Førskolelærerutdanning bachelor, 4-årig deltid

Førskolelærerutdanning bachelor, 4-årig deltid
Samlet plan obligatorisk del  2006-2010

Høgskolen i Nesna
Godkjent 20.06.2006
Revisjon godkjent 03.07.2008


1 Generell del

1.1 Innledning
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet
Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage og første klassetrinn i grunnskolen. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for arbeid på første til fjerde klassetrinn.

1.2 Deltids førskolelærerutdanning
Deltids førskolelærerutdanning er tuftet på tre læringsarenaer:

Samlinger
Det er lagt opp til ca 5 uker med samlinger i hvert semester

Kontaktbarnehage
Den enkelte student blir knyttet opp mot en kontaktbarnehage, fortrinnsvis i sitt nærmiljø / sin region. Studenten er knyttet til samme kontaktbarnehage gjennom et studieår. Kontaktbarnehagen vil og være praksisbarnehage med unntak for de studenter som har egen arbeidsplass(barnehage) som kontaktbarnehage.

Internett
Internett er en viktig læringsarena som brukes jevnlig gjennom studiet til undervisning, selvstudium, veiledning og informasjon. Det legges og vekt på nettbasert studentsamarbeid i periodene mellom samlingene.

1.3 Studieorganisering med studiemodell
Studiet i førskolelærerutdanningen er temaorganisert. Fagenes plassering på år, er avgjørende for hvilke temaer som ligger i det enkelte år.

1.4 Fagplaner for valgfri del av studiet
Fagplaner for valgfrie fag gis ut særskilt.

1.5 Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med tema- og semesterplaner, eksamensoversikt, plan for praksis og oversikt over samlingene med timefordeling.
Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside.

1.6 Bruk av internett/fjernundervisning
Studentene må ha tilgang til internett, da mye av arbeidet mellom høgskolen og studentene vil foregå digitalt. Dette gir også store muligheter for studentene til å holde kontakt med hverandre over nettet.

1.7 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til læreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen. I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Enkelte kurs med et innhold som ikke blir prøvd til eksamen er også obligatorisk. Praksisopplæring er obligatorisk.
Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister.
Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).
De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte tema - og fagplanene. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).
Kravene til praksis er beskrevet i fagplanen for praksis.

1.8 Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for førskolelærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak fra deler av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for førskolelærerutdanningen. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for.
Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen.
Minoritetsspråklige studenter kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for førskolelærerutdanningen. Fritaket føres på vitnemålet.

1.9 Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen.
Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka).
I fag som går over flere år, settes det krav om at arbeidskrav for det første året må være godkjent for å kunne fortsette i faget det neste året (Jfr. fagplanene i pedagogikk og norsk)
Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen.
Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i håndboka.

1.10 Studentenes medvirkning i utvikling av studiet
"Arbeidsformene legges opp slik at studentene
Deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen..." (Rammeplanen, kap. 2.4)
Dette viser at vurdering av eget studium også er en del av lærerutdanningen.
Høgskolen i Nesna har opprettet ulike fora der studentene trekkes inn i vurderingen av studiet, bl.a.:

Fagutvalgsarbeid
Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser.
Det skal velges fagutvalg for hvert enkelt fag/fagområde. Fagutvalget består av 2-4 studenter og 1-2 lærere. Utvalget dannes innen tre uker etter studiestart.
Faglæreren har ansvar for at fagutvalget opprettes. Fagutvalget er bindeledd mellom faglærer og klasse. Det avholdes møter etter behov. Fagutvalget velger leder og nestleder.

Fagutvalgets oppgaver
Fagutvalget har spesielt ansvar for fortløpende og avsluttende evaluering av studieenheten.
Fagutvalget tar opp saker som gjelder innhold, metoder og samarbeidsformer i undervisningen, fagplaner, semesterplaner.
Fagutvalget fører protokoll fra sine møter. Protokollen leveres studentkullet året etter.
Evt. problemer fagutvalget ikke greier å løse meldes dekan for avdeling for lærerutdanning.
I god tid før avslutning av studieåret skal samtlige fagutvalg for klassen foreta en helhetlig vurdering av studiet det aktuelle året. Studieleder samler resultatene og bearbeider disse med henblikk på videre behandling i avdeling for Utdanning.

Samarbeidsteam
Samarbeidsteamet består av lærerne for den enkelte klassen + de studenttillitsvalgte. I samarbeidsteamet tas blant annet opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet.

Annet evalueringsarbeid
Det skal foretas vurdering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene.
System for kvalitetssikring / studentevaluering
Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.

Evaluering av fag og studier:
Studentens ansvar:
Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Utarbeide rapport / referat fra halvårs- og sluttevaluering i fagene i samarbeid med faglærer.
Studieleders ansvar:
Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til studieleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering av studiet på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret.
Dekanens ansvar:
Uløste saker fra studieleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolestyrets ansvar:
Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.

Prinsipper for vurdering og arbeidsformer i lærerutdanningene
All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Studenten skal også utvikle kompetanse i bruk av IKT i undervisningen.
Dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr også at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer blir vurdert.
Studiet legger også vekt på ulike vurderingsformer som mappevurdering, vurdering av individuelt arbeid og av gruppearbeid. Studentens vurdering av eget og andres arbeid bl.a. i responsgrupper er viktig for å utvikle bevissthet om eget ståsted og egen utvikling.

Temaorganisert undervisning
Formålet med temaundervisning er at temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig belysning. Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Ved å temaorganisere utdanningen, vil helheten og yrkesrettingen komme tydeligere fram.
De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden.

Prosjektarbeid
Formålet med prosjektarbeid er å
- kunne fordype seg innenfor et tverrfaglig temaområde
- få erfaring med å strukturere og gjennomføre et gruppearbeid innen en fastsatt tidsramme, og bidra til at andre får innsikt i og kunnskap om det temaet gruppen har arbeidet med.
- få erfaring i samarbeid og samspill
- kunne vurdere prosjektarbeid som arbeidsform
Det vil gjennom studiet bli stilt økende krav til studentenes prosjektarbeider. Dyktighet i prosjektarbeid vil legge grunnlaget for senere selvstendige utviklingsarbeider.
Prosjektene henter sine problemstillinger fra studieårets sentreringsområde og fagene det aktuelle studieåret. Faglærerne bidrar med erfaringer fra prosjektarbeid og ideer.

Praksis
Praksisopplæring er helt sentral i lærerutdanningene. Det vises til detaljert informasjon om arbeidsformer i praksis i egen plan for praksis.
Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd.

1.11 Veiledning
Løpende veiledning skal derfor inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student.
De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.
Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.
Tiltak for minoritetsspråklige studenter
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 44 pkt. 5)

1.12 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i førskolelærerutdanningen er skikket for førskolelæreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Skikkethetsvurderingen bygger på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna.

1.13 Internasjonalisering
Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend.

1.14 Revisjon av samlet plan / fagplaner
Revisjon av samlet plan / fagplaner gjennomføres hvert år. Den til enhver tid
gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmeside på www.hinesna.no


2 Fagdel

1. studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (10 studiepoeng 1.studieår)
Fag 2 Norsk 15 studiepoeng (10 studiepoeng, 1. studieår.)
Fag 3 Naturfag med miljølære og fysisk fostring 25 studiepoeng
Sentreringsområde: Barn i vekst og utvikling

1. studieår organiseres slik:
Høstsemesteret
- 5 uker undervisningssamlinger
Vårsemesteret
- 5 uker undervisningssamlinger
- 4 uker praksis
- Eksamen i naturfag med miljølære og fysisk fostring

Temaperioder 1. studieår:
Introduksjon til studiet / å være student
Barn og utvikling
Barnehagen som læringsarena
Det utforskende barnet
Det lekende barnet
Prosjekt (utgangspunkt: sentreringsområde )
På tvers av fag/fagområder/tema er:
Trygg trafikk
Barnehagens samfunnsmandat
Samiske emner i samsvar med gjeldende planer og mangfoldet i de samiske områdene
Barn med behov for særskilt hjelp og støtte
Ikt som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring
Likestillings- og kjønnsperspektivet


Pedagogikk 45 studiepoeng
1. studieår, 10 studiepoeng

Rammeplan for førskolelærerutdanningen, s. 19 - 21

Innledning
I fagplanen for pedagogikk er innholdet organisert i hovedemner og delemner som dekker de fem sentrale elementer i førskolelærerens yrkeskompetanse slik de er uttrykt i Rammeplan for førskolelærerutdanning. Hovedemnene og delemnene er valgt med tanke på progresjon i studiet. De fleste hovedemner vil avsluttes innen ett studieår, mens noen emner vil være gjennomgående i hele eller deler av studiet. Eksempelvis vil didaktikk være et gjennomgående tema alle fire årene for å binde sammen elementer fra de øvrige hoved-/ og delemnene slik at studiet oppleves helhetlig og yrkesrettet.

