Førskolelærerutdanning bachelor (4-årig deltid) - samlet plan 2009-2013

 
Samlet plan obligatorisk del  2009-2013

Høgskolen i Nesna
Godkjent 20.08. 2010

1 GENERELL DEL

1.1 Innledning
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet
Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for arbeid i grunnskolen.

1.2 Mål og sentrale momenter for utdanningen
Mål
Studiet har som målsetting å utdanne førskolelærere som kjennetegnes av faglig innsikt, gode lederegenskaper og evne til å se sammenhenger mellom teori og praksis.
Førskolelærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Gjennom studiet skal studentene bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-prosjekter.

Fagdidaktikk og profesjonsretting
Fagdidaktikk og profesjonsretting skal være viktig del av alle fag. Det skal skissere hvordan fagdidaktiske spørsmål inngår og blir behandlet i hvert av fagene alle studieårene. Hver enkelt fagdel skal også beskrive hvordan arbeidet med profesjonsinnretting foregår i faget.

For å sikre kontaktflater med andre fag i utdanningen, skal det hvert år gjennomføres tverrfaglig prosjekt.

Prinsipper for vurdering og arbeidsformer i lærerutdanningene
All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Studenten skal også utvikle kompetanse i bruk av IKT i undervisningen.
Dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. Studiet legger også opp til arbeid med ulike tverrfaglige metoder som prosjektarbeid, storyline og problembasert læring.
I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr også at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer blir vurdert.
Studiet legger også vekt på ulike vurderingsformer som mappevurdering, vurdering av individuelt arbeid og av gruppearbeid. Studentens vurdering av eget og andres arbeid bl.a. i responsgrupper er viktig for å utvikle bevissthet om eget ståsted og egen utvikling.

Temaorganisert undervisning
Formålet med temaundervisning er at temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig belysning. Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Ved å temaorganisere utdanningen, vil helheten og yrkesrettingen komme tydeligere fram. De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden.

Praksis
Praksisopplæring er helt sentral i lærerutdanningene. Det vises til detaljert informasjon om arbeidsformer i praksis i egen plan for praksis.

Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd.

1.3 Deltids førskolelærerutdanning
Deltids førskolelærerutdanning er tuftet på tre læringsarenaer:

Samlinger
Det er lagt opp til ca 5 uker med samlinger i hvert semester. Disse inneholder i hovedsak undervisning i fag samt obligatoriske fagdager.

Kontaktbarnehage
Den enkelte student blir knyttet opp mot en kontaktbarnehage, fortrinnsvis i sitt nærmiljø / sin region. Studenten er knyttet til samme kontaktbarnehage gjennom et studieår. Kontaktbarnehagen vil og være praksisbarnehage med unntak for de studenter som har egen arbeidsplass(barnehage) som kontaktbarnehage. Det forventes at studentene skal bruke sin kontaktbarnehage aktivt gjennom hele studieåret.

Internett
Internett er en viktig læringsarena som brukes jevnlig gjennom studiet til undervisning, selvstudium, veiledning og informasjon. Det legges og vekt på nettbasert studentsamarbeid i periodene mellom samlingene.

Studentene skal også tildeles basisgruppe.

1.4 Studieorganisering med studiemodell
Studiet i førskolelærerutdanningen er temaorganisert. Fagenes plassering på år er avgjørende for hvilke temaer som ligger i det enkelte år.

1.5 Fagplaner for valgfri del av studiet
Fagplaner for valgfrie fag gis ut særskilt.

1.6 Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med tema- og semesterplaner, eksamensoversikt, plan for praksis og oversikt over samlingene med timefordeling.
Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside.

1.7 Bruk av internett/fjernundervisning
Studentene må ha tilgang til internett, da mye av arbeidet mellom høgskolen og studentene vil foregå digitalt. Dette gir også store muligheter for studentene til å holde kontakt med hverandre over nettet.

1.8 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til læreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen. I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Enkelte kurs med et innhold som ikke blir prøvd til eksamen er også obligatorisk. Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i all undervisning i førskolelærerutdanningen.
Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).
De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte tema - og fagplanene. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).
Praksis er obligatorisk. Kravene til praksis er beskrevet i fagplanen for praksis. I praksis er det krav om 90 % tilstedeværelse. For og etterarbeid er også en del av praksis.

En oversikt over alle arbeidskrav hvert studieår er samlet i opplæringsboka. Opplæringsboka deles ut til studentene ved studiestart hver høst. Den er ment som en hjelp til å holde oversikt over arbeidskravene hvert studieår og som en dokumentasjon på at arbeidskravene er gjennomført. Studentene plikter selv å ta vare på opplæringsboka samt skaffe seg underskrift fra rette vedkommende når arbeidskrav er gjennomført.

1.9 Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for førskolelærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak fra deler av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for førskolelærerutdanningen. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for.
Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen.
Minoritetsspråklige studenter kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for førskolelærerutdanningen. Fritaket føres på vitnemålet.

1.10 Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen.
Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka).
I fag som går over flere år, kan det settes krav om at arbeidskrav for det første året må være godkjent for å kunne fortsette i faget det neste året.
Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen.
Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i håndboka.

1.11 Studentenes medvirkning i utvikling av studiet
Rammeplanen viser til at "arbeidsformene legges opp slik at studentene deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen". Vurdering av eget studium vil således også være en del av lærerutdanningen.

Fagutvalgsarbeid
Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via Moodle.

Samarbeidsteam
Samarbeidsteamet består av lærerne for den enkelte klassen + de studenttillitsvalgte. I samarbeidsteamet tas blant annet opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet.

Annet evalueringsarbeid
Det skal foretas vurdering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene. Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.

Evaluering av fag og studier:
Studentens ansvar:
Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Utarbeide rapport / referat fra halvårs- og sluttevaluering i fagene i samarbeid med faglærer.
Utdanningsleders ansvar:
Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til studieleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering av studiet på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret.
Dekanens ansvar:
Uløste saker fra utdanningsleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolestyrets ansvar:
Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.

1.12 Veiledning
Løpende veiledning skal derfor inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student.
De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.
Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 4-3 pkt. 5)

1.13 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i førskolelærerutdanningen er skikket for førskolelæreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna.

1.14 Internasjonalisering
Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend.

1.15 Revisjon av samlet plan / fagplaner
Den til enhver tid gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmeside på www.hinesna.no

 
2 FAGDEL

1. studieår - oversikt over året
Fag 1 pedagogikk 45 studiepoeng (10 studiepoeng 1. studieår)
Fag 2 Norsk 15 studiepoeng (10 studiepoeng 1. studieår)
Fag 3 Naturfag med miljølære og fysisk fostring 25 studiepoeng

Hovedfokus 1. studieår: Barn i vekst og utvikling

Tema som studieåret er delt inn i:
- Introduksjon til studiet / være student    
- Barn og utvikling
- Det utforskende barnet
- Det lekende barnet
- Pedagogisk arbeid i barnehagen

På tvers av fag og fagområder:
( tverrfaglig betyr at alle fag som er inne i det aktuelle studieåret er med)
- Trygg trafikk (gjesteforeleser)
- Samiske emner i samsvar med gjeldende planer og mangfoldet i de samiske områdene (gjesteforeleser)
- Rammeplandager - barns medvirkning / pedagogisk dokumentasjon (tverrfaglig)
- Veiledning i utdanningen (tverrfaglig)
- Observasjoner (tverrfaglig)
- Hvordan skrive oppgaver (alle fag)

Prosjekt som pedagogisk metode. Tverrfaglig prosjekt med utgangspunkt i sentreringsområde (alle fag i 1. studieår deltar, pedagogikk hovedansvar)

Introduksjon til studiet
- å være student
- basisgrupper / kollikviegrupper
- klasserom på nett
- ulike arbeidsformer og studieteknikk
- møte med studiet
- veiledning
- bibliotek/ bibsys
- kontaktbarnehage
- opplæringsboken


Pedagogikk - 45 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanningen s. 19 - 21
10 studiepoeng 1. studieår  

I fagplanen er innholdet organisert i hovedemner og delemner som dekker de fem sentrale elementer i førskolelærerens yrkeskompetanse slik de er uttrykt i Rammeplan for førskolelærerutdanning. Hovedemnene og delemnene er valgt med tanke på progresjon i studiet. De fleste hovedemner vil avsluttes innen ett studieår, mens noen emner vil være gjennomgående i hele eller deler av studiet. Eksempelvis vil didaktikk være et gjennomgående tema alle fire årene for å binde sammen elementer fra de øvrige hoved-/ og delemnene slik at studiet oppleves helhetlig og yrkesrettet.

Med utgangspunkt i hoved- og delemnene utarbeides års- og semesterplaner for det enkelte studieår.

Innhold
Introduksjon til pedagogikkfaget i utdanningen - 1 ,5stp
- Pedagogikkfagets røtter og vitenskapelige basis
- Oppdragelse og sosialisering
- Barnehagens historie
- Barnehagen som institusjon
- Førskolelæreren og barnehagen
- Møte med førskolelæreryrket
- Førskolelærerkompetanse
- Lov- og styringsverk

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha kunnskap om og innsikt i hva pedagogikkfaget dreier seg om og målene i rammeplan for barnehagen.

