Allmennlærerutdanning (5-årig deltid) - samlet plan 2009-2014

Allmennlærerutdanning, deltid - Samlet plan 2009-2014

Høgskolen i Nesna
Godkjent 02.05.2009

1 Generell del

1.1 Innledning - lærerutdanningens egenart og profil
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for Allmennlærerutdanningen (fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet)

Allmennlærerutdanningen skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolen og fremme personlig danning hos studentene. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringsloven, og gjeldende læreplaner for grunnskolen.

Allmennlærerutdanningen har som mål å hjelpe studentene til å fylle et vidt spekter av yrkesfunksjoner. Derfor skal fagstudiet, praksisopplæringen og studentens refleksjoner danne en helhet og rettes mot de oppgavene studenten vil møte i sitt daglige arbeid som lærer.
Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna har et spesielt ansvar for å sette fokus på fådelte og udelte skoler. 

Overordnet mål for lærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna
Allmennlærerutdanningen skal utdanne lærere som er faglig, sosialt og didaktisk kompetente. Utdanninga skal bygge opp rundt den engasjerte og aktive student som skal bli igangsettere i sine lokalsamfunn.

Nær og dristig - den aktive, igangsettende læreren
Høgskolen i Nesna er en av landets minste høgskoler. Høgskolen har i alle år vært kjent for det gode studentmiljøet, det er oversiktlig og tett, og det er det lett å bli synlig. Dette er med på å skape trygghet og nærhet, og utfordrer studentene til å bidra med seg selv og sin kompetanse både i formelle og uformelle fora. Studentene får gode erfaringer som entreprenører og igangsettere.

Deltids allmennlærerutdanning
Deltids allmennlærerutdanning er tuftet på tre likeverdige læringsarenaer:

Samlinger
Det gjennomføres to-tre samlinger pr. semester med en-to uker pr. samling, til sammen 8-10 uker pr studieår.

Basisskole
Den enkelte student /studentgruppe blir knyttet opp mot en basisskole, fortrinnsvis i sitt nærmiljø / sin region. Studenten er knyttet til samme basisskole i de to første årene av det obligatoriske studieløpet (se Plan for praksis, pkt.4).

Internett
Internett er en viktig læringsarena som brukes jevnlig gjennom studiet til undervisning, selvstudium, veiledning og informasjon. Det legges også vekt på nettbasert studentsamarbeid i periodene mellom samlingene.

1.2 Studieorganisering med studiemodell

Deltids allmennlærerutdanning er organisert etter følgende modell:

1.3 Fagplaner for valgfri del av studiet
Fagplaner for fag som kan tas i valgfri del av utdanninga gis ut særskilt.

1.4 Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med arbeids- og semesterplaner, eksamensplan, og plan for praksis.
Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside.

1.5 Bruk av Internett/fjernundervisning
Studentene er forpliktet til å være tilknyttet Internet, da mye av kommunikasjonen mellom høgskolen, praksisfeltet og studentene vil foregå digitalt. En del av undervisningen skjer også som fjernundervisning og impliserer arbeidsoppgaverbåde for gjensidig veiledning og vurdering i basisgruppa og for framlegg i studiesamlingene.  

1.6 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Studenten sosialiseres gjennom teoretiske kunnskaper, erfaring med variert metodebruk i studiesamlingene og erfaringer i praksisfeltet gradvis inn i en profesjonsrettet lærerrolle. Rammeplanen for lærerutdanning framhever didaktikken, undervisningslæren, som sentreringspunkt for undervisningen i lærerutdanningen. I hvilke sammenhenger de forskjellige arbeidsformer blir benyttet, vil imidlertid variere fra emne til emne og fra lærer til lærer. Av ulike årsaker kan også studenter bli nødt til å være borte fra undervisning. Det stilles derfor krav om 80% tilstedeværelse. Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister. Praksisopplæring er obligatorisk.

Faglige, obligatoriske temaer som ikke vil bli prøvd til eksamen og fagplanfestede, tverrfaglige/flerfaglige temaer krever 100% tilstedeværelse. Ved fravær i slike sammenhenger kreves det at studenten tar temaet sammen med klassen som har dette temaet etterfølgende år. Studenten må selv sørge for å få avklart når manglende tema kan tas igjen senere.

Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).

De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte fagplanene. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).

Kravene til praksis er beskrevet i fagplanen for praksis.

1.7 Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for allmennlærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak både fra obligatorisk og valgfri del av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for allmennlærerutdanning. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for.

Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen.

Minoritetsspråklige studenter kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for allmennlærerutdanning. Fritaket føres på vitnemålet.

1.8 Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen.

Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se studiehåndboka).

Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen.

Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i studiehåndboka.

1.9 Studentenes medvirkning i og ansvar for utvikling av studiet
"Arbeidsformene legges opp slik at studentene deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen..." (Rammeplanen, kap. 2.4)
Rammeplanen påpeker at vurdering og evaluering av eget studium også er en del av lærerutdanningen. Høgskolen i Nesna har opprettet ulike fora der studentene trekkes inn i evalueringen av studiet, bl.a.:

Fagutvalgsarbeid
Det skal velges fagutvalg for hvert enkelt fag/fagområde. Fagutvalget er bindeledd mellom faglærer og klasse. Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via Moodle.
Fagutvalget består av 1-2 studenter og hovedansvarlig lærer. Utvalget dannes innen tre uker etter studiestart. Faglæreren har ansvar for at fagutvalget opprettes. Deretter har klassens fagutvalgsrepresentanter ansvaret  for å ta opp aktuelle saker. 
Studentene skal ha mulighet til å ha innflytelse på semesterplaner og emneplaner. Dette gjøres gjennom at målsetninger drøftes og kontinuerlig evalueres for å utvikle felles metabevissthet knyttet til pedagogiske valg og vurderinger.

Fagutvalgets oppgaver:

• Fagutvalget har et spesielt ansvar for fortløpende og avsluttende evaluering av studieenheten.
• Fagutvalget tar opp saker som gjelder innhold, metoder og samarbeidsformer i undervisningen, fagplaner, semesterplaner o.l
• Fagutvalget har ansvar for å innkalle og gjennomføre to underveisevalueringer (møter med klassen), ett før jul (nov/des) og ett etter jul (febr). Tema for underveisevalueringen før jul er læringsmiljø, undervisning og læringsformer. Tema for underveisevalueringen etter jul er fagplanrevisjon. Protokoll fra møtene legges på klassens Moodle side.
• Fagutvalget fører protokoll fra sine møter. Protokollen leveres studentkullet året etter. Eventuelle problemer som fagutvalget ikke makter å løse, meldes til utdanningsleder.

I god tid før avslutning av studieåret skal samtlige fagutvalg for klassen foreta en helhetlig vurdering av studiet det aktuelle året. Studieleder samler resultatene og bearbeider disse med henblikk på videre behandling i utdanningsstyret.

Samarbeidsteam
Samarbeidsteamet består av utdanningsleder, lærerne for den enkelte klasse og de tillitsvalgte studentene. I samarbeidsteamet tas opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet. Det føres referat fra samarbeidsteammøtene.

Annet evalueringsarbeid
Det skal foretas evaluering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene.

1.10 System for kvalitetssikring/studentevaluering
Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.

Evaluering av fag og studier
Studentens ansvar: Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via moodle.
Faglæreres ansvar: Når faget avsluttes, lager hovedansvarlig faglærer og studentgruppa sammen kommentarer til oppsummeringen av elektronisk evalueringsskjema.
Utdanningsleders ansvar: Utdanningsleder innkaller til møter i samarbeidsteam. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via moodle. Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til utdanningsleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering på studienivå på bakgrunn av elektronisk evalueringsskjema ved avslutning av studieåret.
Dekans ansvar: Uløste saker fra utdanningsleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolestyrets ansvar: Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.

1.11 Prinsipper for arbeids- og vurderingsformer i lærerutdanningen
All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige, didaktiske, sosiale, yrkesetiske og endrings- og utviklingskompetanse.
Studiet skal også utvikle studentenes digitale kompetanse gjennom å ta i bruk IKT som verktøy i eget arbeid og å oppøve ferdigheter i pedagogisk bruk av IKT i undervisning.
Som lærere i dagens skole er det dessuten viktig å ha kunnskap IKT som påvirkningsmedium for barn og ungdom, og om ulike bruksområder av IKT relatert til denne målgruppa.