Innhold i pedagogikkfaget:
Sentreringsområde: Barn i vekst og utvikling

Intro til studiet
Å være student
Ulike arbeidsformer og studieteknikk
Møte med studiet
Veiledning
Pedagogikkfagets røtter og vitenskapelige basis
Førskolelæreren og barnehagen
Barnehagen som institusjon
Oppdragelse og sosialisering
Syn på barn
Lov- og styringsverk
Barnehagens historie
Møte med førskolelæreryrket
Førskolelærerkompetanse
Barn i utvikling
Utvikling og utviklingsområder
Teorier om læring
Teorier om utvikling
Pedagogisk- psykologiske tradisjoner om barns utvikling og læring
De minste barna
Barn med spesielle behov
Det spesialpedagogiske arbeidsfeltet i barnehagen
Begrepsavklaringer og lovverk
Hovedprinsipper i dagens hjelpetiltak
Pedagogisk og didaktisk kompetanse knyttet til tiltak for barn med særskilte behov
Lek som spesialpedagogisk virkemiddel
Barnehagen som læringsarena
Pedagogisk arbeid
Didaktikk - innføring i didaktiske grunnbegreper og tenkemåte
Rammeplanen som arbeidsredskap i pedagogisk arbeid
Planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid
Observasjon
Det lekende barnet
Lek og teorier om lek
Lek som fenomen - filosofisk tilnærming til lekens vesen
Teorier om lek - lekens betydning og funksjon for barns utvikling
Lekens plass i barnehagens virksomhet

Organisering og arbeidsformer
Pedagogikkfaget er nært knyttet til praksisfeltet. Måten faget organiseres på og de arbeidsmåter som brukes bør gjøre den enkelte i stand til å bli selvstendig, ta ansvar, samarbeide og utvikle evne til refleksjon. Arbeidsformer innenfor faget vil i stor grad ta utgangspunkt i praktiske undervisningseksempler, praksis og praksiserfaringer der studentene gjennom refleksjoner og problembaserte utfordringer utvikler evnen til å begrunne egne pedagogiske valg på en nyansert og velbegrunnet måte.
Det forutsettes at studentene tar aktivt del i den pedagogiske virksomheten, og at de i løpet av studiet gradvis tar mer og mer ansvar for egen læring. Det er også en forutsetning at studentene kan tilegne seg store deler av faginnholdet og pensum gjennom selvstendig arbeid.
Veiledning inngår som en viktig del av hele den pedagogiske virksomheten i studiet.
Studentene skal få erfaring med varierte arbeids- og undervisningsformer som veksler mellom teoretisk opplæring og praktisk pedagogisk arbeid.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Førskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der kvalifisering forutsetter full studiedeltakelse i samtlige disipliner. Store deler av studiet kan ikke tilegnes gjennom selvstudium, men fordrer at studenten deltar i den organiserte undervisningen og de tilrettelagte studieaktivitetene.
Dette gjelder studieområder i alle de 4 studieårene som:
- Pedagogisk praksis inkludert for- og etterarbeid
- Tverrfaglig temaarbeid
- Tverrfaglig prosjekt
- Arbeidskrav

For at studenten skal kunne fortsette 2. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innenfor fastsatte frister:
- Obligatorisk deltakelse i studentseminar: Godkjent
- Innlevering av et mindre, individuelt skriftlig arbeid: Godkjent
- Praksis i barnehage ( for- og etterarbeid): Bestått
- Gjennomføre tverrfaglig prosjekt i tilknytning til praksis: Bestått
- 1 refleksjonsoppgave knyttet til tema: Godkjent

1.semester: Barn og utvikling.
På bakgrunn av observasjoner i kontaktbarnehagen formulerer studentene en problemstilling med utgangspunkt i tema.
Refleksjonsoppgavene skal ha et omfang på minimum 5 A4-sider med linjeavstand 1,5 i 12 pkt skrift.
Individuell skriftlig semesteroppgave m/ veiledning Godkjent
Semesteroppgaven skal ha et omfang på 10 - 15 A4 sider med linjeavstand 1,5 i 12 pkt skrift. Oppgaven følger "Retningslinjer for skriftlig arbeid".


Norsk 15 studiepoeng
1. studieår 10 studiepoeng
Rammeplanen for førskolelærerutdanningen s. 33-34.

Mål
Gjennom studiet skal studentene skaffe seg kunnskaper om språk, kultur, ulike medier og kommunikasjon. De skal få kunnskaper om språkutvikling og hvordan de skal stimulere språkutvikling hos barn samt utvikle seg som kreative og kvalitetsbevisste kulturformidlere. Norskfaget er lagt til første og andre studieår.

Innhold
- norsk språk muntlig og skriftlig (begge målformer)
- bruk av IKT
- kort innføring i grammatikk med vekt på fonologi
- kunnskap om barns språkutvikling og språkstimulering
- skriftspråkstimulering og grunnleggende lese- og skriveopplæring
- kjennskap til norsk som andrespråk for språklige minoriteter
- kunne gjenkjenne ulike språk- og talevansker hos barn
- kjennskap til ulike sjangere innen barnelitteratur, her under sammensatte tekster og tekster fra minoritetskulturer
- analysere, vurdere og formidle barnelitteratur
- kjennskap til barnekulturens uttrykksformer

Obligatorisk deltaking
- delta i gruppearbeid og framlegging
- praksisforberedelse og praksisoppsummering
- tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
Hva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplaner og timeplaner.

Arbeidskrav
- innlevering av et individuelt arbeid (fortelling for barn). Arbeidet skal være prosessorientert med respons fra minst en medstudent (se Opplæringsboka)
- skriftlig oppgave knyttet til språkutvikling (se Opplæringsboka)
- skriftlig oppgave knyttet til litteratur (se Opplæringsboka)
Minst ett av arbeidskravene må skrives på sidemålet.
Litteraturpensum blir satt opp i samråd med studentene.

Eksamen
6 timers skoleeksamen. For å kunne gå opp til eksamen, må studentene ha fått godkjent alle arbeidskravene innen 4 uker før eksamen.


Fysisk fostring og Naturfag med miljølære 25 studiepoeng.
1. studieår, 25 studiepoeng
Rammeplan s. 25, 31-32
Begge fag vektes likt.

Innhold
Introduksjon til studiet (0,5 stp)
Orientering om natur- og miljøfag og fysisk fostring. Fagplan, med vekt på felles eksamen. Samhandling med foreldre/foresatte og personalet i barnehagen.

Det utforskende barnet (7 stp)
Friluftsliv og uteaktiviteter. Fysisk aktivitet, natur og miljø. Planter og dyr i nærmiljø. Fysisk verdensbilde, astronomi, årstider med vær og klima. Eksperimentell lek med luft og vann. Hjerte - og lungeredning (HLR). Økologi og miljølære.

Barn og utvikling (8 stp)
Det utvidete helsebegrepet. Kropp, helse og ernæring, sanser og motorikk, observasjon. Lyd og lys. Grunnleggende anatomi og fysiologi med forebyggende helsearbeid.