Barn i utvikling - 2,5 stp
- Utvikling og utviklingsområder
- Teorier om læring og utvikling
- Pedagogisk- psykologisk tradisjoner om barns utvikling og læring
- Sosialisering og identitet
- Samspillsperspektiv på barns utvikling

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha kunnskap om og innsikt i ulike perspektiv på læring og utvikling

Det utforskende og lekende barnet - 3 stp
- Lek og teorier om lek
- Lek som fenomen - filosofisk tilnærming til lekens vesen
- Lekens betydning og funksjon for barns utvikling
- Lekens plass i barnehagens virksomhet
- Barns medvirkning

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha kunnskap om lek som fenomen og dets betydning for barnet

Pedagogisk arbeid i barnehagen - 2stp
- Didaktikk - innføring i didaktiske grunnbegreper og tenkemåte
- Didaktisk tenkning og refleksjon
- Pedagogisk grunnsyn
- Observasjon og pedagogisk dokumentasjon

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- ha fått innsikt i betydningen av observasjon og refleksjon i pedagogisk virksomhet
- ha innsikt i betydningen av didaktisk arbeid i barnehagens virksomhet
- ha grunnleggende kunnskaper om didaktikk

Prosjekt som metode - 1 stp

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- ha kunnskap om og erfaring i prosjekt som metode

Organisering og arbeidsformer
Pedagogikkfaget er nært knyttet til praksisfeltet. Måten faget organiseres på og de arbeidsmåter som brukes bør gjøre den enkelte i stand til å bli selvstendig, ta ansvar, samarbeide og utvikle evne til refleksjon. Arbeidsformer innenfor faget vil i stor grad ta utgangspunkt i praktiske undervisningseksempler, praksis og praksiserfaringer der studentene gjennom refleksjoner og problembaserte utfordringer utvikler evnen til å begrunne egne pedagogiske valg på en nyansert og velbegrunnet måte.
Det forutsettes at studentene tar aktiv del i den pedagogiske virksomheten, og at de i løpet av studiet gradvis tar mer og mer ansvar for egen læring. Det er også en forutsetning at studentene kan tilegne seg store deler av faginnholdet og pensum gjennom selvstendig arbeid.
Veiledning inngår som en viktig del av hele den pedagogiske virksomheten i studiet.
Studentene skal få erfaring med varierte arbeids- og undervisningsformer som veksler mellom teoretisk opplæring og praktisk pedagogisk arbeid. De mest brukte arbeidsformer vil være:
- forelesninger/ undervisning i storgruppe og klasseundervisning
- gruppearbeid
- problembasert arbeid
- prosjektarbeid
- individuelt arbeid
- diskusjoner
- veiledning (individuelt og i gruppe)
- øvelser
- praksis

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Førskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der kvalifisering forutsetter full studiedeltakelse i samtlige disipliner. Store deler av studiet kan ikke tilegnes gjennom selvstudium, men fordrer at studenten deltar i den organiserte undervisningen og de tilrettelagte studieaktivitetene. I pedagogikk er det krav om 80 % tilstedeværelse av undervisningen på hver samling hvor pedagogikkfaget har timer.  Dette gjelder studieområder i alle de 4 studieårene som:
- For og etterarbeid til praksis
- Tverrfaglig temaarbeid
- Prosjektarbeid
- Gruppearbeid med framlegg og arbeid i basisgruppene

Arbeidskrav 

For at studenten skal kunne melde seg opp til 2. studieår, skal følgende arbeidskrav være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innenfor fastsatte frister:
- Refleksjonsnotat omkring barnehagens rolle i oppdragelse og sosialisering (ca. 4 s). - Disposisjonsoppgave (1. sem.) i gruppe knyttet til relasjoner i lek (ca. 3 - 4 s). - Individuell oppgave knyttet til eget pedagogisk grunnsyn og tilrettelegging av pedagogisk arbeid i barnehagen (4-5s).

- Deltaking på seminar-/ fagdager

Vurdering
- 3 dagers individuell semesteroppgave/ hjemmeoppgave (2. sem.) knyttet til pensum 1. studieår.  Vurderes ift. karakterskala A - F. Teller 10 % av endelig karakter i faget.


Norsk 15 studiepoeng
1. studieår 10 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanningen s. 33-34.

Mål
Gjennom studiet skal studentene skaffe seg kunnskaper om språk, kultur, ulike medier og kommunikasjon. De skal få kunnskaper om språkutvikling og hvordan de skal stimulere språkutvikling hos barn samt utvikle seg som kreative og kvalitetsbevisste kulturformidlere.

Innhold
Introduksjon til studiet 1 stp
- orientering om fagplanen
- oppgaveskriving
- norsk språk muntlig og skriftlig (begge målformer)

Det utforskende barnet 2 stp
- analysere, vurdere og formidle barnelitteratur

Barn og utvikling 2 stp
- kort innføring i grammatikk med vekt på fonologi
- kunnskap om barns språkutvikling og språkstimulering

Det lekende barnet 2 stp
- kjennskap til barnekulturens uttrykksformer
- kjennskap til ulike sjangere innen barnelitteratur, her under sammensatte tekster og tekster fra minoritetskulturer

Pedagogisk arbeid i barnehagen 1 stp
 -analysere, vurdere og formidle barnelitteratur
- bruk av IKT
- drøfting av ulike fagdidaktiske problemstillinger

Prosjekt 2 stp
- tverrfaglig prosjekt i samarbeid med norsk og pedagogikk. Prosjektet skal bygge på praksis.

Obligatorisk deltaking
Førskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der kvalifisering forutsetter deltakelse. Store deler av studiet kan ikke tilegnes gjennom selvstudium, men fordrer at studenten deltar i den organiserte undervisningen og de tilrettelagte studieaktivitetene. I norskfaget er det krav om 80 % tilstedeværelse.

Arbeidskrav / Mappekrav
- innlevering av et individuelt arbeid (fortelling for barn). Arbeidet skal være prosessorientert med respons fra minst en medstudent  
- skriftlig oppgave knyttet til språkutvikling

- skriftlig arbeid tilnyttet praksis
Minst ett av arbeidskravene i mappa må skrives på sidemålet.
Litteraturpensum blir satt opp i samråd med studentene.

- oppgave i praksis (jf. plan for praksis)

Vurdering

1) Mappevurdering:
Studentene skal ha gjort 4 skriftlige arbeid i forbindelse med norskfaget. 3 av disse oppgavene er lagt til første og andre semester. Oppgavene blir lagt ut på Moodle med frist for innlevering. I tredje semester velger studenten i samråd med faglærer ut 2 av disse tekstene. De skal telle til endelig vurdering. Av disse skal en være på bokmål og en på nynorsk. I tillegg skal studenten skrive en refleksjonstekst om egen skriveutvikling som skal ligge i eksamensmappa.

2) Eksamen
Muntlig prøve tredje semester der studentene vil bli eksaminert i hele pensumet, samt tekstene i mappa.

Avsluttende karakter:
Mappa og muntlig eksamen vektes i forholdet 1:1


Fysisk fostring og Naturfag med miljølære 25 studiepoeng
Rammeplan s. 25, 31-32.
Begge fag vektes likt.

Innhold
Introduksjon til studiet 0,5 stp
- Orientering om natur- og miljøfag og fysisk fostring. Fagplan, med vekt på felles eksamen. Samhandling med foreldre/foresatte og personalet i barnehagen.

Det utforskende barnet 7 stp
- Friluftsliv og uteaktiviteter. Fysisk aktivitet, natur og miljø. Planter og dyr i nærmiljø. Fysisk verdensbilde, astronomi, årstider med vær og klima. Eksperimentell lek med luft og vann. Hjerte - og lungeredning (HLR). Økologi og miljølære.

Barn og utvikling 8 stp
- Det utvidete helsebegrepet. Kropp, helse og ernæring, sanser og motorikk, observasjon. Lyd og lys. Grunnleggende anatomi og fysiologi med forebyggende helsearbeid.

Det lekende barnet 5,5 stp
- Uteområdet
- Observasjon og eksperimentell lek som erfaringslæring
- Planlegging, tilrettelegging og evaluering av lekemiljøer
- Stimulere nysgjerrighet, oppdagerglede og begrepsutvikling
-Skapende aktiviteter med dans og lek med naturmaterialer

Pedagogisk arbeid i barnehagen 2 stp
- Fagdidaktikk. Overgang barnehage/skole. Teknologiens betydning for små barn i samfunnet.

Prosjekt 2 stp
- Tverrfaglig prosjekt i samarbeid med norsk og pedagogikk. Prosjektet skal bygge på praksis.

Organisering og arbeidsformer
Eksperimentell lek, observasjon. Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Praktiske aktiviteter, tverrfaglig samarbeid og prosjektarbeid.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Feltarbeid, ekskursjoner og ski/vinteraktiviteter. Gruppearbeid, laboratorieøvelser og prosjekt.  Praksis med for- og etterarbeid.

Arbeidskrav
Artsprøve i høstsemesteret med rett svar på 75 % av artene på prøven. Godkjent prøve i HLR. Refleksjonsnotat og prosjektarbeid med godkjent resultat. Oppgave i praksis (jmf. praksisplan).

Eksamen
1) Individuell skriftlig eksamen på 6 timer. Ingen hjelpemidler er tillatt.

2) Praktisk-metodisk gruppeeksamen   

Eksamen gjennomføres ved at gruppen planlegger og gjennomfører et undervisningsopplegg på tildelt uteområde. I gjennomføringen inngår også en muntlig prøve tilknyttet den praktiske eksamensgjennomføringen. Den praktiske gjennomføringen og den muntlige prøven vektes i forholdet 3 : 1. Kun den endelige karakteren oppgis.
Studenten trekker eksamensoppgave og gruppe i samme trekning. Trekning skjer 24 timer før gjennomføring.
Gruppene skal til vanlig bestå av 3 eller 4 studenter. Medstudenter fungerer som aktører i gjennomføringen. Gruppen skal ha felles karakter.

Avsluttende karakter gis der skriftlig eksamen og gruppeeksamen vektes i forholdet: 3 : 2.


2. studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (10 studiepoeng 2. studieår)
Fag 2 Norsk 15 studiepoeng (5 studiepoeng 2. studieår)
Fag 3 Matematikk 10 studiepoeng
Fag 4 Drama, forming og musikk (DFM) 30 studiepoeng ( 20 studiepoeng 2. studieår)

Hovedfokus 2. studieår: Barnehagen, barn og kreativitet

Tema som studieåret er delt inn i:
- Barn og utvikling
- Barn og kultur
- Det skapende og utforskende barnet
- Det yngste skolebarnet

På tvers av fag og fagområder:
( tverrfaglig betyr at alle fag som er inne i det aktuelle studieåret er med)
- Barn med behov for særskilt hjelp og støtte (tverrfaglig)
- Tilpasset opplæring i barnehage og det første året i grunnskolen (tverrfaglig)
- IKT som pedagogisk verktøy i barnehagen (pedagogikk)
- Barn og kultur (barnas dag, tverrfaglig DFM ansvar)
- Rammeplandager - barns medvirkning, pedagogisk dokumentasjon med mer (tverrfaglig)
- Det yngste skolebarnet (tverrfaglig, pedagogikk ansvar)



Pedagogikk - 45 studiepoeng
10 studiepoeng 2. studieår

Innhold
Barn og utvikling / barn med spesielle behov - 2stp
- Det spesialpedagogiske arbeidsfeltet i barnehagen
- Begrepsavklaring og lovverk
- Hovedprinsipper i dagens hjelpetiltak
- Pedagogisk og didaktisk kompetanse knyttet til tiltak for barn med særskilte behov
- Lek som spesialpedagogisk virkemiddel
- Ulike former for funksjonshemming

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- kunne analysere barn s behov for pedagogisk tilrettelegging ut fra generelle og spesielle lærevansker

Barn og kultur - 2stp
- Kultur og oppdragelse
- Barnekultur og lek
- Kulturelt mangfold
- Likestilling i barnehagen

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha kunnskap om og innsikt i det kulturelle mangfold som kan være i en barnehage

Det skapende og utforskende barnet - 2 stp
- Lek som pedagogisk metode
- 0 - 3 åringen
- 3 - 5 åringen
- IKT som pedagogisk verktøy
- Entreprenørskap

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha kunnskap om og innsikt i hvordan ivareta barns nysgjerrighet og kreativitet

Pedagogisk arbeid - 2stp
- Didaktisk planlegging: planleggingsmodeller, periode- og årsplanlegging
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- kunne analysere og diskutere grunnleggende didaktiske spørsmål
- kunne planlegge, gjennomføre og vurdere innhold i barnehagedagen
 
Det yngste skolebarnet - 2 stp
- Lovgrunnlag, læreplan og intensjoner
- Lek og læring i småskolen
- Læringsmiljø og virksomhet
- Arbeidsmåter i småskolen
- Skolen som læringsarena

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- ha kunnskap om begynneropplæring i skolen
- hvordan leken har sin naturlige plass i begynneropplæringen
   
Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogikk 1. studieår.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Førskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der kvalifisering forutsetter full studiedeltakelse i samtlige disipliner. Store deler av studiet kan ikke tilegnes gjennom selvstudium, men fordrer at studenten deltar i den organiserte undervisningen og de tilrettelagte studieaktivitetene. I pedagogikk er det krav om 80 % tilstedeværelse av undervisningen på hver samling hvor pedagogikkfaget har timer.  I tillegg gjelder studieområder i alle de 4 studieårene som:

- For og etterarbeid til praksis.
- Tverrfaglig temaarbeid
- Prosjektarbeid
- Gruppearbeid med framlegg og arbeid i basisgruppene

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette 3. studieår, skal følgende arbeidskrav være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltaking innenfor fastsatte frister:
- Individuell oppgave om tilpasset opplæring og spesialpedagogisk arbeid. Vurderes til godkjent/ikke godkjent
- Gruppeframlegg knyttet til temaet "Det yngste skolebarnet." Vurderes til godkjent/ikke godkjent
- Individuelt refleksjonsnotat knyttet til barndom og oppdragelse før og nå (3 - 4 s). Vurderes til godkjent/ikke godkjent
- Gruppeoppgave i didaktisk planlegging som inkluderer drøfting og begrunnelse for valg (4 - 5 s). Vurderes til godkjent/ikke godkjent
- Individuell skriftlig oppgave m/ utgangspunkt i praksiserfaringer og temaet lek og læring. Studenten lager en case, utformer en problemstilling, belyser, drøfter og begrunner konsekvenser for pedagogisk arbeid (6-8s). Vurderes til godkjent/ikke godkjent
- Deltaking fagdager

Vurdering
- Individuell skriftlig deleksamen 6 timer 4. semester. Vurderes ift. karakterskala A - F. Teller 20 % av endelig karakter i faget.
   Tillatte hjelpemidler: Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen.


Norsk 15 studiepoeng
2. studieår 5 studiepoeng

Innhold
Det skapende og utforskende barnet 2 stp
- kunne gjenkjenne ulike språk- og talevansker hos barn
- kjennskap til norsk som andrespråk for språklige minoriteter

Barn og utvikling - det yngste skolebarnet 3 stp
- analysere, vurdere og formidle barnelitteratur (forts.)
- skriftspråkstimulering og grunnleggende lese- og skriveopplæring
- drøfting av ulike fagdidaktiske problemstillinger

Obligatorisk deltaking
- delta i gruppearbeid og framlegging
- praksisforberedelse og praksisoppsummering
- tverrfaglige tema- og prosjektarbeid

Hva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplaner og timeplaner.

Arbeidskrav / Mappekrav
- skriftlig oppgave knyttet til litteratur

Minst ett av arbeidskravene i mappa må skrives på sidemålet.

Vurdering
1) Mappevurdering:
Studentene skal ha gjort 4 skriftlige arbeid i forbindelse med norskfaget. Oppgavene blir lagt ut på Moodle med frist for innlevering. I siste semester velger studenten i samråd med faglærer ut 2 av disse tekstene. De skal telle til endelig vurdering. Av disse skal en være på bokmål og en på nynorsk. I tillegg skal studenten skrive en refleksjonstekst om egen skriveutvikling som skal ligge i eksamensmappa.
2) Eksamen
Muntlig individuell prøve der studenten vil bli eksaminert i hele pensumet, samt tekstene i mappa.  

Avsluttende karakter:
Mappa og muntlig eksamen vektes i forholdet 1:1


Drama, forming og musikk 30 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanning s. 22, 23 og 30
2. studieår  20 studiepoeng
De tre fagene vektes likt.

Innhold
Barn og utvikling
Barns spillkompetanse. Sammenhengen mellom lek, drama og teater. Barns tegneutvikling. Barns utvikling i lek med tredimensjonale materialer. Barns musikalske kompetanse. Musikk i kommunikasjon og samhandling. Spill gjennom figur og objekter. Visuell sanseerfaring. Finmotorisk utvikling, små barn og visuell estetisk opplevelse, rommet som visuell estetisk erfaring. Musikk, dans og bevegelse. Babyrytmikk. Spill gjennom figur og objekter. Sanseerfaring. Fin - motorisk utvikling, små barn og estetisk opplevelse, rommet som visuell estetisk erfaring. Musikk og bevegelse. Babyrytmikk.

Det yngste skolebarnet
Dramaforløp som metode. Barn og teater. Kunst og håndverk i skolen -KL-06, lese og skriveopplæring på estetisk grunn. Barn og den profesjonelle billedkunsten. IKT. Billedboka. Musikk i språkutvikling. Sosial handlingskompetanse med musikalsk aktivitet. Arbeidsmåter i KL-06: musisere, komponere og lytte.

Det skapende og utforskende barnet
Dramatisk utrykk som kommunikasjon. Lek og kreativitet. "Jeg er en annen": å forske på andre gjennom rollearbeid. Begreps- og symbolutvikling. Reggio Emilia - inspirerte arbeidsprosesser.. Pedagogisk dokumentasjon. Narrativet i skapende prosesser. Kreativitet. Skapende aktivitet i musikkfaget; improvisasjon og dans.

Barn og kultur
Kultur og identitet: Landart. Visuelle kulturuttrykk. DFM-uteprosjekt.

Fagspesifikke emner:
De faglige verktøykassene innen de ulike fagene består av:
Drama:
- Grunnelementer og virkemidler i dramatisk spill
- Kropp og stemme som uttrykksmidler.
- Improvisasjon
- Arbeid med figurteater
- Muntlig formidling
Forming:
- Grunnleggende teknikker i farge, form og komposisjon
- Grunnleggende teknikker i plastiske materialer
- Tilrettelegging av formingsfaglige aktiviteter i barnehagen
- Bruksform
- Utstillingsteknikk
Musikk:
- Grunnleggende musikkteori
- Musisering, samspill
- Tilrettelegging av musikalske aktiviteter
- Instrumentkunnskap
- Skapende og gjenskapende arbeid i musikkfaget
- Innføring i akkompagnementspill
- Dans og bevegelse
- Repertoarkunnskap; sanger, sangleker, rim og regler

Organisering og arbeidsformer
Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Det skal gjennomføres to tverrfaglige estetiske uttrykk: " tema 0-3 åringen" og "Et kunstprosjekt - fra inntrykk til uttrykk". Disse skal ha en utøvende form og har som mål å lære studenten formidling av estetisk opplevelse i form av forestilling, konsert og utstilling.

Obligatorisk deltaking
Tverrfaglige prosjektarbeid, praktisk fagspesifikt arbeid. Praksis med for og etterarbeid.

Arbeidskrav
Tverrfaglig:
Deltaking på de to tverrfaglige prosjektene. Maksimum 20 % fravær.

Fagspesifikke arbeidskrav/forming:
6 øvingsoppgaver som vurderes som bestått/ikke bestått senest 3 uker før praktisk eksamen 5. semester. Det skal skrives en logg/refleksjon (1 side per oppgave) til hver øvelsesoppgave.
Skriftlig fagspesifikk semesteroppgave (3 sider). Vurderes som bestått/ikke bestått.