Gjennom undervisning skal studenten bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-virksomhet.

Dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer vil være viktig i vurdering av studentens samlede yrkeskompetanse.

Studiet legger også vekt på ulike vurderingsformer som mappevurdering, vurdering av individuelt arbeid og av gruppearbeid. Studentens vurdering av eget og andres arbeid bl.a. i responsgrupper er viktig for å utvikle bevissthet om eget ståsted og egen utvikling.

Flerfaglig og tverrfaglig temaundervisning
Formålet med temaundervisning er at utvalgte temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig eller tverrfaglig belysning.

Flerfaglig undervisning vil si at et tema etter tur blir belyst fra flere faglige vinklinger.
I tverrfaglig temaundervisning inngår fagene i en helhetlig sammenheng, og arbeidet gjøres ofte prosjektrettet som grunnlag for senere prosjektarbeid.

Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Det vises også til behovet for erfaring med flerfaglig og tverrfaglig undervisning som kan overføres til lærerarbeid i skolen.

De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden. I tillegg til de oppsatte periodene med temaundervisning, vil det kunne foregå samarbeid mellom fag om emner det er naturlig å samarbeide om.

Innholdet i de tverrfaglige temaperiodene hentes fra de faglige temaene i semesteret eller fra obligatoriske emner som ikke inngår i de enkelte fagplaner.

På tvers av fag og fagområder
Rammeplanen beskriver en del tema / fagområder som vil bli ivaretatt av andre fag enn de obligatoriske fagene i studiet. Temaene / fagområdene fordeles gjennom studiet og vil i noen sammenhenger inngå i et tverrfaglig samarbeid med de obligatoriske fag.
- Biblioteket som læringsarena
- Digital kompetanse
- Drama som metode
- Førstehjelp og livredning
- Trafikkopplæring
- Rusproblematikk
- Samiske emner
- Entreprenørskap

Prosjektarbeid
Formålet med prosjektarbeid er å:
- kunne fordype seg innenfor et tverrfaglig temaområde
- få erfaring med å strukturere og gjennomføre et gruppearbeid innen en fastsatt tidsramme, og bidra til at andre får innsikt i og kunnskap om det temaet gruppen har arbeidet med.
- få erfaring i samarbeid og samspill
- kunne vurdere prosjektarbeid som arbeidsform på ulike klassetrinn i skolen

Prosjektarbeid er vanligvis satt inn i en større tematisk sammenheng, og gjennomføres vanligvis som gruppearbeid. Det innebærer at studentene innenfor den større tematiske sammenhengen, avtalte rammer og lærerens kontrollpunkter, planlegger, gjennomfører og vurderer et selvvalgt arbeid.

Det vil gjennom studiet bli stilt økende krav til studentenes prosjektarbeider. Dyktighet i prosjektarbeid vil legge grunnlaget for senere selvstendige utviklingsarbeider. Prosjektene henter sine problemstillinger fra studieårets profileringstema og fagene det aktuelle studieåret. Faglærerne bidrar med erfaringer fra prosjektarbeid og ideer til prosjektoppgaver.

Praksis
Praksisopplæring er helt sentral i lærerutdanningene. Det vises til detaljert informasjon om arbeidsformer i praksis i Plan for praksis, pkt 4.

Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd.

1.12 Veiledning
Løpende veiledning skal inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.

De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning mer over på den enkelte student.

De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.

Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.

Tiltak for minoritetsspråklige studenter
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 44 pkt. 5)

1.13 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i lærerutdanningene er skikket er skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen eller konsentrere seg om enkeltmoduler. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Når det uttrykkes tvil om studenten skal få bestått praksis, skal vurderingen der denne tvilen uttrykkes følge studenten til neste praksisperiode. Utdanningsleder gjør studenten oppmerksom på denne vurderingen og videre forløp i saken. Studenten bør tenke seg grundig om før en fortsettelse av studieløpet da det kan bli bortkastet studietid om praksisen ikke blir godkjent ved neste korsveg.

Skikkethetsvurderingen bygger på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna. (se studiehåndboka)

1.14 Internasjonalisering
Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna (AU og DALU) er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend. For studenter på Dalu er 5. studieår best egnet til internasjonalt opphold. Dette anbefales derfor.

1.15 Revisjon av samlet plan/fagplaner
Revisjon av samlet plan/ fagplaner gjennomføres hvert år. Den til enhver tid gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmesider på www.hinesna.no


2 Fagdel

1. studieår - oversikt over året

Pedagogikk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 1. studieår)
Norsk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 1. studieår)
RLE, 20 studiepoeng

Organisering:

Høstsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Eget arbeid og arbeid i nettbaserte basisgrupper
2 uker veiledet praksis og egenpraksis (nærmere beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)

Vårsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Eget arbeid og arbeid i nettbaserte basisgrupper
3 uker veiledet praksis og egenpraksis (nærmere beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)

Undervisning på tvers av fag og fagområder:
I første studieår vil de obligatoriske fagene i studiet legge til rette for flerfaglige og tverrfaglige undervisningsformer i ulike tema. Rammeplanen (pkt 2.5) gir en oversikt over tema og emner på tvers av fag og fagområder som skal inngå i studiet. Innenfor noen av emnene blir også andre fagmiljøer/seksjoner trukket inn i undervisningen. Omfang og organisering beskrives nærmere i semesterplanen / årsplanen.

- Innføringskurs; (biblioteket som læringsarena 1, bruk av IKT, studieteknikk)
- Drama som metode (grunntrening i samarbeid med pedagogikk, og metoder i RLE-faget)
- Barn i sorg og krise
- Den flerkulturelle skole
- Profesjonskunnskap og yrkesetikk
- Fådelte skoler
- Samiske emner

Arbeidskrav:
Arbeidskravene er nærmere spesifisert i fagplanene for det enkelte fag, herunder også hvilke arbeidsformer/emner som krever obligatorisk deltaking.

Praksis:
Gjennomført og bestått veiledet praksis (til sammen 5 uker)
Gjennomført og dokumentert egenpraksis (min 25 timer)


2. studieår - oversikt over året

Pedagogikk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 2. studieår)
Norsk, 30 studiepoeng (20 studiepoeng 2.studieår)
Matematikk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 2. studieår)

Organisering:

Høstsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Arbeid i nettbaserte basisgrupper
2 uker veiledet praksis og egenpraksis (nærmere beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)

Vårsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Arbeid i nettbaserte basisgrupper
3 uker veiledet praksis og egenpraksis (nærmere beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)

Undervisning på tvers av fag og fagområder:
I 2. studieår blir det i tillegg til tverrfaglige og flerfaglige undervisningsmetoder lagt opp til prosjektrettede undervisningsformer og et større prosjektarbeid. Rammeplanen (pkt 2.5) gir en oversikt over tema og emner på tvers av fag og fagområder som skal inngå i studiet. Innenfor noen av emnene blir også andre fagmiljøer/seksjoner trukket inn i undervisningen. Omfang og organisering beskrives nærmere i semesterplanen / årsplanen.

- Drama som metode (i norsk og matematikk)
- Uteskole
- Rusproblematikk
- Trafikkopplæring
- Digital kompetanse 

Arbeidskrav:
Arbeidskravene er nærmere spesifisert i fagplanene for det enkelte fag, herunder også hvilke arbeidsformer/emner som krever obligatorisk deltaking.

Praksis:
Gjennomført og bestått veiledet praksis (til sammen 5 uker)
Gjennomført og dokumentert egenpraksis (15 timer)


3. studieår - oversikt over året

Pedagogikk, 30 studiepoeng (10 studiepoeng 3. studieår)
Matematikk 30 studiepoeng (20 studiepoeng 3. studieår)
GLSM, 10 studiepoeng (10 studiepoeng 3. studieår)

Organisering:

Høstsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Arbeid i nettbaserte basisgrupper
3 uker veiledet praksis og egenpraksis (beskrevet i Plan for praksis pkt. 4.)