Det lekende barnet (5,5 stp)
Uteområdet. Observasjon og eksperimentell lek som erfaringslæring. Planlegging, tilrettelegging og evaluering av lekemiljøer. Stimulere nysgjerrighet, oppdagerglede og begrepsutvikling. Skapende aktiviteter med dans og lek med naturmaterialer.

Barnehagen som læringsarena (2 stp)
Overgang barnehage/skole. Teknologiens betydning for små barn i samfunnet.

Prosjekt (2 stp)
Tverrfaglig prosjekt i samarbeid med norsk og pedagogikk. Prosjektet skal bygge på praksis.

Organisering og arbeidsformer
Eksperimentell lek, observasjon. Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Praktiske aktiviteter, tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Feltarbeid, ekskursjoner og ski/vinteraktiviteter. Gruppearbeid, laboratorieøvelser og prosjekt. Praksis med for- og etterarbeid.

Arbeidskrav
Artsprøve i høstsemesteret med rett svar på 75 % av artene på prøven. Godkjent prøve i HLR. Refleksjonsnotat og prosjektarbeid med godkjent resultat.

Eksamen
Individuell skriftlig eksamen (15 sp) på 6 timer. Ingen hjelpemidler er tillatt.
Praktisk-metodisk gruppeeksamen (10 sp).
Eksamen gjennomføres ved at gruppen planlegger og gjennomfører et undervisningsopplegg på tildelt uteområde. I gjennomføringen inngår også en muntlig prøve tilknyttet den praktiske eksamensgjennomføringen. Den praktiske gjennomføringen og den muntlige prøven vektes i forholdet 3 : 1. Kun den endelige karakteren oppgis.
Studenten trekker eksamensoppgave og gruppe i samme trekning. Trekning skjer 24 timer før gjennomføring.
Gruppene skal til vanlig bestå av 3 eller 4 studenter. Medstudenter fungerer som aktører i gjennomføringen.
Gruppen skal ha felles karakter. Avsluttende karakter gis der skriftlig eksamen og gruppeeksamen vektes i forholdet: 3 : 2.


2. studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (10 studiepoeng, 2. studieår)
Fag 2 Norsk 15 studiepoeng (5 studiepoeng, 2. studieår)
Fag 3 Matematikk (10 studiepoeng)
Fag 4 Drama, forming, musikk ( DFM) (30 studiepoeng 20 studiepoeng, 2.studieår)
Sentreringsområde: Barn, barnehagen og kreativitet

2. studieår organiseres slik:

Høstsemesteret
- 4 uker undervisningssamlinger
- 2 uker 1. klassepraksis
Vårsemesteret
- 4 uker undervisningssamlinger
- 4 uker praksis

Temaperioder 2. studieår:
- Barn og utvikling - det yngste skolebarnet
- 0 - 3 åringen
- Det skapende og utforskende barnet
- Barn og kultur

Annet
- Barn med behov for særskilt hjelp og støtte
- Overgangen fra barnehage til skole og opplæring i det første året i grunnskolen
- Samiske emner i samsvar med gjeldende planer og mangfold i de samiske områdene
- Tilpasset opplæring i barnehage og det første året i grunnskolen
- Likestillings - og kjønnsperspektivet
- IKT som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring

Pedagogikk 45 studiepoeng
2. studieår, 10 poeng

Innhold
Sentreringsområde: Barnehagen, barn og kreativitet

Barn i utvikling
- Sosial utvikling 
- Samspillsperspektiv på barns utvikling
- Økologisk perspektiv på utvikling
- Relasjonsteori
- Systemteori
- Gruppeteori
Barn med spesielle behov
- Ulike former for funksjonshemninger
- Den estetiske dimensjonen i et spesialpedagogisk perspektiv
Barnehagen som kulturformidler
- Kultur og oppdragelse
- Barnekultur og lek
Pedagogisk arbeid
- Didaktisk planlegging; planleggingsmodeller, periode- og årsplanlegging
- Pedagogisk grunnsyn
- Didaktisk tenking og refleksjon
Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet
- Lovgrunnlag, læreplan og intensjoner
- Overgangen barnehage - skole
- Småskoletrinnets egenart
- Lek og læring i småskolen
- Læringsmiljø og virksomhet
- Skolefritidsordningen

Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogisk teori og praksis 1. studieår

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
- Pedagogisk praksis i barnehage og 1. klasse(for- og etterarbeid)
- Tverrfaglig temaarbeid
- Tverrfaglig prosjektarbeid

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette i 3. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innen fastsatte frister:
- Obligatorisk studentseminar Godkjent
- Praksis i barnehage (for- og etterarbeid) Bestått
- Praksis i 1. klasse (for- og etterarbeid) Bestått
- Gjennomført tverrfaglig prosjekt knyttet til praksis Bestått
- 1 refleksjonsoppgaver knyttet til tema Bestått
- 3.semester: Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet - studentseminar
- 4.semester: Barnehagen som kulturformidler - prosjekt
På bakgrunn av observasjoner i kontaktbarnehagen /skolen formulerer studentene en problemstilling med utgangspunkt i tema.
Refleksjonsoppgavene skal ha et omfang på minimum 5 A4-sider med linjeavstand 1,5 i 12 pkt skrift.

Deleksamen
- Individuell skriftlig deleksamen 6 t 4. semester Karakter
Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen, Lov om barnehager

Norsk 15 studiepoeng
2. studieår 5 studiepoeng

Mål
Gjennom studiet skal studentene skaffe seg kunnskaper om språk, kultur, ulike medier og kommunikasjon. De skal få kunnskaper om språkutvikling og hvordan de skal stimulere språkutvikling hos barn samt utvikle seg som kreative og kvalitetsbevisste kulturformidlere. Norskfaget er lagt til første og andre studieår.

Innhold
- norsk språk muntlig og skriftlig (begge målformer)
- bruk av IKT
- kort innføring i grammatikk med vekt på fonologi
- kunnskap om barns språkutvikling og språkstimulering
- skriftspråkstimulering og grunnleggende lese- og skriveopplæring
- kjennskap til norsk som andrespråk for språklige minoriteter
- kunne gjenkjenne ulike språk- og talevansker hos barn
- kjennskap til ulike sjangere innen barnelitteratur, her under sammensatte tekster og tekster fra minoritetskulturer
- analysere, vurdere og formidle barnelitteratur
- kjennskap til barnekulturens uttrykksformer

Obligatorisk deltaking
- delta i gruppearbeid og framlegging
- praksisforberedelse og praksisoppsummering
- tverrfaglige tema- og prosjektarbeid
Hva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplaner og timeplaner.

Arbeidskrav
- innlevering av et individuelt arbeid (fortelling for barn). Arbeidet skal være prosessorientert med respons fra minst en medstudent (se Opplæringsboka)
- skriftlig oppgave knyttet til språkutvikling (se Opplæringsboka)
- skriftlig oppgave knyttet til litteratur (se Opplæringsboka)
Minst ett av arbeidskravene må skrives på sidemålet.
Litteraturpensum blir satt opp i samråd med studentene.

Eksamen
6 timers skoleeksamen. For å kunne gå opp til eksamen, må studentene ha fått godkjent alle arbeidskravene innen 4 uker før eksamen.

Drama, forming og musikk 30 studiepoeng
2. studieår, 20 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanning s. 22,23 og 30
De tre fagene vektes likt.

Innhold
Barn og utvikling
Barns spillkompetanse. Sammenhengen mellom lek, drama og teater. Barns tegneutvikling. Barns utvikling i lek med tredimensjonale materialer. Barns musikalske kompetanse. Musikk i kommunikasjon og samhandling.

Det yngste skolebarnet
Dramaforløp som metode. Barn og teater. Kunst og håndverk i skolen-KL-06, lese og skriveopplæring på estetisk grunn. Barn og den profesjonelle billedkunsten.. IKT. Barneboken. Musikk i språkutvikling. Sosial handlingskompetanse med musikalsk aktivitet. Arbeidsmåter i KL-06: musisere, danse, komponere og lytte.