Fagspesifikke arbeidskrav/drama:
- Dramalogg
- Fagspesifikk semesteroppgave (3 sider)

Fagspesifikke arbeidskrav/musikk:
- Musikklogg
- Fagspesifikk semesteroppgave (3 sider)


Matematikk 10 studiepoeng
Rammeplanen s. 28
10 studiepoeng 2. studieår

Innhold
Barn og utvikling - det yngste skolebarnet
- Språkets betydning for læring, utvikling og kommunisering av matematikk
- Lek som metode for læring av matematikk.
- Læringspsykologi.
- Erfaringens betydning for læring av matematikk
- Telleramsen
- Mengdebegrepet som grunnlag for tallene
- Det ordinale og det kardinale tallbegrepet
- Glimt fra talltegnenes historie
- Tallsystemer og posisjonssystem
- Barn og de fire regningsartene og barns algoritmer knyttet til regningsartene.
- Praktisk tallforståelse knyttet til penger, tid, geometriske figurer, temperatur og vekt; enheter, måling, avlesning av skalaer
- Begynneropplæringen i matematikk

Det skapende og utforskende barnet
- Klassifisering og sortering
- Lek med former i planet og rommet
- Lengde, areal og volum
- Mosaikkmønstre
- Puslespill (f. eks. Tangram)
- Symmetri
- Strategier for å løse problemer.
- Strategispill: Kortspill, brettspill, terningspill osv.
- Kombinatoriske problemer. Sannsynlighet

Organisering og arbeidsformer
Organisering
Studiet organiseres med varierte arbeidsformer som omfatter forelesninger, prosjektarbeid og praksis. Det er aktuelt både med individuelt arbeid og gruppearbeid. Det legges vekt på tverrfaglighet.

Arbeidsformer
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Tverrfaglig prosjektarbeid med veiledning
- Utarbeidelse av studentmapper

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
- Det er obligatorisk deltaking i det tverrfaglige prosjektarbeidet.
- Praksis i faget inngår i den øvrige praksis ved høgskolen. Herunder oppgaver i praksis (jmf. fagplan for praksis)

Arbeidskrav
Kurset vurderes med utgangspunkt i mappevurdering.
Hver student skal ha en studiemappe. Denne skal være elektronisk og forutsetter at de obligatoriske arbeidene leveres som en tekstfil. Dersom ikke annet oppgis, skal tekstfilen være i Word-format.
Mappen skal inneholde to obligatoriske oppgaver. Den ene oppgaven skal skrives med utgangspunkt i erfaringer fra praksis første trinn grunnskole. Innholdet i oppgaven skal knyttes til forskjellige delemner i studiet og i tillegg inneholde komponenter som forteller hvordan voksne tilrettelegger for barns utvikling av matematikk gjennom lek og aktivitet. Den andre oppgaven gjennomføres i kontaktbarnehagen.

Vurdering
For å få framstille seg til avsluttende eksamen kreves at skriftlig studiemappe for faget er godkjent.
Vurdering gis på grunnlag av en individuell avsluttende muntlig eksamen. Eksamen vil ta utgangspunkt i studiemappen. Vekting: 100 %


3. studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 45 studiepoeng (10 studiepoeng 3. studieår)
Fag 2 Drama, forming og musikk (DFM) 30 studiepoeng (10 studiepoeng 3. studieår)
Fag 3 Religion, livssyn og etikk (RLE) 11 studiepoeng
Fag 4 Samfunnsfag 14 studiepoeng

Hovedfokus 3. studieår: Barnet og barnehagen i samfunnet.

Tema som studieåret er delt inn i:
- Barn og utvikling
- Barnehagen som organisasjon
- Barndom, identitet og sosialisering
- Den flerkulturelle barnehagen

På tvers av fag og fagområder:
- Barn med behov for særskilt hjelp og støtte (alle fag med, pedagogikk ansvar)
- Samarbeid med foreldre/ foresatte og ulike instanser med ansvar (pedagogikk og samfunnsfag)
- Barn i sorg og krise (pedagogikk og RLE ansvar)
- Mobbing (alle fag med, samfunnsfag ansvar)
- Rammeplandager - barns medvirkning, pedagogisk dokumentasjon med mer. (tverrfaglig)
- Problembasert læring som metode (alle fag med, samfunnsfag ansvar)


Pedagogikk - 45 poeng
10 studiepoeng 3. studieår

Innhold
Barn og utvikling - 2 stp
- Forebyggende arbeid
- Individuelle læreplaner
- Tverretatlig samarbeid og samarbeid med andre instanser

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studenten
- ha kunnskap om hvordan individuelle opplæringsplaner utvikles og hva som vektlegges i slike planer og planleggingssammenhenger

Barnehagen som organisasjon - 3stp
- Barnehagens verdigrunnlag
- Barnehagens kultur og arbeidsmåte
- Barnehagen i endring
- Relasjoner i barnehagen
- Foreldresamarbeid
- Yrkesetikk

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studenten:
- kunne diskutere yrkesetiske dilemmaer
- forstå barnehagens plass i samfunnet

Barndom, identitet og sosialisering - 2stp
- Barnehage og nærmiljø i sosialiseringsprosessen
- Sosial kompetanse

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha kunnskap om og innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer kan få konsekvenser for barns utvikling

Den flerkulturelle barnehagen - 2stp
- Barnehagen i samfunnet
- Ulike perspektiver på kultur, oppdragelse og sosialisering
- Flerkulturell forståelse i barnehagen

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha innsikt i det kulturelle mangfold i samfunnet og hvordan dette kan vise seg i det daglige arbeidet i barnehagen

Pedagogisk arbeid - 1stp
- Metoder i likestillingsarbeidet
- Flerkulturell forståelse og tilrettelegging i barnehagen

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene
- ha kunnskap om hva som kjennetegner gutter og jenter og hvordan gi gutter og jenter like muligheter
- kunne legge til rette den pedagogiske virksomheten i et flerkulturelt perspektiv

Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogikk 1. studieår

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Obligatorisk deltaking
Førskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning der kvalifisering forutsetter full studiedeltakelse i samtlige disipliner. Store deler av studiet kan ikke tilegnes gjennom selvstudium, men fordrer at studenten deltar i den organiserte undervisningen og de tilrettelagte studieaktivitetene. I pedagogikk er det krav om 80 % tilstedeværelse av undervisningen på hver samling hvor pedagogikkfaget har timer.  I tillegg gjelder studieområder i alle de 4 studieårene som:
- For og etterarbeid til praksis
- Tverrfaglig temaarbeid
- Prosjektarbeid
- Gruppearbeid med framlegg og arbeid i basisgruppene

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette 4. studieår, skal følgende arbeidskrav være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltaking innenfor fastsatte frister:
Individuelt refleksjonsnotat knyttet til temaet: den flerkulturelle barnehagen. Vurderes til bestått/ikke bestått.

Individuelt refleksjonsnotat knyttet til temaet: Yrkesetikk. Vurderes til bestått/ ikke bestått. 

Vurdering  
3 dager individuell hjemmeeksamen med skriveseminar i forkant og med utgangspunkt i pensumlitteraturen 3. studieår (6 sem.) Vurderes i forhold til kar. skalaen A-F.

Drama, forming og musikk 30 studiepoeng
3. studieår, 10 studiepoeng

Innhold
Den flerkulturelle barnehagen
Dramatiske uttrykksformer i vår kultur. Visuelle kulturuttrykk. Ulike musikktradisjoner. Utstilling av arbeidskrav (øvelsesoppgaver) i forming.

Organisering og arbeidsformer
Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Praktisk prøveeksamen. Tverrfaglig (DFM) semesteroppgave (6-8 sider).

Obligatorisk deltaking
Tverrfaglige prosjektarbeid, praktisk fagspesifikt arbeid. Praksis for og etterarbeid.

Arbeidskrav
Ustilling av arbeidskrav (øvingsoppgaver) knyttet til formingsfaget.
Skriftlig tverrfaglig (DFM) semesteroppgave (6-8 sider).

Eksamen
Eksamen består av to komponenter:

1) Praktisk eksamen (60 %)
Praktisk eksamen gjennomføres som gruppeeksamen med mulighet for individuell vurdering. Oppgaven er tverrfaglig. En kort muntlig eksaminasjon vil etterfølge framleggene. Eksamensgruppene dannes ved loddtrekning. Studentene har 3 dager til rådighet fra utlevering av oppgaven til gjennomføring av eksamen.

2) Skriftlig eksamen (40 %)
Individuell skriftlig eksamen består av en hjemmeoppgave innenfor tverrfaglige og faglige emner. Studentene har 3 dager til rådighet.

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer etter en karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter. 


Religion, livssyn og etikk (RLE) 11 studiepoeng
Rammeplan for førskolelærerutdanning s. 26-27

Mål
RLE-faget skal gi studentene kunnskap om så vel norsk kultur og tradisjon, som den flerkulturelle virkeligheten samfunnet er preget av i dag. Faget skal gi studentene innsikt i ulike religioner og livssyn, og utvikle forståelse og respekt for et religiøst og livssynsmessig mangfold. Faget legger også vekt på etikk, og studentene skal få øvelse i å drøfte etiske utfordringer. De skal også tilegne seg innsikt i barns etiske og moralske utvikling og livstolkning. Faget har et særskilt ansvar for å arbeide med barnehagens og skolens verdigrunnlag, førskolelærerrollen, yrkesetikk og oppdrageransvaret. Faget skal bidra til studentenes personlige vekst og refleksjon over egen verdiforankring og praksis. I faget KRL står kultur- og verdiformidling sentralt. Faget skal fremme toleranse og fredelig sameksistens i et samfunn preget av etnisk, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold.