Vårsemesteret
4-5 samlingsuker, fordelt på 1 eller 2 uker pr samling
Arbeid i nettbaserte basisgrupper
3 uker praksissamling med veiledet praksis og egenpraksis

Undervisning på tvers av fag og fagområder:
I 3. studieår blir det lagt opp til tverrfaglige og flerfaglige undervisningsmetoder innenfor studieårets fag. Dette beskrives nærmere i semesterplanen / årsplanen. Innenfor noen av emnene blir også andre fagmiljøer/seksjoner trukket inn i undervisningen. Omfang og organisering beskrives nærmere i semesterplanen / årsplanen.

- Tilpasset opplæring (tverrfaglig opplegg innenfor pedagogikk og matematikk)
- Entreprenørskap
- Livredning og førstehjelp

Arbeidskrav:
Arbeidskravene er nærmere spesifisert i fagplanene for det enkelte fag, herunder også hvilke arbeidsformer/emner som krever obligatorisk deltaking.

Praksis:
Gjennomført og bestått veiledet praksis (til sammen 6 uker)
Gjennomført og dokumentert egenpraksis (20 timer)


Fagplaner for det enkelte fag

Pedagogikk 30 studiepoeng

Rammeplan for allmennlærerutdanningen, s. 19-20.

Innledning
Pedagogikkfaget er et danningsfag der både studentens egen personlige og profesjonelle utvikling står i fokus. Danningsperspektivet skal utvikle evnen til kritisk vurdering av egen virksomhet og skolens funksjon i samfunnet.

Rekkefølgen på emnene kan bli annerledes i semesterplanen enn oppstilt her. I tillegg til de skriftlige arbeidskravene kan det bli gitt oppgaver tilknyttet egenpraksis og/eller samarbeidsoppgaver på elektronisk læringsplattform. Slike oppgaver kan være gjenstand for gjensidig veiledning studentgruppene imellom og oppsummeres muntlig i påfølgende studiesamling. Det kreves som et minimum en slik framlegging pr. semester. De muntlige framleggingene må vurderes bestått.
Arbeidskrav tilhørende et studieår må være oppfylt for å få anledning til å starte på neste studieår.

For hvert emneområde er det angitt mål.

1. studieår 10 studiepoeng

Emneområde 1: Å være lærer

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha fått tenkt igjennom sitt yrkesvalg og fått en første innføring i hva læreryrket innebærer
- ha fått en innledende presentasjon av enkelte sentrale pedagogiske begrep, og har fått en begynnende innsikt i hva pedagogikkfaget dreier seg om og målene i læreplanen for grunnskolen
- ha fått innsikt i betydningen av observasjon og refleksjon i pedagogisk praksis

Emneområde 2: Læringsmiljø

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha innsikt i og ferdigheter i kommunikasjon og gruppeprosesser og betydningen av dette i samhandling med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø
- ha innsikt i lærerens rolle som leder og tilrettelegger og forutsetninger som er nødvendige for å kunne legge til rette for et inkluderende læringsmiljø
- ha kunnskap om og innsikt i konflikthåndtering og de forutsetninger som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner, og kunne bruke denne innsikten både i egen samhandling med medstudenter og lærere og i tilrettelegging for et inkluderende læringsmiljø

Emneområde 3: Didaktikk

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analysere læreplaner
- kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og organisere skoledagen i tråd med målene i den nasjonale læreplanen
- ha innsikt i hvilke forpliktelser læreren har i forhold til opplæringslov med forskrifter og læreplan
- kunne analysere og diskutere grunnleggende didaktiske spørsmål, didaktisk relasjonstenkning

Emneområde 4: Læring og utvikling 1

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha ulike perspektiver på læring og utvikling og kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av relevant teori
- ha innsikt i betydningen motivasjon, selvfølelse og selvoppfatning har for læring
- ha en bevissthet om eget kunnskaps- og læringssyn og ut fra dette kunne vurdere forholdet mellom undervisning og læring

Samlede arbeidskrav 1. studieår:
- et individuelt refleksjonsnotat om det å være lærer, omfang 3-5 A4-sider inklusive litteraturhenvisninger
- et refleksjonsnotat knyttet til gruppeprosesser over 3-4 mndr. i egen basisgruppe, omfang 5-7 A4-sider inklusive litteraturhenvisninger (individuelt eller gruppearbeid)
- eksempel på tverrfaglig undervisning/temaundervisning, med beskrivelse av arbeidsform(er) som er tenkt brukt omfang 5-7 A4-sider (gruppearbeid)
Refleksjonsnotatene skal ha linjeavstand 1 ½ og 12 pkt skrift.

For å få gå opp til deleksamen etter 10 studiepoeng i 1. studieår, må de ovennevnte refleksjonsnotatene være levert innen fastsatt frist og vurdert bestått. Samlet mappe, eventuelt CD, med 3 godkjente refleksjonsnotater må være levert 4 uker før deleksamen 1. studieår.

Deleksamen:
Det avlegges en skriftlig deleksamen på grunnlag av de første 10 studiepoengene i faget.

2. studieår, 10 studiepoeng

Emneområde 4: Læring og utvikling 2

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha repetert stoff fra 1. studieår tilknyttet emneområde 4 (del I)
- ha innsikt i betydningen tilpasset og differensiert undervisning har for læring
- ha innsikt i læringsstrategier som ivaretar forskjellige læringsstiler og reflektere over betydningen av sammenkopling mellom teori og praksis

Emneområde 5: Spesialpedagogikk

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analysere opplæringsbehov ut fra generelle og spesielle lærevansker
- ha kunnskap om hvordan individuelle opplæringsplaner utvikles og hva som vektlegges i slike planer og planleggingssammenhenger
- kunne analysere ulike vurderingsformer og kartlegginger av elevprestasjoner som brukes i skolen
- kunne analysere årsaker til atferdsproblemer, ha innsikt i hvordan atferdsproblemer forebygges og hvilke tiltak som kan settes inn for å endre problematisk atferd og mobbing
- ha innsikt i håndtering av krisesituasjoner

Emneområde 6: Læring og sosialisering

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- vise innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer kan få konsekvenser for både barns utvikling og skolekultur
- ha innsikt i språklig, sosialt og kulturelt mangfold og kunne ta hensyn til slike varierte faktorer i planlegging og undervisning
- ha innsikt i læreplanutvikling og læreren som tydelig voksenperson og leder av undervisningen
- ha innsikt i betydningen av kollegialt samarbeid på forskjellige nivåer i skoleorganisasjonen, skole-hjem-samarbeid, samarbeid om overgangen mellom barnehage - grunnskole- videregående skole, - tverretatlig samarbeid og andre samarbeidsrelasjoner i oppvekstmiljøet
- kunne diskutere yrkesetiske dilemmaer i lys av forholdet mellom egen opplæring, elevenes læringsstrategier og den konteksten læringen foregår i

Samlede arbeidskrav 2. studieår:
- et tankekart knyttet til læringsteorier (individuelt) Med utgangspunkt i undervisningssituasjoner, skal teoriene og begrep tilknyttet disse teoriene klargjøres. Studenten velger selv om teori eller undervisning/praksis er utgangspunkt.
- beskrivelse av et elevkasus med skisse til individuell opplæringsplan, omfang 3-5 A4--sider (individuelt)
- refleksjonsdokumentasjon knyttet til emneområdet læring og undervisning i kontekst, omfang 5-7 A4-sider (gruppearbeid)
Refleksjonsnotatene skrives med linjeavstand 1 ½ og 12 pkt skrift.

Vurdering 2. studieår
Vurderingsmappe, karakter bestått/ikke bestått. 10 stp.