0 - 3 år, de minste barna
Spill gjennom figur og objekter. Visuell sanseerfaring. Fin - motorisk utvikling, små barn og visuell estetisk opplevelse, rommet som visuell estetisk erfaring. Musikk, dans og bevegelse. Babyrytmikk.
Det utforskende og skapende barnet
Dramatisk utrykk som kommunikasjon. Lek og kreativitet. "Jeg er en annen": å forske på andre gjennom rollearbeid. Begreps- og symbolutvikling. Reggio Emilia- inspirerte arbeidsprosesser.. Pedagogisk dokumentasjon. Narrativet i skapende prosesser. Kreativitet. Skapende aktivitet i musikkfaget; komposisjon, improvisasjon og lydforming.

Fagspesifikke emner:
De faglige verktøykassene innen de ulike fagene består av:

Drama:
Grunnelementer og virkemidler i dramatisk spill
Kropp og stemme som uttrykksmidler.
Improvisasjon
Arbeid med figurteater
Muntlig formidling

Forming:
Grunnleggende teknikker i farge, form og komposisjon.
Grunnleggende teknikker i plastiske materialer
Tilrettelegging av formingsfaglige aktiviteter i barnehagen
Bruksform
Utstillingsteknikk

Musikk:
Grunnleggende musikkteori
Musikalsk egenutvikling, musisering, samspill.
Tilrettelegging av musikalske aktiviteter.
Instrumentkunnskap.
Skapende og gjenskapende elementer i musikkfaget
Innføring i akkompagnementspill.
Dans og bevegelse
Repertoarkunnskap; sanger, sangleker, rim og regler

Organisering og arbeidsformer
Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Det skal gjennomføres to tverrfaglige estetiske uttrykk: ”0-3- åringen” og et ”dfm-uteprosjekt”. Disse skal ha en utøvende form og har som mål å lære studenten formidling av estetisk opplevelse i form av forestilling, konsert og utstilling.

Obligatorisk deltaking
Tverrfaglige prosjektarbeid, praktisk fagspesifikt arbeid. Praksis inkludert for- og etterarbeid.

Arbeidskrav
Tverrfaglig:
Deltaking på de tre tverrfaglige prosjektene. Maksimum 20 % fravær.

Fagspesifikke arbeidskrav/forming:
6 øvingsoppgaver som vurderes som bestått/ikke bestått senest 3 uker før praktisk eksamen.
Det skal skrives en logg/refleksjon (1 side per oppgave) til hver øvingsoppgave.
Skriftlig fagspesifikk semesteroppgave (3 sider). Semesteroppgaven vurderes som bestått/ikke bestått. 

Fagspesifikke arbeidskrav/drama:
Dramalogg
Fagspesifikk semesteroppgave (3 sider)
Fagspesifikke arbeidskrav/musikk:
Musikklogg
Fagspesifikk semesteroppgave (3 sider)


Matematikk 10 studiepoeng
2. studieår, 10 studiepoeng
Rammeplanen s. 28

Innhold
Tema 1: Barn og utvikling - det yngste skolebarnet
Språkets betydning for læring, utvikling og kommunisering av matematikk
Lek som metode for læring av matematikk.
Læringspsykologi.
Erfaringens betydning for læring av matematikk
Telleramsen
Mengdebegrepet som grunnlag for tallene
Det ordinale og det kardinale tallbegrepet
Glimt fra talltegnenes historie
Tallsystemer og posisjonssystem
Barn og de fire regningsartene og barns algoritmer knyttet til regningsartene.
Praktisk tallforståelse knyttet til penger, tid, geometriske figurer, temperatur og vekt; enheter, måling, avlesning av skalaer
Begynneropplæringen i matematikk

Tema 3: Det skapende og utforskende barnet
Klassifisering og sortering
Lek med former i planet og rommet
Lengde, areal og volum
Mosaikkmønstre
Puslespill (f. eks. Tangram)
Symmetri
Strategier for å løse problemer.
Strategispill: Kortspill, brettspill, terningspill osv.
Kombinatoriske problemer. Sannsynlighet

Organisering og arbeidsformer
Organisering
Studiet organiseres med varierte arbeidsformer som omfatter forelesninger, prosjektarbeid og praksis. Det er aktuelt både med individuelt arbeid og gruppearbeid. Det legges vekt på tverrfaglighet.

Arbeidsformer
Forelesning
Gruppearbeid
Tverrfaglig prosjektarbeid med veiledning
Utarbeidelse av studentmapper

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Det er obligatorisk deltaking i det tverrfaglige prosjektarbeidet.
Praksis i faget inngår i den øvrige praksis ved høgskolen.

Arbeidskrav
Kurset vurderes med utgangspunkt i mappevurdering.
Hver student skal ha en studiemappe. Denne skal være elektronisk og forutsetter at de obligatoriske arbeidene leveres som en tekstfil. Dersom ikke annet oppgis, skal tekstfilen være i Word-format.
Mappen skal inneholde to obligatoriske oppgaver. Den ene oppgaven skal skrives med utgangspunkt i erfaringer fra praksis. Innholdet i oppgaven skal knyttes til forskjellige delemner i studiet og i tillegg inneholde komponenter som forteller hvordan voksne tilrettelegger for barns utvikling av matematikk gjennom lek og aktivitet.

Vurdering
For å få framstille seg til avsluttende eksamen kreves at skriftlig studiemappe for faget er godkjent. Vurdering gis på grunnlag av en individuell avsluttende muntlig eksamen som vurderes av ekstern sensor. Eksamen vil ta utgangspunkt i studiemappen. Det vil bli gitt egen karakter i faget.


3. studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (10 studiepoeng, 3. studieår )
Fag 2 Drama,forming, musikk ( DFM) 30 studiepoeng (10 studiepoeng, 3.studieår)
Fag 3 Kristendoms-,religions- og livssynskunnskap ( KRL) (11 studiepoeng)
Fag 4 Samfunnsfag (14 studiepoeng)

Sentreringsområdet: Barnet og barnehagen i samfunnet

3. studieår organiseres slik:

Høstsemesteret
- 4 uker undervisningssamlinger
Vårsemesteret
- 4 uker undervisningssamlinger
- 5 uker praksis

Temaperioder 3. studieår:
- Barn og utvikling
- Den flerkulturelle barnehagen
- Barndom, identitet og sosialisering
- Barnehagen som organisasjon

Annet
Samarbeid med foreldre/foresatte og ulike instanser med ansvar for barns oppvekstsmiljø
Førskolelæreren som leder, veileder og samarbeidspartner
Mobbing og barn i sorg og krise
Det flerkulturelle og det internasjonale perspektiv
Likestillings- og kjønnsperspektivet
Tilpasset opplæring i barnehage
IKT som hjelpemiddel for organisering , kommunikasjon , lek og læring
Forvaltningslov
Prosjekt
Prosjekt 3. studieår knyttes til praksis og fagene pedagogikk, samfunnsfag og KRL. Prosjektet skal bruke problembasert læring som metode.

Pedagogikk 45 studiepoeng
3. studieår, 10 studiepoeng
Sentreringsområde: Barnet og barnehagen i samfunnet

Innhold
Barndom, identitet og sosialisering (2 stp)
Barnehagen og samfunnet
Ulike perspektiver på kultur, oppdragelse og sosialisering
Familiens funksjon i sosialiseringsprosessen
Barnehage, skole og nærmiljø i sosialiseringsprosessen
Sosial kompetanse
Likestillingsarbeid i barnehagen
Mobbing i barnehagen

Barnehagen som organisasjon (3 stp)
Barnehagens verdigrunnlag
Barnehagens kultur og arbeidsmåte
Barnehagen i endring
Relasjoner i barnehagen
Foreldresamarbeid
Samarbeid med andre instanser
Yrkesetikk og etiske konflikter

Den flerkulturelle barnehagen  (2 stp)
Barnehagen i samfunnet
Ulike perspektiver på kultur, oppdragelse og sosialisering
Flerkulturell forståelse og tilrettelegging i barnehagen

Barn og utvikling (2 stp)
Barn med spesielle behov
Tilrettelegging av spesialpedagogiske tiltak
Forebyggende arbeid
Individuelle læreplaner
Tverretatlig samarbeid med hjelpeapparatet
Barn i sorg og krise

Pedagogisk arbeid (1 stp)
Årsplanlegging
Planlegging, forebygging og tiltak i en inkluderende barnehage

Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogisk teori og praksis 1. studieår

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
- deltaking i gruppearbeid og framlegging
- praksis inkludert forberedelse og etterarbeid
- tverrfaglig prosjektarbeid i tilknytning til praksis
- tverrfaglige temaarbeid
Hva som er obligatorisk vil gå fram av årsplanen.