Innhold
Barn og utvikling 3 stp
- Barns religiøse utvikling
- Barns forutsetninger, forestillinger og spørsmål i møte med religion og livssyn
- Reflektere over etiske grunnlagsspørsmål, etiske modeller og kunne bruke etisk analyse
- Barns etiske og moralske utvikling

Den flerkulturelle barnehagen 5 stp
Kristendom
- Sentrale fortellinger i Bibelen, med vekt på Jesu liv og virke
- Sentrale elementer i kristen troslære: gudsbilde, menneskesyn, skapelse, frelse og kirke
- Kristne høytider og ritualer
- Kristen kultur lokalt og nasjonalt
Religioner og livssyn
- Grunnleggende religionskunnskap
- Religions- og livssynsmangfoldet i verden og i Norge
- Hovedtrekk ved noen religioner og livssyn, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, ritualer, familie- og hverdagsliv

Barndom, identitet og sosialisering 1 stp
- Religion og livssyn innenfor en helhetlig personlighetsutvikling
- Religioners og livssyns betydning for identitet og tilhørighet

Barnehagen som organisasjon 2 stp
- Forholdet mellom formidling og forkynnelse, og kritisk bruk av læremidler som formidler religiøst og livssynsmessig innhold
- Religion, livssyn og etikk i Lov om barnehager, Rammeplan for førskoleutdanningen og læreplan i RLE for grunnskolen
- Barnehagens verdigrunnlag og formidling av verdier og holdninger i barnehagen
 Yrkesetikk og profesjonalitet

Fagdidaktikk      

Fagdidaktikken er et vesentlig element i faget. Forholdet mellom formidling og forkynnelse blir nøye drøftet og diskutert, og en kritisk bruk av læremidler som formidler religiøst og livssynsmessig innhold blir vektlagt. Gjennom et fagdidaktisk perspektiv skal faget ruste studentene til å arbeide i den flerkulturelle barnehagen, samt møte barna i deres dialog og identitetsutvikling.

Praksis

Praksis inngår som en integrert del av RLE-faget, og må gjennomføres for å få godkjent praksisoppgaven som inngår som arbeidskrav i RLE-faget. Likestilling/flerkulturelt perspektiv/internasjonalisering

Det flerkulturelle perspektivet ligger til grunn for hele faget. Faget har også et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, ved at det blant annet fokuserer på religions- og livssynsmangfoldet som finnes i verden og Norge i dag. Menneskesyn, likeverd, og kjønnsroller er tema som er sentrale innenfor faget og som blir belyst i et flerkulturelt og flerreligiøst perspektiv.

Kontaktflater til andre fag
RLE-faget er involvert i flere tverrfaglige og flerfaglige opplegg:
- Tverrfaglig arbeid

Organisering og arbeidsformer
Religion, livssyn og etikk er et sammensatt fag som består av fire temaer. Det er et mål å sikre god sammenheng mellom de ulike emnene i faget, og i vareta et tverrfaglig perspektiv.

Arbeidsformene i studiet vil variere og tilrettelegges i forhold til mål, tema og fagstoff. Foruten forelesninger vil det legges vekt på dialog i klassen, gruppearbeid og gruppediskusjoner. Deler av undervisningen, blant annet innlevering og veiledning studentens arbeidskrav, vil foregå på nettbaserte klasserom (Moodle). Studentene skal få øvelse i å samtale om etiske, moralske og religiøse problemstillinger. Arbeidsformene skal være relevante i forhold til førskolepedagogisk arbeid, og studentene skal få trening i å utarbeide pedagogiske opplegg, aktiviteter og lek innen religion, livssyn og etikk i barnehagen. Det er også viktig at studentene får innsikt i barnehagens kulturelle mangfold og øvelse i å møte spontane og vanskelige situasjoner som oppstår i barnehagen. Deler av studiet vil være tverrfaglig og temabasert med andre fag som er inne samme studieår.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
For å gå opp til avsluttende eksamen må studentene ha deltatt i den delen av undervisningen som er obligatorisk, og fått godkjent arbeidskravene i faget.

Obligatorisk deltaking
- Prosjektarbeid
- Tverrfaglig temaarbeid
- For- og etterarbeid av praksis
- Muntlige studentfremlegg
- Gjesteforelesninger

Arbeidskrav
- Skriftlig oppgave over valgt tema knyttet til barnehagen. Oppgaven kan skrives individuelt (4-6 sider), eller som en gruppeoppgave (6-8 sider). Problemstilling skal godkjennes av faglærer i forkant. Fagoppgaven skal bygge på pensum og minst to eksterne kilder. Oppgaven vurderes som godkjent/ikke godkjent.
- Praksisoppgaver: For arbeidskrav i praksis, se praksisplanen for tredje studieår.

Eksamen
Individuell skriftlig skoleeksamen - 4 timer. Vekting: 100 %
Eksamen vurderes med bokstavkarakter etter gradert karakterskala A-E for bestått, og F for ikke bestått.
Tillatte hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen og Bibelen.

Samfunnsfag (14 studiepoeng)
Rammeplanen s. 35-36

Mål
Samfunnsfag skal gi studentene grunnleggende kunnskap om barns oppvekst og om barnehagen som arena for barns sosialisering. Evnen til å analysere, reflektere og vurdere handlinger, roller, sosiale og kulturelle normer og verdier er sentralt i faget. Samfunnsfag skal bidra til at studentene skal kunne vurdere egen yrkesrolle i forhold til barnehagens verdigrunnlag - likeverd, likestilling, toleranse, åndsfrihet og bærekraftig utvikling. Faget skal også bidra til at studentene skal kunne lede det pedagogiske arbeidet i barnhagen, ivareta barns behov for omsorg og læring i tråd med lover og forskrifter og i samarbeid med foreldre og andre aktører.

Innhold
Barndom, identitet og sosialisering, 6 studiepoeng
- Innføring i samfunnsvitenskapelige grunnbegreper, teorier og perspektiver
- Sosial ulikhet, kjønnsforskjeller og likestilling
- Velferdsstatens utvikling
- Ulike teorier om sosialisering og identitet
- Historiske og moderne perspektiver på barn og barndom som livsfase
- Ulike perspektiver på familien/endring i familiens struktur og funksjon
- Barns rettigheter i Norge, lovverk og internasjonale konvensjoner
- Barn, gamle og nye medier

Den flerkulturelle barnehagen, 2 studiepoeng
- Flerkulturelle samfunn

Barnehagen som organisasjon, 4 studiepoeng
- Barnehagen i det politisk-administrative system
- Organisasjonsteori
- Organisasjonskultur
- Utviklingsarbeid i barnehagen
- Ledelse og lederoppgaver
- Førskolelærerrollen i forhold til foreldre, barnehagens eier og samarbeidspartnere utenfor barnehagen og i nærmiljøet.
- Brukermedvirkning og barns innflytelse.
- Tverretatlig samarbeid

Pedagogisk arbeid, 1 studiepoeng
- Didaktikk/pedagogiske opplegg i samfunnsfag

Barns utvikling, 1 studiepoeng
- Forebyggende barnevern
- Rettigheter som gjelder barn med spesielle behov

Organisering og arbeidsformer
Samfunnsfag i førskolelærerutdanningen studerer barnet i samfunnet og barnehagen som samfunnsinstitusjon. Arbeidsformene i faget vil variere i forhold til tema og fagstoff. Studentene skal få trening i å forstå og analysere barnehagen som organisasjon og hvordan ulike kulturer og tenkemåter påvirker barn og voksne i barnehagen og hvordan barnehagen igjen påvirkes av individene i barnehagen, de nærmeste omgivelsene og samfunnet forøvrig. Studenten skal bli i stand til å vurdere egen yrkesrolle og forholdet mellom yrkesrolle og egen person. Arbeidsformene vil være forelesning/undervisning, dialog i klassen, arbeid i gruppe, individuelt arbeid, muntlig og skriftlig, samt veiledning av faglærer og praksisveileder. Deler av undervisningen, bl.a. innlevering og veiledning av studentenes arbeidskrav, vil foregå i klasserom på nett. Deler av faget kan være tverrfaglig med andre fag som er inne i samme studieår.

Obligatorisk deltaking
- Gruppearbeid og øvelser
- Klasseromsdialoger
- Praksis inkludert for- og etterarbeid
- Muntlige studentframlegg

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne gå opp til eksamen må følgende arbeidskrav være gjennomført og bestått:
- Drøftings- el. refleksjonsnotat knyttet til tema Barndom, identitet og sosialisering. Oppgaven er et gruppearbeid. Omfang 4-5 sider.
- Drøftings- el. refleksjonsnotat knyttet til barnehagen som organisasjon. Oppgaven er et gruppearbeid. Omfang 4-5 sider.
- Muntlig innlegg knyttet til et personlig valgt tema.
- Praksisrapport: Praksisoppgaven vurderes som bestått / ikke-bestått. Se plan for praksis.  

- Prosjektoppgave (individuell) om utvalgte sider ved barnehagen. Studenten velger selv tema. Omfang ca 10 sider. Problemstilling og oppgaveskisse skal godkjennes av faglærer. I løpet av samlingene vil det bli lagt inn obligatorisk veiledning i forbindelse med oppgaven. Prosjektoppgaven vurderes med karakter.

Vurdering
For å fremstille seg til avsluttende vurdering må studenten ha:
- Gjennomført og bestått alle arbeidskrav
- Deltatt på obligatorisk undervisning/praksis.
- Innlevert prosjektoppgave

Avsluttende vurdering:
Avsluttende vurdering gjøres på grunnlag av:
- Prosjektoppgave
- En individuell 6 timers skriftlig eksamen.