3. studieår, 10 studiepoeng

Emneområde 7: Skolen som institusjon og organisasjon

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analyse og vurdere skolen som organisasjon ut fra ulike perspektiver, og være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet
- kunne forstå endringer i lærerrollen og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv, og kunne analysere hvordan disse rollene endrer seg i takt med samfunnet

Emneområde 8: Pedagogisk utviklingsarbeid

Mål:
Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha erfaring med analyse av læringsmiljø og planlegging av tiltak for didaktisk utvikling
- ha innsikt i metoder for datainnsamling. Litt datainnsamling kan brukes i tilknytning til det pedagogiske utviklingsarbeidet, men tiltak for utvikling skal stå i sentrum for arbeidet

Samlede arbeidskrav 3. studieår:
- et refleksjonsnotat gjennomført i gruppe der studentene på tvers av sine erfaringer i egenpraksis analyserer læringsmiljø og gir en oppsummerende framstilling av ulike erfaringer med læringsmiljø, oppsummerer generelle krav til et godt læringsmiljø og underbygger dette med teori, omfang 5-7 A-4 sider inklusive litteraturhenvisninger.
- et pedagogisk utviklingsarbeid i grupper på 2-4 studenter. Plan for det pedagogiske utviklingsarbeidet inklusive teoridel leveres først. Dette skal ha et omfang på 5-7 A4-sider. Deretter leveres en analyse av utgangspunkt for utviklingstiltak gjort i samarbeid med praksisfeltet, justert plan, samt analyse av erfaringer med tiltakene. Samlet omfang for det pedagogiske utviklingsarbeidet skal være på 10-18 A4-sider.
De skriftlige arbeidene skal ha linjeavstand 1 ½ og 12 pkt skrift.

Organisering og arbeidsformer
Pedagogikkfaget er nært knyttet til praksisfeltet, og skal i størst mulig grad aktivisere studenten med utgangspunkt i praktiske undervisningseksempler, praksistilfeller og egne
praksiserfaringer. Arbeidsformer som fremmer selvstendig refleksjon og arbeid med problembaserte utfordringer vektlegges.

Obligatorisk deltaking
Etter som pedagogikkfaget er veldig prosessrettet, kreves 80% deltakelse i undervisningen.
Følgende krever obligatorisk deltakelse og må kompenseres for ved fravær:
- for- og etterarbeid i tilknytning til praksis
- tema- og prosjektarbeid

Avsluttende eksamen
For å få gå opp til avsluttende eksamen i pedagogikk etter 5. semester   (3. studieår), må arbeidskravene for 2. og 3. studieår være levert innen fastsatte frister og vurdert bestått. Avvik fra innleveringsfrister kan godkjennes etter søknad og begrunnelse om ekstraordinære hindringer. Studenten lager korte, stikkordsmessige sammendrag av det pedagogiske utviklingsarbeidet og av to refleksjonsnotater som studenten selv velger ut. Dette må være levert pedagogikklærer 4 uker før avsluttende eksamen:

På bakgrunn av mappearbeidene og det totale pensumet gjennom alle tre studieår avlegges en muntlig avsluttende eksamen. Under eksaminasjonen blir det tatt utgangspunkt i de stikkordsmessige sammendragene, men studenten kan bli prøvd i hele pensumet.

Norsk 1
30 studiepoeng

Rammeplan for allmennlærerutdanninga s. 27

Innleiing
Norsk 1 er ein obligatorisk del av allmennlærarutdanninga og utgjer 30 studiepoeng. Ved Høgskolen i Nesna er norskfaget lagt til dei to første åra.

Mål
Norsk er eit danningsfag, eit estetisk fag og eit språkfag. Nyare forsking skal leggje grunnlaget for undervisninga i faget. Studiet skal først og fremst kvalifisere studenten til å arbeide som norsklærar i grunnskolen. Samtidig skal faget gje kunnskap og innsikt som utviklar eigen identitet i respekt for kulturen og verdiane i andre kulturar. Studentane skal m. a. tileigne seg kunnskap om tilpassa opplæring og likestilling i skolen.

Innhald
Generelt om kva for tema faget inneheld:
- Kunnskap om tekst i ulike sjangrar (skjønnlitteratur og sakprosa)
- Kunnskap om kriterium for vurdering av tekst.
- Kunnskap om barnelitteraturens historie og barnelitteratur i skolen
- Kunnskap om grammatiske omgrep og metodar
- Arbeid med elevteksten: Skrivekompetanse, språksyn, sjanger, og evalueringsproblematikk.
- Arbeid med skrivepedagogiske tilnærmingar som f.eks. prosessorientert skriving.
- Språkstimulering og førebuande lese- og skriveopplæring
- Grunnleggjande lese- og skriveopplæring
- Lese- og skrivevanskar. Oppdage og førebyggje slike vanskar
- Vidaregåande lesing og skriving
- Norsk som andrespråk
- Digital kompetanse i norskfaget
- Bakgrunnen for dei to skriftspråka våre
- Norskfaget i tema- og prosjektarbeid

Eit mål for den nye læreplanen for grunnskolen er å lære elevane å navigere i tekstuniverset og sjølv produsere ulike typar tekstar i det moderne samfunnet. Derfor må studentane også lære å lese og analysere tekstar frå ulike sjangrar og medium og tekstar for ulike mottakargrupper. Studenten må lære at ulike tekstar krev ulik lesestrategi.

Tekstutvalet vil omfatte tekstar frå folkediktinga, forteljingar, noveller, barnebøker, ungdomsbøker og lyrikk for barn og vaksne, triviallitteratur, samansette tekstar, tekstar i aviser, essay og kåseri.
I tekstutvalet skal begge målformene vere representerte. Norsk i omsetjing og tekstar frå samisk og andre minoritetsmiljø skal vere med.

Pensumliste for litteraturstudiet blir sett opp av faglærar i samråd med studentane.

Fagdidaktikk / profesjonsretting / tilpassa opplæring
I sjølve organiseringa av lærestoffet legg denne fagplanen til grunn at norskfaget dreiar seg mykje om å lese ulike typar tekst - som óg er brukte i grunnskolen - og få høve til å praktisere sjangerskriving og gjennom praktisk skriving utvikle sin eigen tekstkompetanse. Det vil bli organisert skrive- og responsgrupper, der studentane sjølve kan produsere og evaluere tekstar. Vurderingsordninga med mappevurdering er ein viktig del av oppøvinga av denne tekstkompetansen. Gjennom aktiv deltaking frå studentane si side vil ein prøve å utvikle refleksjon rundt didaktiske problemstillingar.

Praksis
Praksis inngår som ein integrert del av undervisninga. I plan for praksis og i opplæringsboka kjem dei ulike norskfaglege måla for praksis fram.

Forskingsorientering / FOU
Gjennom dei tilsette si eiga forsking og gjennom gjesteforelesarar skal undervisninga knyttast til praksisretta forsking.

IKT i faget / Kunnskapsløftet
Studentane skal gjennom deltaking i Høgskolens virtuelle læringsmiljø få kunnskap om og dugleik i bruk av IKT i skolen.

Likestilling / fleirkulturelt perspektiv
Lesing av tekstar for/av barn i ulike sjangrar og tilrettelegging av skrivesituasjonar skal ha eit kjønnsperspektiv og eit fleirkulturelt perspektiv. Det skal gjennomførast eit eige tverrfagleg tema-arbeid om skolen som ein fleirkulturell arena.

Kontaktflater til andre fag
Norskfaget er med i fleire tverrfaglege opplegg:
- Bibliotek som læringsarena
- Drama som metode
- Språkleg-, sosialt-, kulturelt mangfold i skolen
- Barns digitale kvardag/
- Bruk av IKT i opplæring
- Entreprenørskap/elevbedrift
- Barn i sorg og krise
- Yrkesetikk
- Trafikkopplæring

Organisering og arbeidsformer
Organisering
Norskfaget inngår med 30 studiepoeng i eit heiltidsstudium

Arbeidsformer
Arbeidsformene i faget er ein kombinasjon av førelesningar, seminar, gruppearbeid og studentframlegg.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Kva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplanen og timeplanar. Obligatoriske krav må godkjennast før ein kan gå opp til eksamen.