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette i 4. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innen fastsatte frister:
- Deltakelse i studentseminar. Godkjent
- Praksis i barnehage (for- og etterarbeid). Vurderes til bestått/ikke bestått
- Gjennomført tverrfaglig prosjekt i tilknytning til praksis. Vurderes til bestått/ikke bestått
- 1 refleksjonsoppgave knyttet til tema Barndom, identitet og sosialisering. Vurderes til bestått/ikke bestått
- 1 refleksjonsoppgave knyttet til tema Den flerkulturelle barnehagen. Vurderes til bestått/ikke bestått
- Individuell skriftlig semesteroppgave. Vurderes til bestått/ikke bestått.

Drama, forming og musikk 30 studiepoeng
3. studieår, 10 studiepoeng

Innhold
Den flerkulturelle barnehagen
Dramatiske uttrykksformer i vår kultur
Visuelle kulturuttrykk
Ulike musikktradisjoner
Utstilling av arbeidskrav (øvelsesoppgaver) i forming

Organisering og arbeidsformer
Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Praktisk prøveeksamen. Tverrfaglig (dfm) semesteroppgave (6-8) sider.

Obligatorisk deltaking
Tverrfaglige prosjektarbeid, praktisk fagspesifikt arbeid. Praksis for og etterarbeid. Tverrfaglig prøveeksamen.

Arbeidskrav
Utstilling av arbeidskrav (øvelsesoppgaver) knyttet til formingsfaget. Praktisk prøveeksamen. Skriftlig tverrfaglig (dfm) semesteroppgave (6-8 sider). Maksimum 20% fravær.

Eksamen
Praktisk og skriftlig eksamen vektes 60 % og 40 % og vurderes med bokstavkarakter
Praktisk eksamen (60 %)
Praktisk eksamen gjennomføres som gruppeeksamen med mulighet for individuell vurdering. Oppgaven er tverrfaglig. En kort muntlig eksaminasjon vil etterfølge framleggene. Eksamensgruppene dannes ved loddtrekning. Studentene har 3 dager til rådighet fra utlevering av oppgaven til gjennomføring av eksamen.
Skriftlig eksamen (40 %)
Individuell skriftlig eksamen består av en hjemmeoppgave innenfor tverrfaglige og faglige emner. Studentene har 3 dager til rådighet.

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 11 studiepoeng
3. studieår, 11 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanning s. 26, 27

Mål
KRL-faget skal gi studentene kunnskap om så vel norsk kultur og tradisjon, som den flerkulturelle virkeligheten samfunnet er preget av i dag. Faget skal gi studentene innsikt i ulike religioner og livssyn, og utvikle forståelse og respekt for et religiøst og livssynsmessig mangfold. Faget legger også vekt på etikk, og studentene skal få øvelse i å drøfte etiske utfordringer. De skal også tilegne seg innsikt i barns etiske og moralske utvikling og livstolkning. Faget har et særskilt ansvar for å arbeide med barnehagens og skolens verdigrunnlag, førskolelærerrollen, yrkesetikk og oppdrageransvaret. Faget skal bidra til studentenes personlige vekst og refleksjon over egen verdiforankring og praksis. I faget KRL står kultur- og verdiformidling sentralt. Faget skal fremme toleranse og fredelig sameksistens i et samfunn preget av etnisk, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold.

Innhold
Tema 1: Barn og utvikling
- Barns religiøse utvikling
- Barns forutsetninger, forestillinger og spørsmål i møte med religion og livssyn
- Reflektere over etiske grunnlagsspørsmål, etiske modeller og kunne bruke etisk analyse
- Barns etiske og moralske utvikling

Tema 2: Den flerkulturelle barnehagen
Kristendom
- Sentrale fortellinger i Bibelen, med vekt på Jesu liv og virke
- Sentrale elementer i kristen troslære: gudsbilde, menneskesyn, skapelse, frelse og kirke
- Kristne høytider og ritualer
- Kristen kultur lokalt og nasjonalt
Religioner og livssyn
- Grunnleggende religionskunnskap
- Religions- og livssynsmangfoldet i verden og i Norge
- Hovedtrekk ved noen religioner og livssyn, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, ritualer, familie- og hverdagsliv

Tema 3: Barndom, identitet og sosialisering
- Religion og livssyn innenfor en helhetlig personlighetsutvikling
- Religioners og livssyns betydning for identitet og tilhørighet

Tema 4: Barnehagen som organisasjon
- Forholdet mellom formidling og forkynnelse, og kritisk bruk av læremidler som formidler religiøst og livssynsmessig innhold
- Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i Lov om barnehager, Rammeplan for førskoleutdanningen og læreplan i KRL for grunnskolen
- Barnehagens verdigrunnlag og formidling av verdier og holdninger i barnehagen
- Yrkesetikk og profesjonalitet

Fagdidaktikk                                                                                                                                                                  
 Fagdidaktikken er et vesentlig element i faget. Forholdet mellom formidling og forkynnelse blir nøye drøftet og diskutert, og en kritisk bruk av læremidler som formidler religiøst og livssynsmessig innhold blir vektlagt. Gjennom et fagdidaktisk perspektiv skal faget ruste studentene til å arbeide i den flerkulturelle barnehagen, samt møte barna i deres dialog og identitetsutvikling.

- Tverrfaglig prosjekt
- Praksis i tredje studieår sammen med samfunnsfag og pedagogikk

Organisering og arbeidsformer
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er et sammensatt fag som består av fire temaer. Det er et mål å sikre god sammenheng mellom de ulike emnene i faget, og i vareta et tverrfaglig perspektiv. Arbeidsformene i studiet vil variere og tilrettelegges i forhold til mål, tema og fagstoff. Foruten forelesninger vil det legges vekt på dialog i klassen, gruppearbeid og gruppediskusjoner. Deler av undervisningen, blant annet innlevering og veiledning av studentenes arbeidskrav, vil foregå på nettbaserte klasserom (Moodle). Studentene skal få øvelse i å samtale om etiske, moralske og religiøse problemstillinger. Arbeidsformene skal være relevante i forhold til førskolepedagogisk arbeid, og studentene skal få trening i å utarbeide pedagogiske opplegg, aktiviteter og lek innen kristendoms-, religions og livssynskunnskap i barnehagen. Det er også viktig at studentene får innsikt i barnehagens kulturelle mangfold og øvelse i å møte spontane og vanskelige situasjoner som oppstår i barnehagen. Deler av studiet vil være tverrfaglig og temabasert med andre fag som er inne samme studieår.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
For å gå opp til avsluttende eksamen må studentene ha deltatt i den delen av undervisningen som er obligatorisk, og fått godkjent arbeidskravene i faget.

Obligatorisk deltaking:
- Prosjektarbeid
- Tverrfaglig temaarbeid
- Praksis inkludert for- og etterarbeid av praksis
- Muntlige studentframlegg
- Gjesteforelesninger
Arbeidskrav
- Skriftlig oppgave over valgt tema knyttet til barnehagen. Oppgaven kan skrives individuelt (4-6 sider), eller som en gruppeoppgave (6-8 sider). Problemstilling skal godkjennes av faglærer i forkant. Oppgaven vurderes som bestått/ikke bestått.
- Praksisrapport: Rapport knyttet til praksis i barnehagen med utgangspunkt i fokus for praksis og praksisoppgavene. Rapporten skal være skrevet i et didaktisk perspektiv, og skal ta utgangspunkt i de fem didaktiske oppleggene studenten har hatt ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere. Omfanget av rapporten er på 12-15 sider og den skal følge retningslinjer for skriftlig arbeid. Praksisrapporten vurderes som bestått/ikke bestått.