Studenten får en samlet vurdering hvor prosjektoppgaven vektes med 40 % og skriftlig eksamen med 60 %.
Samlet vurdering uttrykkes i en karakter etter en karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter

4. studieår - oversikt over året
Fag 1 pedagogikk 45 studiepoeng (15 studiepoeng 4. studieår)
Fag 2 Fordypningsfag 30 studiepoeng

Sentreringsområde: Ledelse og samarbeid

Tema som studieåret er delt inn i:
- Den profesjonelle førskolelæreren
- Barnehagen som organisasjon
- Ledelse i barnehagen
- Utviklings- og endringsarbeid
- Fagoppgave
- Pedagogisk arbeid i barnehagen

Annet:
- Dokumentasjon
- Personalledelse og personalmotivasjon

Emner på tvers av fag og fagområder:
- Erfaringsseminar
- Seksuelle overgrep

Pedagogikk 45 studiepoeng
4. studieår, 15 studiepoeng

Sentreringstema: Ledelse og samarbeid

Innhold

Fagoppgave (5 stp)
- Innføring i vitenskapsteori
- Innføring i vitenskapelig metode
- Ulike metoder, datainnsamling, analyse og tolking
- Planlegging og gjennomføring av FoU-arbeid
- Rapportskriving og formidling
Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- ha innsikt og kunnskaper som gir grunnlag for å gjennomføre undersøkelser, datainnsamling og rapportering av samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet opp mot arbeid i barnehagen.

Den profesjonelle førskolelæreren (1 stp)
- Førskolelærerkompetanse
- Barns rettigheter
- Relasjoner
- Etiske konflikter

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- ha innsikt i og forståelse for barnehagens samfunnsmessige betydning for barn
- være bevisst førskolelærerens ansvar for å kommunisere sin kunnskap, drive barnehageutvikling og barnehagekritikk
- ha innsikt i hvilke forpliktelser førskolelærer har i forhold til
  lov for barnehager med forskrifter

Barnehagen som organisasjon (2stp)
- Barnehagens kultur og arbeidsmåte
- Organisasjonsteori
- Organisasjonsutvikling
- Evaluering av barnehagevirksomheten

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- kunne analysere og vurdere barnehagen som organisasjon ut fra ulike perspektiver
- ha kunnskap og forståelse av barnehagen som samfunnsinstitusjon

Ledelse i barnehagen (4 stp)
- Perspektiver på ledelse
- Teorier om ledelse
- Ledelsesstrategier
- Personalutvikling
- Kommunikasjon og konfliktløsning
- Teamutvikling
- Pedagogisk veiledning
- Styring og forvaltning

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- utvikle kunnskaper om og innsikt i pedagogisk ledelse i barnehagen
- ha kunnskap og innsikt i betydningen av å være en tydelig leder for barn og personalet
- ha kunnskap om og innsikt i konflikthåndtering og de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner

Utviklings- og endringsarbeid (2 stp)
- Barnehagen i utvikling
- Kvalitet i barnehagen
- Endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- være i stand til å analysere utviklings-/ læringsmiljøet og planlegge tiltak for endring og utvikling i barnehagen
- ha kunnskaper og innsikt i metoder for datainnsamling, og kunne bruke dette som grunnlag for endring og utvikling av barnehagens pedagogiske innhold

Pedagogisk arbeid i barnehagen (1 stp)
- Læreplanteori
- Læreplaner som styringsredskap
- Styring av planprosesser
- Virksomhetsplanlegging

Læringsmål: Etter arbeidet med emneområdet skal studentene:
- kunne analysere og utvikle læreplaner på ulike nivåer
- organisere barnehagedagen i tråd med rammeplan for barnehagen

Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogisk teori og praksis 1. studieår.

Studietur
I fjerde studieår kan det gjennomføres en faglig studietur. Faglærer veileder under forberedelsen og etterarbeidet av studieturen. Faglærer skal også godkjenne det faglige innholdet sammen med studieleder. Det stilles krav om rapportering av innholdet i studieturen. Faglærer skal i samarbeid med fagutvalget og studieleder avgjøre formen og innholdet i rapporteringen. De studenter som av ulike årsaker ikke deltar på studieturen skal utarbeide og levere en fagoppgave i samme tidsrom som studieturen gjennomføres tilknyttet tema som studieturen søker å belyse.

Fagoppgaven
Fagoppgaven legges til 7. semester og svarer til 5 studiepoeng. Den omfatter et større selvstendig arbeid der studenten tilegner seg en spesiell innsikt i temaet: Den profesjonelle førskolelæreren. Oppgaven skal gi erfaringer og øvelse i bruk av vitenskapelige metoder. Oppgaven skal inneholde både en teoretisk, en metodisk og en drøftingsdel. Arbeidet med oppgaven omfatter valg av problemstilling, planlegging, gjennomføring og analyse av en egendefinert undersøkelse i praksisfeltet. Emnet og problemstilling som velges skal være knyttet til pedagogisk virksomhet i barnehagen, og skal være godkjent av faglærer etter nærmere utarbeidete kriterier. Studenten veiledes i forbindelse med arbeidet i forhold til emnevalg, problemformulering, planlegging, metodevalg og disposisjon. (endres)
Arbeidet skal resultere i et skriftlig produkt (fagoppgaven) som redegjør for, diskuterer og presiserer problemstillingen, teoretiske og metodiske overveielser og konklusjoner. Oppgaven følger ellers "Retningslinjer for skriftlig arbeid" og "Retningslinjer for fagoppgave." (endres).  Utarbeidelsen av det skriftlige produktet er studentens ansvar alene. Fagoppgaven avsluttes med et muntlig framlegg for klassen med sensor, og vurderes etter godkjent karakterskala.

Muntlig eksamen som forberedte foredrag
Ved semesterstart får studentene forelagt en liste med seks -6- overordnede tema fra studiets samlede pensum. Hver student forbereder i løpet av studieåret et foredrag om hvert av de seks temaene. De kan velge å gi en oversikt over et tema eller å utdype deler av temaet. Foredragene skal ha en varighet av 20 minutter. Foredragene skal ikke presenteres i løpet av semesteret, men danner grunnlaget for den muntlige eksaminasjonen som del av avsluttende eksamen. Til eksamen skal studenten trekke et tema ved loddtrekning og legge fram det utarbeidete foredraget. Sensor vurderer etter godkjent karakterskala.

Obligatorisk deltaking
- deltaking i gruppearbeid og framlegging
- praksisforberedelse og etterarbeid
- tverrfaglige temaarbeid
- deltaking på erfaringseminaret
- deltaking på fagdag om seksuelle overgrep
- Deltaking på seminarer om vitenskapelig forskningsbasert arbeid
Hva som er obligatorisk vil gå fram av årsplanen.

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne melde seg opp til eksamen 8. semester, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innenfor fastsatte frister:

- Praksis i barnehage (for- og etterarbeid, praksisseminar)
- 1 refleksjonsoppgave ift. ledelse og samarbeid med personalet i forbindelse med overtakelsespraksis. Vurderes til godkjent/ ikke godkjent
- Gjennomført og bestått profesjonsoppgave. Vurderes etter godkjent karakterskala (tilføyes)
- Skriftlig gruppenotat ift. erfaringsseminaret knyttet til framtidige utfordringer til det å være ny og uerfaren leder (3-4 s). Vurderes til bestått/ ikke bestått.

Avsluttende eksamen 4. studieår
Fagoppgaven, individuell skriftlig m/muntlig framlegg for klassen, faglærer og intern sensor. Vurderes ift karakterskala A – F, E siste ståkarakter. Teller 50 % av karakter i faget 4.studieår.

Muntlig eksamen i forhold til utvalgte emner i faget. Vurderes ift karakterskala A – F, E siste ståkarakter. Ekstern sensor. Teller 50 % av karakter i faget 4. studieår.

3 PLAN FOR PRAKSIS

Innledning

Plan for praksis er forpliktende for studenter, øvingslærere og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna, og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen. Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i praksis er obligatorisk. Utdanningsleder skal informeres om fravær.

Aktuelle kompetanseområder i henhold til Rammeplan for førskolelærerutdanningen Kpt 1.2 og 2.3 vil være:

Faglig kompetanse:
Kunnskap om barn, teorier og arbeidsformer.

Didaktisk kompetanse:
Evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere tilpasset opplæring for barn.

Sosial kompetanse:
Evne til omsorg, kommunikasjon, samarbeid og ledelse.

Endrings og utviklingskompetanse:
Evne til å kunne påvirke organisasjonsutviklingen i barnehagen.
Se barns utvikling, læring og danning i sammenheng med endringer i samfunnet

Yrkesetisk kompetanse:
Evne til refleksjon over eget pedagogisk grunnsyn i forhold til erkjente grunnverdier, barns rett til likeverdig behandling og lovverk.

Organisering

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Første studieår

Studentene skal ha 4 uker veiledet praksis 2. semester. Fag som er sentrale for denne praksisperioden er pedagogikk, norsk og fysisk fostring og naturfag med miljølære.

Mål for praksis 1. studieår

Studenten skal få innsikt, erfaringer og kunnskaper i hva førskolelærerrollen innbærer i forhold til:
- å bruke observasjon som verktøy, og som ledd i en didaktisk prosess.
- hverdagsaktiviteter og lek i barnehagen.
- samspill med barn og voksne

Fokus i praksis vil være førskolelærerrollen i forhold til omsorg, lek og læring

Praksisforberedelse

- Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen.

- Presentasjonsbrev utarbeides og sendes praksisbarnehagen 2 uker før praksis begynner.

- Øvingslærermøte med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder. Her utarbeides:

Arbeidsplan
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis og praksisoppgavene.

Praksisavtale
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i forhold til 1.årspraksis. Praksisavtalen skal leveres på klasserom på nett innen utgangen av første praksisuke.

Arbeid underveis i praksis

Førskolelærerrollen i forhold til observasjon og didaktisk planlegging:

- Observer og reflekter over hvordan hverdagsaktiviteter som måltid, garderobe, rydding, toalett og hvile organiseres og gjennomføres i barnehagen. 3-4 s

- Med utgangspunkt i disse observasjonene skriv en didaktisk plan gjennomfør og vurder minst 3 ulike hverdagsaktiviteter med barn.
Førskolelærerrollen i forhold til barns lek og tilrettelegging av denne:

- Observer og vurder lek- og læringsmiljøet i barnehagen. Hvordan synliggjøres fagene fysisk fostring, naturfag med miljølære og norsk i forhold til lek og læringsmiljøet. ( 3 - 4s.)
- Ta utgangspunkt i disse observasjonene, planlegg, gjennomfør og vurder 3 tverrfaglig didaktiske opplegg. De tre didaktiske oppleggene skal hver ha hovedfokus på et av de tre fagene, fys.fos, naturfag med miljølære og norsk, de andre fagene skal være støttefag. Faglærerne er veiledere og skal godkjenne det faglige opplegget. 