Arbeidskrav
Obligatoriske arbeidskrav:
- Arbeid i responsgrupper
- Praksis, føre- og etterarbeid
- Tverrfagleg temaundervisning og prosjektarbeid
- Godkjend språkprøve i grammatiske omgrep og metodar
- Godkjend munnleg framlegging i klassen eller presentasjon av munnleg produkt.
- Innlevering av 4 individuelle skriftlege arbeid i ulike sjangrar. Ein av desse tekstane skal vere knytt opp mot praksis. (Sjå Opplæringsboka) Siste semester skal det som del av sluttvurderinga i tillegg leverast ein refleksjonstekst.

Vurdering og eksamen
Det blir i sluttvurderinga gitt ein karakter som byggjer på to komponentar. Den eine komponenten er ei vurdering av 3 av dei 5 obligatoriske skriftlege innleveringane (inkludert refleksjonsteksten). Den andre delen er ein tradisjonell skoleeksamen.

Mappevurdering (vekting 50 %)
Siste semester vel studenten i samråd med faglærar ut 2 av dei innleverte tekstane, og skriv i tillegg ein refleksjonstekst om eiga skriveutvikling, og legg desse tre tekstane fram til vurdering. Begge målformer skal vere representerte i vurderingsmappa, anten med to tekstar på nynorsk og ein på bokmål eller omvendt. Både prosessen og sluttproduktet vil bli vurdert.

Skoleeksamen (vekting 50 %)
6 timar skriftleg eksamen.

Målform: Har to av tekstane i mappa nynorsk målform, skal skoleeksamen skrivast på bokmål. Er to av tekstane i mappa på bokmål, skal skoleeksamen skrivast på nynorsk.

Religion, livssyn og etikk
20 studiepoeng

Rammeplan for allmennlærerutdanninga s. 23-24.

Mål
Lærerstudentene skal utvikle kompetanse i å forstå så vel norsk kultur og tradisjon som den flerkulturelle virkeligheten. Som det tilsvarende faget i grunnskolen har Religion, livssyn og etikk i lærerutdanningen en brobyggerfunksjon og skal bidra til å skape økt forståelse, respekt, åpenhet og fredelig sameksistens. Faget skal bygge opp under felles verdier og fremme toleranse og aksept for ulikhet. Vektingen mellom kristendom og andre religioner og livssyn er om lag som i læreplanen for grunnskolen. RLE-faget er tverrfaglig. Det har røtter i ulike akademiske fagtradisjoner, blant annet kristendomskunnskap, religionsvitenskap, teologi og filosofi, men faget står også i nær forbindelse med en rekke samfunns- og kulturfag. Estetikk er også en viktig fagtradisjon for RLE-faget.

Innhold

Kristendom

Bibelen (3 sp)
- Bibelens betydning historisk og kulturelt, og dens plass og funksjon i skolen
- Oversikt over Bibelens innhold, oppbygning og tilblivelse
- Analyse/drøfting av utvalgte tekster fra GT og NT
- Jesus i NT og i nyere historisk forskning

Kristendommens historie (3 sp)
- Kristendommens utbredelse i dag
- Oversikt over kristendommens historie
- Kristendommen i Norge med vekt på nyere tid                                                                           
- Estetiske uttrykksformer i ulike tidsepoker
- Samisk før-kristen religion og overgangen til kristendommen.

Kristen tro og livstolkning (2 sp)
- Troslærens innhold, kilder og vesen, med oversikt over ulike bibelsyn og deres    konsekvenser for tro og praksis
- Hovedtrekk i kristen troslære, med vekt på luthersk tradisjon: Læren om Gud, mennesket, Jesus og frelsen, Den Hellige Ånd, kirken og sakramentene
- Kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner (sammenlignende perspektiver)
- Kristne høytider, ritualer og symboler

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn

Jødedom, islam, hinduisme og buddhisme (5 sp)
- Grunnleggende religionskunnskap og religionens ulike dimensjoner
- Oversikt over religions- og livssynsmangfoldet i verden og i Norge
- Jødedom, islam, hinduisme og buddhisme i historisk og aktuelt perspektiv
- Tro, praksis, hellige skrifter, høytider, ritualer, symboler og estetiske uttrykk i jødedom, islam, hinduisme og buddhisme

Livssyn (1 sp)
- Forholdet mellom religion og livssyn og betydningen av religion og livssyn for individ og samfunn
- Oversikt over utvalgte livssyn (humanisme, livssynshumanisme og naturalisme)
- Sekularisering

Etikk og filosofi

Etikk (2 sp)
- Innføring i etisk teori og etisk analyse
- Drøfting av ulike etiske modeller, perspektiver og normsystemer knyttet til utvalgte etiske emner og problemstillinger
- Verdiformidling og holdningsskapende arbeid i den flerkulturelle skolen
- Yrkesetikk og profesjonalitet
- Menneskerettigheter, menneskerettskonvensjoner, likestilling og barns rettigheter
- Etisk og moralsk utvikling

Filosofi (1 sp)
- Menneskesyn og etikk hos utvalgte tenkere

Fagdidaktikk (3 sp)
- Skolefagets historie
- RLE-fagets begrunnelse, mål, innhold og vesen
- RLE-faget i den flerkulturelle skolen knyttet til identitetsutvikling og dialog
- Lærerrollen i RLE-faget
- Innføring i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i faget
- Fritaksordningen og differensiert/tilpasset opplæring
- Arbeidsmåter i RLE-faget

Fagdidaktikk 
Ved siden av å være et eget målområde, er fagdidaktikk et vesentlig element i alle de øvrige målområdene. Forholdet mellom formidling og forkynnelse blir nøye drøftet og diskutert, og en kritisk bruk av læremidler som formidler religiøst og livssynsmessig innhold blir vektlagt.

Samhandling og refleksjon
Drøfting av didaktiske, etiske/yrkesetiske, religiøse og eksistensielle spørsmål, samt praksisrettede aktiviteter og samarbeid med andre fag, inngår som en naturlig del av opplæringen i faget. Det vises til egen plan for det tverrfaglige temaarbeidet.

Praksis
Praksis inngår som en integrert del av RLE-faget. Hovedfokuset på RLE-faget i praksis er lagt til praksisperioden i vårsemesteret, som er en 3 uker lang praksisperiode med hovedvekt på RLE. Flere arbeidskrav og punkter i opplæringsboka er knyttet opp imot denne praksisen. (Se eget punkt om arbeidskrav.)

Likestilling/flerkulturelt perspektiv/internasjonalisering
Det flerkulturelle perspektivet ligger til grunn for hele faget. Faget har også et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, ved at det blant annet fokuserer på religions- og livssynsmangfoldet som finnes i verden og Norge i dag. Menneskesyn, likeverd, og kjønnsroller er tema som er sentrale innenfor faget og som blir belyst i et flerkulturelt og flerreligiøst perspektiv.

Kontaktflater til andre fag
RLE er involvert i flere tverrfaglige og flerfaglige opplegg:
- Barn i sorg og krise
- Yrkesetikk
- Biblioteket som læringsarena
- Drama som metode
- Digital kompetanse

Organisering og arbeidsformer
RLE-faget er svært sammensatt. Arbeidsformene vil derfor variere, alt etter type fagstoff, tema og formål.  Foruten forelesninger, vil det bli lagt vekt på dialog/samtale i klassen og arbeid i basisgruppene. Regelmessig og aktiv deltakelse i undervisningen er nødvendig. Store deler av fagstoffet må helt eller delvis overlates til eget studium. Selvstudium er derfor en viktig forutsetning for å lykkes i RLE-faget.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking
- All undervisning i fagdidaktikk
- Arbeid i basisgruppene
- Alle samlinger med studentfremlegg
- Flerfaglig/tverrfaglig temaundervisning og prosjektarbeid
- Gjesteforelesninger
- Praksis (inklusive praksisforberedelse og praksisetterarbeid)
Andre deler av studiet kan bli gjort obligatoriske etter godkjenning av fagutvalg.

Arbeidskrav
- Muntlig studentfremlegg. Fremlegg gjennomføres i grupper med 3-4 studenter og bør ha et omfang på maksimum 20 minutter. De enkelte grupper velger emne i samråd med faglærer. En disposisjon (skriftlig) over fremlegget leveres faglærer i forkant av presentasjonen. Fremlegget skal i utgangspunktet legges til høstsemesteret om ikke annet er avtalt med faglærer.

