IKT og læring i barnehagen

IKT og læring i barnehagen
Studieplan 30 studiepoeng

Høgskolen i Nesna
Godkjent av dekan: 22.5.2008

1 Innledning

I følge Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver "bør barn få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap" . Temaheftet om IKT i barnehagen følger opp rammeplanen og gir motivasjon til hvordan ansatte i barnehagesektoren kan utnytte IKT i det pedagogiske arbeidet.
Studietilbudet IKT og læring i barnehagen bygger på rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og temaheftet IKT i barnehagen. Studiet tar sikte på å gi ansatte kompetanse og innsikt i digitale verktøy og hvordan disse kan utnyttes i pedagogisk arbeid i barnehagen.

2 Mål

Bruk, integrering og utnytting av IKT i lek- og læringssammenhenger i barnehagen er det sentrale målet for studiet. Studentene på studiet skal derfor bli i stand til å utnytte IKT som verktøy i samhandling med barn og i eget arbeid.

2. 1 Læringsmål
Se på de enkelte delemnene.

2.2 Målgruppe
Studiet er et etter- og videreutdanningstilbud rettet mot ansatte i barnehage.

2.3 Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse

3 Innhold

Bruk av digitale verktøy er av stadig større betydning i norske barnehager. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver samt temaheftet om IKT i barnehagen legger fokus på dette, og knytter digitale verktøy til dokumentasjon, i forhold til foreldresamarbeid og den pedagogiske virksomheten i barnehagen.
Digitale ferdigheter er definert som den femte basisferdighet i skolens læreplan og barna møter derfor den digitale hverdag allerede fra første klassetrinn. Det vil dermed gagne barna om de tidlig ser at digitale medier kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap og på den måten blir kjent med digitale medier før de begynner i skolen.
Gjennom studiet skal studenten oppnå digital kompetanse som er i tråd med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver samt temaheftet om IKT i barnehagen. Studiet gir grunnleggende basiskunnskap om datamaskinens oppbygning og virkemåte, internett og datasikkerhet. Videre skal denne kunnskapen anvendes når man går inn på pedagogrollen i forhold til bruk av IKT i lek- og læresituasjoner, bruk av digital læringsplattform som student, som ansatt i barnehage og i forhold til foreldresamarbeid, bruk av digitale verktøy rettet mot den pedagogiske virksomheten i barnehage og analyse av pedagogisk programvare. Studiet vil også se på digital kompetanse i et samfunnsmessig perspektiv.

ITB 101 Innføring i informasjonsteknologi
12 studiepoeng

Læringsmål
- Få grunnleggende kunnskap om datateknologi.
- Få grunnleggende ferdighet i bruk av IKT.
- Kunne bruke IKT som verktøy i eget arbeid.

Innhold
- Datamaskinens oppbygning og virkemåte.
- Konfigurering av utstyr og programvare.
- Operativsystem.
- Nettverk og kommunikasjon.
- Datasikkerhet.
- Bruk av standardprogramvare som tekstbehandlingsverktøy (for eksempel Microsoft Word eller OpenOffice.org Writer) og regneark (for eksempel Microsoft Excel eller OpenOffice.org Calc).

Tidspunkt
Høstsemesteret.

Arbeidskrav
3- 4 obligatoriske innleveringer.

Vurdering
Mappevurdering.

ITB 104 Lek og læring med IKT
12 studiepoeng

Læringsmål
- Utvikle reflekterte holdninger til bruk av IKT i lek og læresituasjoner.
- Få grunnleggende kjennskap til bruk av digitale læringsplattformer både som student, som ansatt i barnehage og i forhold til foreldresamarbeid.
- Få grunnleggende kunnskaper om multimedia.
- Bruke IKT som verktøy i eget arbeid i barnehagen.