Praksisfortellinger:

Det skal skrives minst 2 praksisfortellinger i uka gjennom hele praksisperioden, hvor studentene reflekterer over hva de opplever og erfarer i barnehagen. Minst 4 av dem skal være med fokus på omsorg, lek og læring. 4 av praksisfortellingene skal leveres til praksisveileder i løpet av siste uke i praksis.

Praksisperm

Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer

Arbeid i etterkant av praksis

- Etter praksis leveres en skisse av de didaktiske oppleggene med refleksjon til faglærer i hvert av fagene. Refleksjon av opplegg skal være på maksimum 2 sider.

- Studenten skal etter praksis skrive et refleksjonsnotat med fokus på  mål for praksis og praksisoppgavene. 5 - 6s. Leveres i moodle til praksisveileder.  Refleksjonsnotatet vurderes til godkjent/ikke godkjent av praksisveileder.

- Etter praksis gjennomføres praksisoppsummering. Denne skal ta utgangspunkt i studentenes praksisfortellinger og danne grunnlag for faglige diskusjoner. Praksisveileder og de faglærere forbereder og gjennomfører en felles praksisoppsummering med studentene.

- Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten Samtalen tar utgangspunkt i studentenes refleksjonsnotat og øvingslærers sluttvurdering av studentene med tanke på de kommende praksisperioder og hva den enkelte studenten kan jobbe videre med. med fokus på studentens læringsutbytte og måloppnåelse.

Andre studieår

Studentene skal ha to praksisperioder andre studieår. 2 uker veiledet praksis 1. trinn i skolen legges til 3. semester. Fag som er sentrale for denne praksisperioden er pedagogikk, norsk og matematikk. 4 uker veiledet praksis i barnehagen legges til 4. semester. Fag som er sentrale her er pedagogikk, matematikk og drama, forming og musikk.

Småskolepraksis

Mål

Studenten skal:
- skaffe seg innsikt i utviklings- og aktivitetsmulighetene til de yngste skolebarna
- øke sin pedagogiske kompetanse for dette alderstrinnet
- få trening i å bruke observasjoner i småskolen
- få innsikt i begynneropplæring, spesielt i fagene matematikk og norsk

- få innsikt i hvordan skolen arbeider med overgang skole - barnehage

Praksisforberedelse

- Praktisk og teoretisk undervisning i alle fag og innføring i Kunnskapsløftet.
- Praksisgrupper på maks 4 studenter settes sammen i god tid før praksis. Praksisforberedelsen skjer i gruppene.

- Gruppen skal skrive en gruppekontrakt som skal regulere arbeidet innad i gruppen. Kopi av denne leveres Praksisveileder og øvingslærer.

- Øvingslærermøte med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder. Studentgruppen og øvingslæreren skal sammen utarbeide:

Arbeidsplan og ukeplan
Øvingslæreren og studentgruppen utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, praksisoppgavene. Arbeidsplanen skal innholde en ukeplan.
 Praksisavtale
Øvingslæreren og studenter utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og studenter skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen.

Presentasjonsbrev
Praksisgruppen skriver et presentasjonsbrev som praksisklassen mottar senest en uke før praksis begynner

Arbeid underveis i praksis

- Observasjon og vurdering av hvordan lek- og læringsmiljø tilrettelegges og synliggjøres i forhold til fagene, matematikk og norsk.

- Didaktisk arbeid. Gruppen skal i samarbeid med øvingslærer utarbeide et helhetlig didaktisk opplegg der fagene norsk og matematikk danner utgangspunkt for lekpregede aktiviteter. Inspirasjon og ideer til arbeidsmåter hentes i fagene drama, musikk og forming.

- Praksisfortellinger. Hver student skriver minst 2 praksisfortellinger i løpet av praksisperioden med fokus på lærerrollen i første trinn.

- Praksisperm. Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer.

Arbeid i etterkant av praksis

- Mappekrav matematikk (jf. fagplan matematikk)
- Refleksjonsnotat. Refleksjonsnotatet skal ta for seg hvordan skolen forbereder overgangen fra barnehage til skole for det eldste barnehagebarnet. Refleksjonsnotatet skal være på 10 - 12 sider. Leveres på moodle en uke etter praksis til praksisveileder.
- Praksisoppsummering. Gruppen forbereder en muntlig framstilling av deres oppfatning av samarbeidet skole - barnehage for det eldste barnehage barnet. Grupper finner fram til spørsmål de ønsker å diskutere med klassen

- Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studentene med fokus på studentenes refleksjonsnotat.

Barnehagepraksis 

Mål

Studenten skal få innsikt, erfaringer og kunnskaper i hva førskolelærerrollen innbærer:
- gjøre erfaringer og få ferdigheter i pedagogisk dokumentasjon
- gjøre erfaringer med og få ferdigheter som kulturformidler gjennom tverrfaglig didaktisk arbeid  

Fokus vil være pedagogisk dokumentasjon, barn og kreativitet 

Praksisforberedelse

- Praktisk og teoretisk undervisning i pedagogikk, DFM og matematikk, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen. Kontaktbarnehagen kan også være studentenes praksisplass.

- Presentasjonsbrev utarbeides og sendes praksisbarnehagen 2 uker før praksis begynner.

- Øvingslærermøte med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder. Her skal også den enkelte student og øvingslæreren sammen utarbeide:

Arbeidsplan
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis og praksisoppgavene.

Praksisavtale
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn. Praksisavtalen skal leveres på klasserom på nett innen utgangen av første praksisuke.

Arbeid underveis i praksis

- Styrers/virksomhetsleders arbeidsoppgaver. Studenten gjennomfører en samtale med styrer/virksomhetsleder om de ansvarsoppgaver som er i forhold til denne stillingen. Skriver referat fra samtalen.

- Førskolelæreren som observatør. Beskriv og reflekter hvordan avdelingen eller basen organiseres, 2 -3 sider.

- Lederdager. Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere 2 lederdager. Her skal fokuset være på arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og organisering av arbeidsrutiner.

- Førskolelæreren som kulturformidler. Observasjon og vurdering av hvordan leke- og læringsmiljøet tilrettelegges og synliggjøres i forhold til fagene drama, forming, musikk. Vurderingen skal være 3-4 sider

- Tverrfaglig didaktisk opplegg på minst 6 økter i forhold til fagene drama, forming, musikk. Det skal være progresjon og sammenheng mellom øktene. Det didaktiske opplegg skal presenteres som et pedagogisk dokumentasjonsprodukt under praksisoppsummeringen og godkjennes av faglærer og praksisveileder.

- Det skal skrives minst 2 praksisfortellinger i uka gjennom hele praksisperioden. 2 av praksisfortellingene skal ha fokus på barn og kreativitet. 2 av praksisfortellingene knyttes opp hvordan avdelingen/basen i varetar pedagogiskdokumentasjon

- Praksisperm. Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer

Arbeid i etterkant av praksis

- Presentasjon av det didaktiske opplegg som et pedagogisk dokumentasjonsprodukt under praksisoppsummeringen. Godkjennes av faglærer og praksisveileder.

- Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens refleksjonsnotat, læringsutbytte og måloppnåelse.

Tredje studieår

I tredje studieår skal studentene ut i en 5 ukers veiledet barnehagepraksis. Fag som er sentrale i denne praksisperioden er pedagogikk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE).

Mål

Studentene skal få kunnskap om og innsikt i hvilken rolle og ansvar førskolelærer har for å:

- ivareta barns medvirkning i det pedagogiske innholdet i hverdagen

- skape et inkluderende miljø i barnehagen

- planlegge didaktisk det pedagogiske innholdet i hverdagen

Praksisforberedelser

- Som del av praksisforberedelsene skal studentene, i grupper, problematisere og definere hva barns medvirkning er og hva en inkluderende barnehage er. Grunnlag for å problematisere og definere hva de legger i dette vil de få gjennom undervisningen i fagene; i forelesninger, egenstudier med mer i temaene sosialisering, barndom, identitet, likestilling, mobbing, vennskap, et flerkulturelt samfunn, barn med spesielle behov, barns rettigheter og forskjellige religioner og livssyn.

- Presentasjonsbrev. Studenten sender et presentasjonsbrev av seg selv til praksisbarnehagen i god tid (og seinest 14 dager før) før praksis starter.

- Øvingslærermøte med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder. Studentene møter sine veiledere i praksisseminaret som gjennomføres i siste samling før praksis. I seminaret presenterer studentene hva de legger i barns medvirkning og en inkluderende barnehage. Dette danner grunnlag for diskusjon mellom studenter, øvingslærere og faglærere.

Her skal også den enkelte student og øvingslæreren sammen utarbeide:

Arbeidsplan
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis og praksisoppgavene.

Praksisavtale
Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn. Praksisavtalen skal leveres på klasserom på nett innen utgangen av første praksisuke.

Arbeid underveis i praksis

- Praksisperm hvor alt det skriftlige arbeidet samles, tips og ideer legges og slik kan være en ressursperm etter endt utdanning.

- Studenten gjennomfører en samtale med styrer /virksomhetsleder om de arbeidsoppgaver som ligger til denne stillingen. Studenten skriver referat fra samtalen.