Eksamen
Individuell skriftlig skoleeksamen. 6 timer. Eksamen teller 100% og vurderes med gradert karakter. A-E for bestått, og F for ikke bestått.
Tillatte hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen og Bibelen.

Samfunnsfag (14 studiepoeng)
Rammeplanen s. 35-36

Mål
Samfunnsfag skal gi studentene grunnleggende kunnskap om barns oppvekst og om barnehagen som arena for barns sosialisering. Evnen til å analysere, reflektere og vurdere handlinger, roller, sosiale og kulturelle normer og verdier er sentralt i faget. Samfunnsfag skal bidra til at studentene skal kunne vurdere egen yrkesrolle i forhold til barnehagens verdigrunnlag - likeverd, likestilling, toleranse, åndsfrihet og bærekraftig utvikling. Faget skal også bidra til at studentene skal kunne lede det pedagogiske arbeidet i barnhagen, ivareta barns behov for omsorg og læring i tråd med lover og forskrifter og i samarbeid med foreldre og andre aktører.  

Innhold
Barndom, identitet og sosialisering, 6 studiepoeng
- Innføring i samfunnsvitenskapelige grunnbegreper, teorier og perspektiver
- Sosial ulikhet, kjønnsforskjeller og likestilling
- Velferdsstatens utvikling
- Ulike teorier om sosialisering og identitet
- Historisk perspektiver på barn og barndom som livsfase
- Ulike perspektiver på familien/endring i familiens struktur og funksjon
- Barns rettigheter i Norge, lovverk og internasjonale konvensjoner
- Barn og moderne medier

Den flerkulturelle barnehagen, 2 studiepoeng
- Flerkulturelle samfunn

Barnehagen som organisasjon, 4 studiepoeng
- Barnehagen i det politisk-administrative system
- Organisasjonsteori
- Organisasjonskultur
- Utviklingsarbeid i barnehagen
- Ledelse og lederoppgaver
- Førskolelærerrollen i forhold til foreldre, barnehagens eier og samarbeidspartnere utenfor barnehagen og i nærmiljøet.
- Brukermedvirkning og barns innflytelse.
- Tverretatlig samarbeid

Pedagogisk arbeid, 1 studiepoeng
- Didaktikk/pedagogiske opplegg i samfunnsfag

Barns utvikling, 1 studiepoeng
- Forebyggende barnevern
- Rettigheter som gjelder barn med spesielle behov

Organisering og arbeidsformer
Samfunnsfag i førskolelærerutdanningen studerer barnet i samfunnet og barnehagen som samfunnsinstitusjon. Arbeidsformene i faget vil variere i forhold til tema og fagstoff. Studentene skal få trening i å forstå og analysere barnehagen som organisasjon og hvordan ulike kulturer og tenkemåter påvirker barn og voksne i barnehagen og hvordan barnehagen igjen påvirkes av individene i barnehagen, de nærmeste omgivelsene og samfunnet forøvrig. Studenten skal bli i stand til å vurdere egen yrkesrolle og forholdet mellom yrkesrolle og egen person. Arbeidsformene vil være forelesning/undervisning, dialog i klassen, arbeid i gruppe, individuelt arbeid, muntlig og skriftlig, samt veiledning av faglærer og praksisveileder. Deler av undervisningen, bl.a. innlevering og veiledning av studentenes arbeidskrav, vil foregå i klasserom på nett (Moodle). Deler av faget kan være tverrfaglig med andre fag som er inne i samme studieår.

Obligatorisk deltaking
- Gruppearbeid og øvelser
- Klasseromsdialoger
- Praksis inkludert for- og etterarbeid
- Muntlige studentframlegg

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne gå opp til eksamen må følgende arbeidskrav være gjennomført og bestått:
- Drøftings- el. refleksjonsnotat knyttet til tema Barndom, identitet og sosialisering. Oppgaven er et gruppearbeid. Omfang 4-5 sider.
- Drøftings- el. refleksjonsnotat knyttet til barnehagen som organisasjon. Oppgaven er et gruppearbeid. Omfang 4-5 sider.
- Muntlig innlegg knyttet til et personlig valgt tema.
- Praksisrapport. Se plan for praksis.
- Prosjektoppgave (individuell) om utvalgte sider ved barnehagen. Studenten velger selv tema. Omfang ca 10 sider. Problemstilling og oppgaveskisse skal godkjennes av faglærer. I løpet av samlingene vil det bli lagt inn obligatorisk veiledning i forbindelse med oppgaven. Prosjektoppgaven vurderes med karakter.

Vurdering
For å fremstille seg til avsluttende vurdering må studenten ha:
- Gjennomført og bestått alle arbeidskrav
- Tilfredsstillende obligatorisk fremmøte. Deltatt på obligatorisk undervisning/praksis.
- Innlevert og bestått prosjektoppgaven

Avsluttende vurdering:
Avsluttende vurdering gjøres på grunnlag av:
- Prosjektoppgave
- En individuell 6 timers skriftlig eksamen
Prosjektoppgave vurderes med karakter av intern sensor (faglærer). Skriftlig eksamen vurderes med karakter av intern og ekstern sensor.
Studenten får en samles vurdering hvor prosjektoppgaven vektes med 40 prosent og skriftlig eksamen med 60 prosent.
Samlet vurdering uttrykkes i en karakter etter en karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

4. studieår - oversikt over året
Fag 1 pedagogikk 45 studiepoeng (15 studiepoeng 4. studieår)
Fag 2 Fordypningsfag 30 studiepoeng

Sentreringsområde: Ledelse og samarbeid

Tema som studieåret er delt inn i:
- Den profesjonelle førskolelæreren
- Barnehagen som organisasjon
- Ledelse i barnehagen
- Utviklings- og endringsarbeid
- Fagoppgave
- Pedagogisk arbeid i barnehagen

Annet:
- Dokumentasjon
- Personalledelse og personalmotivasjon

Emner på tvers av fag og fagområder:
- Erfaringsseminar
- Seksuelle overgrep

Pedagogikk 45 studiepoeng
4. studieår, 15 studiepoeng

Sentreringstema: Ledelse og samarbeid

Innhold

Fagoppgave (5 stp)
- Innføring i vitenskapsteori
- Innføring i vitenskapelig metode
- Ulike metoder, datainnsamling, analyse og tolking
- Planlegging og gjennomføring av FoU-arbeid
- Rapportskriving og formidling
Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- ha innsikt og kunnskaper som gir grunnlag for å gjennomføre undersøkelser, datainnsamling og rapportering av samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet opp mot arbeid i barnehagen.