- Individuell skriftlig innlevering. Oppgaven er knyttet til praksis i RLE-faget og består av en utredning av undervisningsoppleggets tema. Utredningen bør ha sitt utgangspunkt i den vitenskapelige forståelse av emnet og representerer det faglige forarbeid for undervisningen. Tema for opplegget hentes fra et emne innen RLE-plan 08 og velges i samråd med øvingslærer. Oppgaven leveres før praksis, på en dato nærmere fastsatt av faglærer. Det henvises til egen veiledning for denne og følgende oppgave. Levering etter fristens utløp regnes som stryk.

-  Praksisoppgave (praksisrapportens didaktiske del). Oppgaven er knyttet til praksis på mellomtrinnet i RLE-faget og består av undervisningsopplegg med dertil hørende didaktisk analyse og refleksjon. Arbeidet med oppgaven gjennomføres i gruppe, og det skriftlige produktet (oppgaven) er praksisgruppens samlede ansvar. Oppgaven bør ha et omfang på mellom 15 og 20 sider, og leveres senest 2 uker etter praksis, men senest 1. april. Levering etter fristens utløp regnes som stryk. Det henvises til oppgaveveiledningen for flere opplysninger.

 
Alle arbeidskrav i Opplæringsboka knyttet til RLE-faget, må være utkvittert for å kunne fremstille seg til eksamen i RLE.
Oppgavene regnes som et arbeidskrav og vurderes som bestått eller ikke bestått.
Alle arbeidskrav må være gjennomført for å kunne fremstille seg til eksamen i RLE.
Det gis veiledning i forbindelse med alle obligatoriske arbeider inntil innleveringsfristen.

Eksamen 
Individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Vekting: 100%
Den individuelle skriftlige eksamen dekker hele pensum. Det kreves karakteren E eller bedre på hver hoveddel for at denne eksamen skal være bestått.
Bibelen, og Læreplanverket for den 10-årige grunnskole (LK06) og RLE-plan 08 er tillatte hjelpemidler ved individuell skriftlig eksamen, og det forventes at alle studenter er i besittelse av eget eksemplar. Ingen av hjelpemidlene må inneholde skrevne notater.

For mer informasjon om 10 studiepoengs påbygningsenhet i religion, livssyn og etikk se egen særskilt fagplan.

Matematikk 1
30 studiepoeng (10 stp 2. studieår, 20 stp 3. studieår)

Rammeplan for lærerutdanningen (2003), s 25-26.

Mål
Å bygge matematisk kunnskap for undervise på alle trinn i grunnskolen. Innenfor matematisk kunnskap defineres åtte kompetanser. De åtte kompetansene er: tankegang-, resonnement-, kommunikasjon-, problembehandling-, modellering-, representasjon-, symbol og formalisme- og hjelpemiddelkompetanse. Kurset vektlegger matematiske tema i gjeldende læreplan i grunnskolen. Temaene er tallære, algebra, funksjoner, geometri, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet. Elevenes språklige og kulturelle bakgrunn, samt kjønnsmessige perspektiver, i forhold til opplæring i faget, vil også stå sentralt.

Organisering og arbeidsformer
Arbeidsformene i studiet skal avspeile de tre læringsarenaene som rammeplanen beskriver i pkt. 1.3: Praksisfeltet, fagstudiet og samhandling samt utforsking og refleksjon. Gjennom varierte arbeidsformer skal studentene settes i stand til å begrunne og utvikle egne didaktiske valg knyttet til de relevante matematiske kunnskapsområdene.

Undervisningen skal organiseres med utgangspunkt i gjeldende læreplan. Foruten forelesninger, temaorganiserte og tverrfaglige prosjekter samt aktiviteter knyttet til praksis, vektlegges studentaktive arbeidsformer. Det innebærer at studenten er kjent med modellering, spill og andre konkretiseringsformer i undervisningen.

De forskjellige matematiske emnene skal knyttes mot fagets historiske utvikling, matematikk i dagliglivet, også utematematikk. I opplæringen skal det benyttes IKT som verktøy og forskjellige former for konkretiseringsmateriell rettet mot alle nivå i grunnskolen.


Del 1 - 15 studiepoeng

Faglig innhold
Faglig og matematikkdidaktisk kunnskap innenfor følgende temaer:
- Tallære
- Algebra
- Funksjoner
- Problemløsning som metode
- Observere barns aktiviteter og analysere bruk av matematisk kunnskap i hverdagsaktiviteter.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking:
- Praksis, for- og etterarbeid
- Tverr- og flerfaglig temaundervisning og prosjektarbeid (se samlet plan og framdriftsplan for faget)
- Problemløsning som metode
- IKT som læringsverktøy for matematikk

Arbeidskrav i del 1 er:
1. Utlevert oppgavesett med problemløsning som metode.
2. Observasjon av barns bruk av matematisk kunnskap.

Veiledning: Det gis kun en tilbakemelding fra faglærer pr innsendte arbeidskrav.

Øvrige arbeidskrav for det enkelte studieår fastsettes i semesterplanene.

Tverrfaglig-/ flerfaglig undervisning
Biblioteket som læringsarena - IKT i opplæringen
Uteskole

 

Praksis
Det vises til opplæringsbok og/eller praksisplan

 

Vurdering og eksamen

Vurdering
Arbeidskravene må være godkjent før studentene kan gå opp til eksamen i faget.
Arbeidskravene kan være retningsgivende ved tvil om karakter ved den skriftlige hjemmeeksamen.

Eksamen
5 dagers skriftlig hjemmeeksamen der temaene tall, algebra, funksjonslære samt matematikkdidaktikk inngår, danner grunnlaget for karakteren i modulen. Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. For øvrig vises til HiNes eksamensreglement.

Karakteren fra denne eksamen utgjør 50 % av faget M1s totale karakter.

 

Del 2 - 15 studiepoeng

Faglig innhold
- Faglig og matematikkdidaktisk kunnskap
- Geometri
- Statistikk
- Kombinatorikk og sannsynlighet
- Teorier om hvordan barn lærer matematikk og hvordan lærerens fagsyn får konsekvenser for opplæringen
- Utvikling av læringsaktiviteter for elever med ulike forutsetninger, også ut fra prinsippet om tilpasset opplæring

 

Obligatorisk deltakelse og arbeidskrav
Obligatorisk deltakelse:
- Praksis, for- og etterarbeid
- Tverr- og flerfaglig temaundervisning og prosjektarbeid (se samlet plan og framdriftsplan for faget)
- Utematematikk
- IKT som læringsverktøy for matematikk

Arbeidskrav i del 2 er:
1. Alle matematikkfaglige emner og matematikkdidaktikk innen: Geometri, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet.

2. Utvikling av læringsaktiviteter ut fra prinsippet om tilpasset opplæring.
Begge arbeidskravene må være godkjent før studentene kan gå opp til deleksamen i faget. Øvrige arbeidskrav for det enkelte studieår fastsettes i semesterplanene
Veiledning: Det gis kun en tilbakemelding fra faglærer pr innsendte arbeidskrav.

Tverrfaglig-/ flerfaglig undervisning
Tilpasset opplæring.

Praksis
Arbeidskrav 2 - om utvikling og gjennomføring av læringsaktiviteter innen matematikk ut fra prinsippet om tilpasset opplæring - er knyttet mot praksis.
Det vises her til opplæringsbok og/eller praksisplan.

Vurdering og eksamen

Vurdering
Arbeidskravene må være godkjent før studentene kan gå opp til eksamen i faget.

Eksamen

Studentene vurderes på grunnlag av en muntlig individuell eksamen – med varighet inntil 45 minutter - i pensum del 2. Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. For øvrig vises til HiNes eksamensreglement.

Karakteren fra denne eksamen utgjør 50 % av faget M1s totale karakter.

Det gis en samlet karakter i M1, som fastsettes på bakgrunn av de to karakterene i del 1 og del 2.