Innhold
- IKT og læringsteori.
- IKT og tilpasset opplæring.
- Pedagogrollen i forhold til bruk av IKT i lek- og læresituasjoner.
- Bruk av digital læringsplattform som ressurs for ansatte i barnehagen og i foreldresamarbeid.
- Verktøy rettet mot den pedagogiske virksomheten i barnehage som for eksempel:
- presentasjonsverktøy (Microsoft Powerpoint eller OpenOffice.org Impress)
- ulike typer pedagogisk programvare
- tegneverktøy
- Analyse av pedagogisk programvare.
- Utforming og publisering av nettsider.
- Pedagogisk dokumentasjon ved bruk av lyd, foto og video.
- Barns digitale hverdag (få forståelse for hvordan barn forholder seg til den digitale hverdag).

Tidspunkt
Høst- og vårsemesteret.

Arbeidskrav
3 - 4 obligatoriske innleveringer.

Vurdering
Mappevurdering.

ITB 103 IKT i samfunns- og arbeidsliv
6 studiepoeng

Læringsmål
Få kunnskap om konsekvenser for barn og ungdom, og samfunnet disse er en del av, ved bruk av informasjonsteknologi (IKT).
Få kunnskap om ulike pedagogiske konsekvenser av IKT-bruk blant barn.
Kunne bruke IKT som verktøy i eget arbeid for å nå rammeplanmålet om at "Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap".

Innhold
Digitale fotspor (Personvern, Sikkerhet, Etikk)
Pedagogiske trusler i digitale medier (Påvirkninger fra dataspill, YouTube og andre audiovisuelle stimuli i digitale medier)
IKT som kunnskaps- og samarbeidsverktøy (Kildekritikk, Opphavsrett, Web 2.0)

Tidspunkt
Vårsemesteret.

Arbeidskrav
2 obligatoriske innleveringer.

Vurdering
Mappevurdering.

4 Organisering og arbeidsformer

4.1 Organisering
Studiet er organisert som en halvårsenhet à 30 studiepoeng. Studiet går over 2 semester og er organisert i 3 moduler.
Studiet gjennomføres med 3 samlinger og hver samling er på 3 dager. Den første samlingen vil bli satt opp om høsten og markerer starten på studiet. Samlingene lokaliseres ved høgskolens studiested i Mo i Rana.
Å gjennomføre 30 studiepoeng vil normalt kreve en arbeidsuke på ca 20 timer. For mange er IKT et nytt fagfelt og det vil derfor kunne bety at man må legge ned en ekstra innsats i å lære seg et nytt fag.

4.2 Arbeidsformer
Studiet er nettbasert og benytter høgskolens digitale læringsplattform Moodle. Ved siden av fagenes klasserom får hver student sitt eget rom i Moodle. Her får studenten status som lærer og kan administrere sitt rom. Hensikten er at studenten skal opparbeide kompetanse i det å administrere et klasserom i en digital læringsplattform. I tillegg brukes rommet til innlevering av arbeidskravene for hver enkelt modul. Kommunikasjon mellom faglærer og student foregår via e-post, nyhetsforum, telefon og sanntidskommunikasjon per chat. For de studenter som ønsker det kan det avtales personlig- eller gruppeveiledning på Nesna eller Mo i Rana i løpet av studieåret. Det er opp til den enkelte student å kontakte faglærer for nærmere avtale.

5 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Erfaringsmessig så oppleves samlingene som viktige og nyttige, men om det ikke passer å møte opp så er det mulig å søke om dispensasjon.
Studenten har rett til en veiledning for hvert arbeidskrav som er gitt i de ulike modulene. Forutsetningen her er at studenten har levert arbeidskravet innen den frist som er oppsatt for veiledning på gjeldende arbeidskrav. For mer informasjon omkring arbeidskrav, se de enkelte modulene.

6 Vurdering og eksamen

For hver modul i studiet settes det opp en frist for innlevering av mappe. Mappen skal inneholde de obligatoriske arbeidskravene som er gitt i hver enkelt modul.
Ved mappevurdering brukes det ekstern stikkprøvekontroll og vurderinger foretatt av intern sensor. Det vil i noen tilfeller også være ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier.
Ved mappevurdering benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F. Beste karakter er A, laveste ståkarakter er E. Karakteren F angis ved ikke bestått.
Forøvrig vises det til høgskolens forskrifter for eksamen.