Den profesjonelle førskolelæreren (1 stp)
- Førskolelærerkompetanse
- Barns rettigheter
- Relasjoner
- Etiske konflikter

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- ha innsikt i og forståelse for barnehagens samfunnsmessige betydning for barn
- være bevisst førskolelærerens ansvar for å kommunisere sin kunnskap, drive barnehageutvikling og barnehagekritikk
- ha innsikt i hvilke forpliktelser førskolelærer har i forhold til
  lov for barnehager med forskrifter

Barnehagen som organisasjon (2stp)
- Barnehagens kultur og arbeidsmåte
- Organisasjonsteori
- Organisasjonsutvikling
- Evaluering av barnehagevirksomheten

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- kunne analysere og vurdere barnehagen som organisasjon ut fra ulike perspektiver
- ha kunnskap og forståelse av barnehagen som samfunnsinstitusjon

Ledelse i barnehagen (4 stp)
- Perspektiver på ledelse
- Teorier om ledelse
- Ledelsesstrategier
- Personalutvikling
- Kommunikasjon og konfliktløsning
- Teamutvikling
- Pedagogisk veiledning
- Styring og forvaltning

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- utvikle kunnskaper om og innsikt i pedagogisk ledelse i barnehagen
- ha kunnskap og innsikt i betydningen av å være en tydelig leder for barn og personalet
- ha kunnskap om og innsikt i konflikthåndtering og de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner

Utviklings- og endringsarbeid (2 stp)
- Barnehagen i utvikling
- Kvalitet i barnehagen
- Endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- være i stand til å analysere utviklings-/ læringsmiljøet og planlegge tiltak for endring og utvikling i barnehagen
- ha kunnskaper og innsikt i metoder for datainnsamling, og kunne bruke dette som grunnlag for endring og utvikling av barnehagens pedagogiske innhold

Pedagogisk arbeid i barnehagen (1 stp)
- Læreplanteori
- Læreplaner som styringsredskap
- Styring av planprosesser
- Virksomhetsplanlegging

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- kunne analysere og utvikle læreplaner på ulike nivåer
- organisere barnehagedagen i tråd med rammeplan for barnehagen

Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogisk teori og praksis 1. studieår.

Studietur
I fjerde studieår kan det gjennomføres en faglig studietur. Faglærer veileder under forberedelsen og etterarbeidet av studieturen. Faglærer skal også godkjenne det faglige innholdet sammen med studieleder. Det stilles krav om rapportering av innholdet i studieturen. Faglærer skal i samarbeid med fagutvalget og studieleder avgjøre formen og innholdet i rapporteringen. De studenter som av ulike årsaker ikke deltar på studieturen skal utarbeide og levere en fagoppgave i samme tidsrom som studieturen gjennomføres tilknyttet tema som studieturen søker å belyse.

Fagoppgaven
Fagoppgaven legges til 7. semester og svarer til 5 studiepoeng. Den omfatter et større selvstendig arbeid der studenten tilegner seg en spesiell innsikt i temaet: Den profesjonelle førskolelæreren. Oppgaven skal gi erfaringer og øvelse i bruk av vitenskapelige metoder. Oppgaven skal inneholde både en teoretisk, en metodisk og en drøftingsdel. Arbeidet med oppgaven omfatter valg av problemstilling, planlegging, gjennomføring og analyse av en egendefinert undersøkelse i praksisfeltet. Emnet og problemstilling som velges skal være knyttet til pedagogisk virksomhet i barnehagen, og skal være godkjent av faglærer etter nærmere utarbeidete kriterier. Studenten veiledes i forbindelse med arbeidet i forhold til emnevalg, problemformulering, planlegging, metodevalg og disposisjon. (endres)
Arbeidet skal resultere i et skriftlig produkt (fagoppgaven) som redegjør for, diskuterer og presiserer problemstillingen, teoretiske og metodiske overveielser og konklusjoner. Oppgaven følger ellers "Retningslinjer for skriftlig arbeid" og "Retningslinjer for fagoppgave." (endres).  Utarbeidelsen av det skriftlige produktet er studentens ansvar alene. Fagoppgaven avsluttes med et muntlig framlegg for klassen med sensor, og vurderes etter godkjent karakterskala.

Muntlig eksamen som forberedte foredrag
Ved semesterstart får studentene forelagt en liste med seks -6- overordnede tema fra studiets samlede pensum. Hver student forbereder i løpet av studieåret et foredrag om hvert av de seks temaene. De kan velge å gi en oversikt over et tema eller å utdype deler av temaet. Foredragene skal ha en varighet av 20 minutter. Foredragene skal ikke presenteres i løpet av semesteret, men danner grunnlaget for den muntlige eksaminasjonen som del av avsluttende eksamen. Til eksamen skal studenten trekke et tema ved loddtrekning og legge fram det utarbeidete foredraget. Sensor vurderer etter godkjent karakterskala.

Obligatorisk deltaking
- deltaking i gruppearbeid og framlegging
- praksisforberedelse og etterarbeid
- tverrfaglige temaarbeid
- deltaking på erfaringseminaret
- deltaking på fagdag om seksuelle overgrep
- Deltaking på seminarer om vitenskapelig forskningsbasert arbeid
Hva som er obligatorisk vil gå fram av årsplanen.

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne melde seg opp til eksamen 8. semester, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innenfor fastsatte frister:

- Praksis i barnehage (for- og etterarbeid, praksisseminar)
- 1 refleksjonsoppgave ift. ledelse og samarbeid med personalet i forbindelse med overtakelsespraksis. Vurderes til godkjent/ ikke godkjent
- Gjennomført og bestått profesjonsoppgave. Vurderes etter godkjent karakterskala (tilføyes)
- Skriftlig gruppenotat ift. erfaringsseminaret knyttet til framtidige utfordringer til det å være ny og uerfaren leder (3-4 s). Vurderes til bestått/ ikke bestått.
 
Avsluttende eksamen 4. studieår
- Fagoppgaven individuell skriftlig
- Muntlig eksamen i forhold til alle emner i faget
Komponentene vektes 2:1.

Avsluttende vurdering i pedagogikk
I avsluttende vurdering av pedagogikk inngår følgende komponenter med godkjent resultat:
- Individuell skriftlig deleksamen 6 timer, 4. semester. Vektes 25 %
- Fagoppgave, 8. semester. Vektes 50 %
- Muntlig eksamen 4. studieår, 8. semester. Vektes 25 %

3 Plan for praksis
Revidert 07.12.2009

Innledning
Fagplan for praksis er forpliktende for studenter, øvingslærere og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna, og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen.
Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i praksis er obligatorisk.
Studieleder skal informeres om fravær.

Organisering og arbeidsformer
Flerfaglighet, sentreringsområde, tema og fag.
Studiet er lagt opp med tverrfaglige temaer, praksis og prosjekter. Hvert år er det fastsatt et sentreringsområde som er utgangspunkt for de temaer som blir tatt opp og som er fokus i praksis. Pedagogikk ligger i hvert studieår, de andre fagene i ett eller to studieår.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Arbeidskrav 1. studieår

Arbeidskrav 2. studieår

Arbeidskrav 2. studieår

Arbeidskrav 3. studieår

Arbeidskrav 4. studieår

I fjerde studieår skal studentene ut i en 5 ukers veiledet barnehagepraksis 8. semester. Sentralt i denne praksisperioden er ledelse. Studenten skal i denne praksisperioden legge vekt på ledelse og ledelsesstrategi, og delta i det daglige arbeidet på avdelinga. Det pedagogiske arbeidet på avdelingen skal bygge på barnehagens egne års- og periodeplaner.

Praksis består av 2 uker observasjon, planlegging og veiledning med øvingslærer, 2 dager praksisseminar på studiestedet (Campus Hine / Oppdal) og deretter tilbake til praksis med 2 uker ledelse (overtagelse av pedagogisk leder/førskolelærers rolle og oppgaver samt veiledning med øvingslærer). Avslutningsvis 2 dager til oppsummering og avslutning i barnehagen

Mål

Gjennom praksis 4. studieår skal studentene:

- få erfaring med, innsikt og trening i å lede en barnehageavdeling
- få erfaring med, innsikt og trening i personalledelse
- få erfaring med, innsikt og trening i foreldresamarbeid

Praksisforberedelser
Praksisveileder har et overordnet ansvar for å forberede praksis teoretisk og praktisk. Høgskolen skal gjennom praksisforberedelsene gi studenten de nødvendige "verktøy" hun/han trenger for å utføre sine leder- og samarbeidsoppgaver.

Praksisseminar
Praksisseminaret varer 2 dager og vil foregå på studiestedet. Her vil studentene få undervisning og veiledning i forhold til planarbeidet sitt for lederukene. Øvingslærerne skal også delta en dag (gjelder for campus Nesna, på Oppdal ligger øvingslærermøte før praksis starter). Praksisveileder har ansvar for ledelse og organisering av seminaret.

Presentasjonsbrev:
Utarbeides og sendes praksisbarnehagen 2 uker før praksis begynner.