Grunnleggende lese- skrive, og matematikkopplæring
10 studiepoeng 

1    Innledning
Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanninga s. 21-22.

2    Mål
Studentene skal tilegne seg en teoretisk og praktisk kompetanse slik at de kan gi elevene på småskoletrinnet en best mulig grunnleggende undervisning i lesing, skriving og matematikk.

3    Innhold
3.1 Generelt om emner i faget
- Stimulering av barns utvikling, språklig og motorisk.
- Leken som læringsarena.
- Formelle og uformelle læringsarenaer.
- Observasjon og kartlegging som utgangspunkt for undervisning.
- Arbeid med lesing, skriving og matematikk i og på tvers av fag.
- Kunne vurdere og analysere læremidler, også IKT-baserte, for å kunne utvikle en variert undervisning.
- Kjennskap til de spesielle utfordringene som er knyttet til skolestart i en flerspråklig elevgruppe.
- Forebygging av matematikkvansker / lese- og skrivevansker.

 3.2 Om fagdidaktikk
Et hovedfelt er fagdidaktisk refleksjon knyttet til praksisfeltet og arbeidet i skolen. I praksis skal studentene observere, og beskrive barns aktivitet. Med utgangspunkt i observasjonene skal studenten(e) utvikle strategier for utvikling av barns kunnskap.  
        
3.3 Om praksis
Studiet vil knyttes til studentenes småskolepraksis, for å sikre en utviklingsorientert kompetanse på dette feltet. I forkant av praksis skal studentene opprette kontakt med øvingslærer. I forbindelse med praksis vil studenten ha løpende kontakt med faglærer. Denne kontakten skal også foregå ved hjelp av elektroniske medier.

3.4 Om forskningsorientering
Gjennom faglærernes forskning og gjennom gjesteforelesere vil undervisninga knyttes opp mot praksisrettet forskning.

3.5 Om IKT i faget
Undervisningen er delvis basert på bruk av elektroniske medier, og derfor må studentene ha tilgang til disse og kunne bruke dem. 

3.6  Om  likestilling / flerkulturelt perspektiv
Gutter og jenters ulike utfordringer ved skolestart og hvilke utfordringer barn med andre morsmål enn norsk kan møte i norsk skole vil være noen av emnene som tas opp i undervisningen.

3.7 Kontaktflater til andre fag          
Grunnleggende lese, skrive og matematikkopplæring bygger på undervisning i fagene Norsk 1, Matematikk 1 og Pedagogikk 1, og kjøres i tett samarbeid mellom faglærere fra de ulike fagene.

4    Organisering og arbeidsformer
Studiet vil knyttes til studentenes småskolepraksis. Undervisningen vil foregå som forelesninger, deltakerframlegg og erfaringsutveksling. Undervisningen er delvis basert på bruk av elektroniske medier, og derfor må studentene ha tilgang til disse og kunne bruke dem. I forkant av praksis skal studentene opprette kontakt med øvingslærer. I forbindelse med praksis vil studenten ha løpende kontakt med faglærer. Denne kontakten skal også foregå ved hjelp av elektroniske medier.
   
Et hovedfelt er fagdidaktisk refleksjon knyttet til praksisfeltet og arbeidet i skolen. I praksis skal studentene observere, og beskrive barns aktivitet. Med utgangspunkt i observasjonene skal studenten(e) utvikle strategier for utvikling av barns kunnskap. Studentene skal planlegge, gjennomføre og vurdere et undervisningsopplegg. I forbindelse med praksisoppsummeringen skal det foregå en erfaringsutveksling. Tema vil kunne være foreldre / heim samarbeid, vurdering av læremiddel og annet.

Studentene skal gjennom studiet føre en individuell refleksjonslogg / journal. Studenten noterer fortløpende ned spørsmål, løsningsforslag, handlinger og opplevelser. Loggen vil være grunnlag for arbeid med det didaktiske opplegget.

5    Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
5.1    Obligatorisk deltaking for å kunne framstille seg til eksamen:
- Muntlige framlegg fra medstudenter, og erfaringsutveksling
- Praksisforberedende møter og oppsummering
- Kontakt med faglærerne under praksis ved hjelp av elektroniske medier
- Skriftlig arbeid knyttet småskolepraksis må være godkjent for at studentene skal få gå opp til avsluttende muntlig eksamen
  
5.2    Arbeidskrav for å kunne framstille seg til eksamen: 
- Muntlig framlegging i klassen
- Utarbeiding av didaktisk opplegg
- Observasjon/refleksjon over eget didaktisk opplegg som gjennomføres danner grunnlag for en ukentlig logg/praksisfortelling fra den enkelte praksisgruppe på gruppeforum

6    Vurdering og eksamen
6.1    Vurdering
Studentene skal levere ett skriftlig arbeid knyttet til utarbeiding og gjennomføring av et didaktisk opplegg i småskolepraksis. Oppgaven må være bestått for å kunne framstille seg til muntlig eksamen.

6.2    Eksamen
En muntlig individuell eksamen med interne sensorer. Denne tar utgangspunkt i innlevert skriftlig arbeid og kunnskapskravene i studiet.
Samlet karakter i kurset gis på bakgrunn av de muntlige individuelle eksamenene og de skriftlige arbeidene. Det skriftlige og muntlige vektlegges 50:50.


3 Eksamensoversikt

1. studieår

RLE
Individuell skriftlig eksamen på 6 timer.
Vekting: 100 %

Pedagogikk
Individuell skriftlig deleksamen (10stp). Vekting: 30 % av endelig karakter

2. studieår

Norsk
Mappevurdering.
Vekting: 50 %
Individuell skriftlig eksamen 6 timer. Vekting: 50 %

3. studieår

Pedagogikk

Individuell muntlig eksamen. Vekting: 70 % av endelig karakter

Matematikk
Individuell muntlig eksamen på grunnlag av mappe. Vekting: 100 %

GLSM
Skriftlig innlevering og individuell muntlig eksamen.
Vekting: 50% og 50%    


4 Plan for praksis

Innledning
Fagplanen er forpliktende for studenter, øvingslærere og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen. Det kreves at øvingslærer sender høgskolen en kopi av elevenes læreplaner for aktuell praksisperiode i starten av hvert semester. Slik plan sendes utdanningsleder.

Mål, innhold og organisering

1. studieår

2. Studieår

3. Studieår

4. Studieår - Valgbar del av utdanningen

5. studieår - Valgbar del av utdanningen

Opplæringsboka
I deltids allmennlærerutdanning legges det vekt på at studenten har kontakt med og utfører oppgaver i sin basisskole regelmessig gjennom hele året. Oppgavene knyttet til praksis er nærmere beskrevet i en egen opplæringsbok. Formålet er å gi studenten innsyn i, kunnskap om og erfaring med mangfoldet i læreryrket. Opplæringsboka skal bidra til å kvalitetssikre at ønskede mål innen praksisfeltet nås i løpet av studiets tre obligatoriske år. Den følger studenten gjennom hele studieløpet og vil bli evaluert og revidert ved avslutning av hvert studieår. Opplæringsboka er først og fremst studentens bok og det er studentens ansvar å sørge for kvittering for måloppnåelse fra ansvarlig faglærer eller overordnet, og for forsvarlig oppbevaring.

Målene i opplæringsboka er delt inn i 11 målnummer. Til hvert målnummer hører ulike underpunkt som konkretiserer oppgaver innenfor det enkelte målnummer. Fullstendig utgave av opplæringsboka med målnummer, underpunkt og oppgaver vil være tilgjengelig for basisskolene og øvingslærerne via nett.

Målnr. 1 Utstyr, lokaler, redskap
Målnr. 2 Kollegialt samspill, fellesskap og individuelt ansvar
Målnr. 3 Veiledning og vurdering
Målnr. 4 Planarbeid
Målnr. 5 Elevdemokrati og -støtte
Målnr. 6 Forholdet skole - hjem
Målnr. 7 Fagplanfestede praksisoppgaver knyttet til fagene:
7.1 Matematikk
7.2 Pedagogikk
7.3 Norsk
7.4 GLSM
7.5 RLE
Målnr. 8 Tverrfaglig arbeid. Flerkulturelle/flerspråklige elevgrupper
Målnr. 9 Elektronisk klasserom - Internet som læringsarena
Målnr. 10 Samspill mellom høgskolens undervisning og studentens arbeid
Målnr. 11 Basisskolen/studentens mål

Veiledet praksis og egenpraksis
Veiledet praksis fordeles på vår og høstsemesteret i hvert studieår. Når studentene har sin praksisperiode, forutsettes det at øvingsundervisningen har et omfang på til vanlig 20 timer pr uke i gjennomsnitt (tid "i klasserommet"). I tillegg kommer tid til veiledning i tilknytning til øvingsundervisningen. Veiledningstiden brukes i hovedsak til planlegging, etterarbeid og drøftinger knyttet til undervisningen, men deltakelse i ulike møter etc kan inngå i veiledningstiden.

Utvidet studentnærvær i basisskolen imøtekommes ved at studenten gjennomfører egenpraksis i tillegg til veiledet praksis.
Egenpraksis er ikke-veiledet og skal i hovedsak være knyttet til egen basisskole. Det skal gjennomføres egenpraksis hvert studieår. Egenpraksisen kan ha form av et assistentforhold, støttefunksjon innen et trinn, ansvar for egen undervisning og/eller deltagelse på ulike møter i skolens regi. Vikartimer og eget arbeid i skolen regnes også som egenpraksis. Studenten inngår selv avtale om gjennomføring av egenpraksis med sin basisskole. Dokumentasjon på gjennomført egenpraksis må sendes praksisadministrasjonen hvert studieår innen fastsatt frist (bekjentgjøres nærmere).

Omfang av veiledet praksis og egenpraksis framkommer i oversikten ovenfor, pkt. 4.2

Progresjon og oppgaver i praksis
Målene i Opplæringsboka dekker både veiledet praksis og egenpraksis og skal bidra til å synliggjøre studentens arbeid og progresjon i en basisskole. Målnummer 7 Praksisoppgaver i fagene knyttes i hovedsak til veiledet praksis.

I tabellen ovenfor framkommer det hvilke mål i Opplæringsboka som skal imøtekommes innefor rammen av det enkelte studieår. Ut over dette skal student og basisskole/øvingslærer i samarbeid finne fram til når det er hensiktsmessig å gjennomføre aktiviteter/oppgaver som bidrar til måloppnåelse i Opplæringsboka. For å ivareta studentens progresjon i praksis vil det være viktig å la følgende faktorer være styrende for når de ulike oppgavene/aktivitetene gjennomføres:
Fagområder og tema det undervises i det enkelte studieår
Mål for praksis det enkelte studieår
Oppgavenes egenart. Opplæringsboka skiller mellom "kjennskap til", "deltatt i" og "ansvar for". Det er naturlig at praksis i begynnelsen av studiet først og fremst knyttes til observasjon og mål som krever at studenten skal ha "deltatt i" eller "kjennskap til" ulike oppgaver. Etter hvert vil praksis også kunne omfatte mål der studenten skal "ha ansvar for" den enkelte oppgave

Ansvarsfordeling

Studentens ansvar og rolle
Studenten skal
- Sette seg inn i LK06, rammeplan for allmennlærerutdanningen, plan for praksis og fagplan for de aktuelle studiefagene.
- Delta i obligatoriske praksisforberedelser og praksisoppsummeringer.
- Ta kontakt med sin basisskole ved begynnelsen av studieåret, og sette seg inn i basisskolens årsplaner og andre relevante planer.
- Sørge for at målene og problemstillingene i opplæringsboka realiseres, og blir kvittert for.
- Delta aktivt i planlegging, gjennomføring og vurdering av praksis i samarbeid med praksisgruppen og øvingslærer / øvingslærerteam og i samsvar med de enkelte fagenes krav til gjennomføring av praksis.
- Skrive under på taushetserklæring ved studiestart

Høgskolens ansvar og rolle
Faglærere skal:
- Sørge for at studenten får faglig innføring i de planverk som er relevant for praksis
- Forberede studenten til praksis gjennom praksisnær undervisning og veiledning
- Bidra med faglig støtte og veiledning for studenten i praksis
- Være tilgjengelig for øvingslærer/øvingslærerteam for drøfting/utdyping av studentens oppgaver i praksis og gjennomføring av disse
- Delta i de samarbeidsfora som er knyttet til de ulike årstrinn i utdanninga sammen med basisskolen/øvingslærere, studenter og utdanningsleder.

Utdanningsleder skal:
- Være basisskolens, øvingslærers og studentens faglige kontaktperson
- Legge til rette for et best mulig samarbeid med basisskolen
- Planlegge, lede og legge til rette for ulike arenaer for samarbeid mellom basisskolen, studenten og høgskolen

Praksisadministrasjonen skal:
- Være basisskolens, øvingslærers og studentens administrative kontakt
- Inngå avtaler med den enkelte basisskole og informere om økonomiske rammebetingelser nedfelt i øvingslæreravtalen
- Se til at studenten tar igjen evt. fravær i samarbeid med utdanningsleder.

Basiskolens ansvar og rolle
Rektor skal:
- Sørge for at studenten får basisskolens årsplaner og andre relevante planer
- Legge til rette for et best mulig samarbeid med høgskolen
- Lede prosessen med å fordele øvingslæreroppgaver til aktuelle lærere/lærerteam på sin skole og gjennom dette sikre et best mulig læringsmiljø for studenten
- Legge til rette for at studentene får gjennomført egen praksis

Øvingslærer / øvingslærerteam skal:
- Sette seg inn i de planverk studentene skal forholde seg til i praksis
- Delta i aktuelle samarbeidsfora sammen med studenter og repr. fra Høgskolen
- Bidra med veiledning, vurdering og faglig støtte for studentene i praksis
- Vurdere studentene etter skalaen bestått/ikke bestått etter endt praksisperiode
- Gjennomføre midtveisvurdering
- Vurdere studentens skikkethet
- Gi en skriftlig vurdering av studenten etter gitte kriterier og med utgangspunkt i målene for det aktuelle studieåret. Vurderingen oversendes høgskolen, senest en uke etter endt praksis
- Informere høgskolen om evt. fravær

Obligatorisk deltaking
Det er obligatorisk frammøte for praksis. Høgskolen skal informeres om fravær, og se til at studentene tar igjen evt. fravær.

Vurdering
Studentene skal vurderes hvert studieår etter skalaen bestått/ikke bestått. Øvingslærer har ansvar for å fastsette karakter. Der øvingslærer er i tvil om studenten skal ha bestått karakter tar han/hun kontakt med utdanningsleder for nærmere drøfting og endelig fastsetting av karakter.

Studenten må ha bestått praksis i studieåret for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Hver praksisperiode kan gjennomføres inntil to ganger. Endelig praksiskarakter, etter bestått/ikke bestått skalaen, gis etter tredje studieår.

Studentens utvikling og kompetanse sikres gjennom:

Vurderingsskjema
Denne vurderingen knyttes til veiledet praksis. Øvingslærer / øvingslærerteam har ansvar for å beskrive og konkretisere den enkelte students ståsted i forhold til faglig, didaktisk, sosial, yrkesetisk og endrings- og utviklingskompetanse. HiNe har utarbeidet en veiledning for vurdering av praktisk lærerarbeid med støttepunkter for hver av de fem kompetanseområdene.

Kvittering i opplæringsboka
Ansvarlig lærer eller overordnet har ansvar for å vurdere om de enkelte mål som er beskrevet i opplæringsboka er oppfylt gjennom å kvittere for dette. Målene kan knyttes til veiledet praksis og / eller egenpraksis. Det kreves ikke av basisskolen at den skal forestå kvittering av alle målene i opplæringsboka.

Skikkethet
HiNe's reglement for skikkethet gjelder for praksisopplæringa. Reglementet skal deles ut til studenter, faglærere og øvingslærere. Alle involverte i praksisopplæringa plikter å gjøre seg kjent med regelverket.

Alle studenter skal undertegne en taushetserklæring i begynnelsen av studiet.