Arbeidsplan:
Hver student utarbeider en individuell arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene, med utgangspunkt i mål for praksis og egne læringsmål. Praksisveileder har ansvar for å veilede studenten med arbeidsplanen.
Praksisavtale:
I praksisavtalen skal student og øvingslærer redegjøre for sitt pedagogiske grunnsyn i forhold til ledelse og lederrollen, og sammen skriftliggjøre sine forventninger til hverandre. Tid for veiledning skal inngå i avtalen

Arbeid underveis i praksis

Styrer /virksomhetsleders arbeidsoppgaver
Studenten gjennomfører en samtale med styrer /virksomhetsleder om de arbeidsoppgaver som er i forhold til denne stillingen. Studenten skriver referat og legger dette i praksispermen. 

- Planlegging av lederukene.

- Utgangspunkt for lederukene er den skriftlige oppsummering som studenten har gjennomfør i 2 første uker av praksisperioden. Dette skal være grunnlaget for utarbeidelsen av overtakelsespraksis og valg problemstilling/utfordring/mål.

- Studenten skal i sitt arbeid legge vekt på å skape et positivt klima for voksne og barn, og ha fokus på yrkesetiske utfordringer.
Det skal tas utgangspunkt i de planer som allerede er gjeldende på avdelinga når studenten planlegger sitt arbeid som leder. Studenten skal ha fokus på voksen - voksen relasjon, og konsentrere seg mest om personal- og foreldresamarbeid, men skal også ha ansvar for å lede og delta i det pedagogiske og praktiske arbeidet på avdelinga.

- Didaktisk plan for lederukene skal være ferdig og godkjent av øvingslærer før studenten starter sin ledertrening.

- Praksisfortelling (egen refleksjon). Studenten skriver 1 praksisfortellinger pr. uke i sine 2 lederuker med refleksjon over lederrollen, og en praksisfortelling pr uke i de tre andre ukene. (5 praksisfortellinger).

- Foreldrearrangement. Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere et foreldremøte eller et foreldretreff (foreldrefrokost, - kaffe og lignende.) i løpet av praksisperioden. Foreldrene skal i tillegg ha skriftlig informasjon om studentens overtaking av avdelingen før lederperioden begynner.

- Avdelingsmøte. Før lederdagene starter skal studenten på et avdelingsmøte informere det øvrige personalet om organiseringen av de to lederukene. Studenten leder møtet, og øvingslærer skal være tilstede. Studenten deltar ellers på de møtene som er relevant for lederpraksisen, og skriver referat fra møtene.

- Kopi av individuell arbeidsplan leveres praksisveileder 1 uke før praksis Øvingslærer sender kopi av praksisavtale til praksisveileder.

- Praksisperm. Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver med øvingslærers kommentarer, praksisopplevelser, referater og ideer.

Oppfølging under praksis

Studentene blir samlet i grupper / regionale grupper en ettermiddag, helst i første overtakelsesuke. Praksisveileder har ansvar for gjennomføringen av disse regionale samlingene. Studentene deles inn geografisk ut fra hvor den enkelte student har praksis.

Der det er lange avstander og /eller få studenter med praksis nært hverandre slik at studentene må bruke en hel dag for å være med på en samling, kontakter praksisveileder i stedet for studenten på telefon under overtakelsesukene / gjennomfører eventuelt telefonmøte.

Kontakt øvingslærer og praksisveileder

Ved behov kontakter øvingslære og /eller praksisveileder hverandre under praksisperioden.

Praksisveileder kontakter den enkelte øvingslærer etter at praksisveileder har vurdert studentens refleksjonsnotat og lest øvingslærers sluttvurdering.  Denne samtalen må skje før praksisveileder har individuelle samtaler med den enkelte student. Praksisveileder kan i denne samtalen gi øvingslærer tilbakemelding på den skriftlige sluttvurderingen

 Arbeid i etterkant av praksis

- Refleksjonsoppgave. Etter endt praksis skal studenten levere en refleksjonsoppgave som skal gjenspeile studentens ledelseserfaring i forhold til lederrollen og samarbeid. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 8 - 10 sider og ellers følge "retningslinjer for skriftlig arbeid". Den skal leveres 1 uke etter endt praksis, vurderes til godkjent/ikke godkjent og godkjennes av praksisveileder.

- Praksisoppsummering. Det settes av tid etter praksis til oppsummering, refleksjon og erfaringsutvekslinger. Tema for etterarbeid er ledelse og samarbeid. Målet er å formidle faglige erfaringer til medstudenter gjennom debatt og meningsutveksling, og kan ha form som kollegaveiledning. Studenten bruker en av sine praksisfortellinger fra lederdagende som utgangspunkt for refleksjon i klassen. Praksisveileder har ansvar for organiseringen av dette arbeidet

- Avsluttende veiledningssamtale. Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens læringsutbytte og måloppnåelse.

 3.4 Veiledende støttepunkter for vurdering av praktisk lærerarbeid

Faglig kompetanse
- ha gode fagkunnskaper i fagområdene i barnehage/ skole
- evne til å bruke faglig kunnskap
- evne til å bruke teori som refleksjonsgrunnlag ved siden av praksiserfaringene
- se sammenheng mellom teori og praksis
- stille kritiske og undrende spørsmål til eget og andres arbeid
- evne til å klargjøre egen praksisteori/ pedagogisk grunnsyn
- sette ord på ting og diskutere
Didaktisk kompetanse
- stimulere til læring og utvikling
- evne til å grunngi de valg man gjør
- evne til å utforme didaktiske planer
- evne til å velge relevante læringsstrategier i ulike situasjoner
- evne til å fokusere både på strukturerte og ustrukturerte situasjoner
- evne til å bruke ulike læringsprinsipper og arbeidsmåter
- evne til å vurdere eget og andres arbeid i ulike situasjoner
- evne til å analysere barns/unges forutsetninger og behov
- evne til å balansere forholdet mellom at barn/unge skal tilpasses visse normer, samtidig som de skal utvikle egen identitet og vilje
- evne til å organisere læringsarbeid
Sosial kompetanse
- vise evne til empati og innlevelse
- undre seg, leve seg inn i og lytte sammen med barn/unge
- ha omtanke, omsorg og føle med barn/ unge
- evne til å være tydelig leder
- gi og motta informasjon, ros og kritikk
- kommunisere klart med barn/unge og voksne
- evne til å se konflikter og håndtere disse
- evne til å arbeide selvstendig, ta initiativ og avgjørelser
- evne til ansvarlighet
- evne til å samarbeide med barn/ unge, kollegaer og foreldre
- evne til å legge til rette for gode læringsmiljø
- evne til å gi gode opplevelser og stimulere lærelyst
Yrkesetisk kompetanse
- ta ansvar for at praksisoppgavene blir løst
- ta ansvar for egen læring
- vise respekt for den enkelte
- ikke snakke over hodet på barn/unge om barn/unge, foreldre eller hverandre
- respektere taushetsplikten og informasjonsplikten
- holde avtaler, være presis, møte forberedt
- vise ansvar overfor felles forpliktelser
- kjenne gjeldende lovverk
- evne til å takle etiske problemstillinger
Endrings- og utviklingskompetanse
- evne til å utnytte erfaringer systematisk for å videreutvikle egen profesjonalitet
- ha selvinnsikt, evaluere seg selv, diskutere andre løsninger
- evne til kreativitet og fleksibilitet
- evne til å utnytte veiledning (være forberedt, aktiv deltakelse i situasjonen)
- evne til å fornye praksis
- evne til å vise progresjon og utvikling

Veiledende vurdering / råd med tanke på framtidig utvikling
Hva må studenten jobbe videre med i forhold til mål for praksis og studiet med tanke på videre utvikling.

Skikkethet
Studenter skal også vurderes med hensyn til skikkethet. I denne sammenheng vises det til Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene (30.06.06) § 2.
Vurderingskriterier er:

a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar til mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet
b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet
d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne
e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser
f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet
g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.