- Observasjon. I de to første ukene av praksis skal studenten gjøre mange observasjoner og bruke ulike observasjonsmetoder- Både systematiske og usystematiske metoder. Studenten skal observere hvordan fagene RLE og samfunnsfag kommer til syne i barnehagehverdagen. Videre skal studenten observere hvordan barn har medvirkning / ikke medvirkning i barnehagehverdagen. Observasjonsarbeidet avsluttes med en rapport. Denne rapporten skal danne utgangspunkt for de /det valg av tema studenten velger for et didaktisk opplegg over 2 økter som er vektlagt i forhold til RLE og 2 økter som er vektlagt i forhold til samfunnsfag. Hver økt skal planlegges, gjennomføres og vurderes skriftlig.

Praksisfortellinger. Studentene skal i løpet av praksis skrive minst to praksisfortellinger; En med utgangspunkt i barns medvirkning og en i forhold til inkludering. Praksisfortellingene er utgangspunkt for veiledningssamtalen mellom student og praksislærer. Etter dette skriver studentene refleksjonsnotat med utgangspunkt i refleksjonene omkring praksisfortellingene.

- Ledelse. I siste del av praksis skal studenten planlegge, gjennomføre og vurdere 5 lederdager. 3 av lederdagene skal være sammenhengende. Studenten setter mål for seg selv som leder. Studenten skal også delta på foreldresamtale.

Arbeid i etterkant av praksis

Etter endt praksis skal studenten skrive en refleksjonsoppgave på 10 - 15 sider. Oppgaven er todelt;

1. Kort presentasjon av hva som var hovedfunnene i observasjonene, grunnlag for valg av tema og hvordan bruke fagene RLE og samfunnsfag i didaktisk opplegg i forhold til barns medvirkning og /eller en inkluderende barnehage. Reflekter og begrunn hvorfor dette teamet ble valgt og vurder hvordan dette gikk (planer for de didaktiske oppleggene legges ved som vedlegg).

2. Studenten presenter kort mål for seg selv som leder og hvorfor dette ble valgt samt vurdering og refleksjon over egen ledelse i forhold til barns medvirkning og en inkluderende barnehage. Avslutningsvis punkter om egne utfordringer i forhold til neste års praksis.

Refleksjonsoppgaven leveres i moodle etter nærmere avtalt dato.

- I første samling etter endt praksis vil faglærerne ha en felles oppsummering hvor studentene presentere for hverandre ulike erfaringer fra praksisbarnehagen som er relevante i forhold til temaet for praksis; barns medvirkning og en inkluderende barnehage. Studentenes erfaringer med didaktiske opplegg og ledelse danner utgangspunkt for etterarbeidet.

- Praksisveileder, samfunnsfag og RLE gir en felles tilbakemelding på refleksjonsoppgaven. I tillegg vil praksisveileder ha individuell samtale med den enkelte student. Den individuelle samtalen tar utgangspunkt i studentenes praksisavtale, midtveisvurdering og sluttvurdering med tanke på hva studenten må arbeide mot i neste praksisperiode.

Fjerde studieår

I fjerde studieår skal studentene ut i en 5 ukers veiledet barnehagepraksis 8. semester. Sentralt i denne praksisperioden er ledelse. Studenten skal i denne praksisperioden legge vekt på ledelse og ledelsesstrategi, og delta i det daglige arbeidet på avdelinga. Det pedagogiske arbeidet på avdelingen skal bygge på barnehagens egne års- og periodeplaner.

Praksis består av 2 uker observasjon, planlegging og veiledning med øvingslærer, 3 dager praksisseminar på HiNe og deretter tilbake til praksis med2 uker ledelse (overtagelse av pedagogisk leder/førskolelærers rolle og oppgaver samt veiledning med øvingslærer). Avslutningsvis 3 dager til oppsummering og avslutning i barnehagen

Mål

Gjennom praksis 4. studieår skal studentene:

- få erfaring med, innsikt og trening i å lede en barnehageavdeling
- få erfaring med, innsikt og trening i personalledelse
- få erfaring med, innsikt og trening i foreldresamarbeid

Praksisforberedelser
Praksisveileder har et overordnet ansvar for å forberede praksis teoretisk og praktisk. Høgskolen skal gjennom praksisforberedelsene gi studenten de nødvendige "verktøy" hun/han trenger for å utføre sine leder- og samarbeidsoppgaver.

Praksisseminar
Praksisseminaret varer 3 dager og vil foregå på studiestedet. Her vil studentene få undervisning og veiledning i forhold til planarbeidet sitt for lederukene. Øvingslærerne skal også delta en dag. Praksisveileder har ansvar for ledelse og organisering av seminaret.

Presentasjonsbrev:
Utarbeides og sendes praksisbarnehagen 2 uker før praksis begynner.

Arbeidsplan og praksisavtale:
Intervju med styrer og pedagogisk leder i praksisbarnehagen.

Arbeidsplan:
Hver student utarbeider en individuell arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene, med utgangspunkt i mål for praksis og egne læringsmål. Praksisveileder har ansvar for å veilede studenten med arbeidsplanen.
Praksisavtale:
I praksisavtalen skal student og øvingslærer redegjøre for sitt pedagogiske grunnsyn, og sammen skriftliggjøre sine forventninger til hverandre. Tid for veiledning skal inngå i avtalen

Arbeid underveis i praksis

- Planlegging av lederukene.

- Utgangspunkt for lederukene er den skriftlige oppsummering som studenten har gjennomfør i 2 første uker av praksisperioden. Dette skal være grunnlaget for utarbeidelsen av overtakelsespraksis og valg problemstilling/utfordring/mål.

- Studenten skal i sitt arbeid legge vekt på å skape et positivt klima for voksne og barn, og ha fokus på yrkesetiske utfordringer.
Det skal tas utgangspunkt i de planer som allerede er gjeldende på avdelinga når studenten planlegger sitt arbeid som leder. Studenten skal ha fokus på voksen-voksen relasjon, og konsentrere seg mest om personal- og foreldresamarbeid, men skal også ha ansvar for å lede og delta i det pedagogiske og praktiske arbeidet på avdelinga.

- Didaktisk plan for lederukene skal være ferdig og godkjent av øvingslærer før studenten starter sin ledertrening.

- Praksisfortelling (egen refleksjon). Studenten skriver 3 praksisfortellinger pr. uke i sine 2 lederuker med refleksjon over lederrollen, og en praksisfortelling pr uke i de tre andre ukene. (9 praksisfortellinger).

- Foreldrearrangement. Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere et foreldremøte eller et foreldretreff (foreldrefrokost, - kaffe og lignende.) i løpet av praksisperioden. Foreldrene skal i tillegg ha skriftlig informasjon om studentens overtaking av avdelingen før lederperioden begynner.

- Avdelingsmøte. Før lederdagene starter skal studenten på et avdelingsmøte informere det øvrige personalet om organiseringen av de to lederukene. Studenten leder møtet, og øvingslærer skal være tilstede. Studenten deltar ellers på de møtene som er relevant for lederpraksisen, og skriver referat fra møtene.

- Kopi av individuell arbeidsplan leveres praksisveileder 1 uke før praksis Øvingslærer sender kopi av praksisavtale til praksisveileder.

- Praksisperm. Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver med øvingslærers kommentarer, praksisopplevelser, referater og ideer.

Arbeid i etterkant av praksis

- Refleksjonsoppgave. Etter endt praksis skal studenten levere en refleksjonsoppgave som skal gjenspeile studentens ledelseserfaring i forhold til lederrollen og samarbeid. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 10-12 sider og ellers følge "retningslinjer for skriftlig arbeid". Den skal leveres 1 uke etter endt praksis, vurderes til godkjent/ikke godkjent og godkjennes av praksisveileder.

- Praksisoppsummering. Det settes av tid etter praksis til oppsummering, refleksjon og erfaringsutvekslinger. Tema for etterarbeid er ledelse og samarbeid. Målet er å formidle faglige erfaringer til medstudenter gjennom debatt og meningsutveksling, og kan ha form som kollegaveiledning. Studenten bruker en av sine praksisfortellinger fra lederdagende som utgangspunkt for refleksjon i klassen. Praksisveileder har ansvar for organiseringen av dette arbeidet

- Avsluttende veiledningssamtale. Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens læringsutbytte og måloppnåelse.

Generelt om praksis

Veiledning i forbindelse med praksis

Studentens ansvar og rolle:
Delta på arbeidsseminar før praksis, og sammen med øvingslæreren utarbeide praksisavtale og arbeidsplan for praksis. Forberede seg til hver veiledningstime. Levere inn observasjoner, planer etc. fortløpende til vurdering og godkjenning.

Øvingslærers ansvar og rolle:
Delta på arbeidsseminar før praksis og sammen med studenten utarbeide praksisavtale og arbeidsplan for praksis. Forberede seg til hver veiledningstime. Gi fortløpende veiledning med skriftlig tilbakemelding på praksisoppgavene. Ta utgangspunkt i studentens ønsker og behov.
Sørge for at øvingslærer og student ikke blir forstyrret i samtalen. Medansvar for at studenten få hjelp til å utvikle sin praksisteori. Medansvar for at både student og øvingslærer har utbytte av veiledningen.

Praksisveileder ansvar og rolle:
Delta på arbeidsseminar og presentere fagplan for praksis. Veilede studenten i utarbeiding av arbeidsplan for praksis. Gi student og øvingslærer veiledning ut fra aktuelle behov under praksisbesøk. Veilede student og øvingslærer i forhold til oppgavene som skal gjennomføres.
Gå inn å veilede hvis det oppstår uenighet/konflikt mellom øvingslærer og student. Veilede øvingslærer hvis student står i fare for å få underkjent praksis.

Faglærers ansvar og rolle:
Delta på praksisseminar med praksisveileder, øvingslærere og studenter. Være tilgjengelig for veiledning under praksis ved besøk, Internett eller telefon. Bidra med sin faglige kompetanse til student og øvingslærer.

Fravær under praksis

Ved fravær skal studenten informere praksisbarnehagen. Dokumentasjon via sykemelding sendes utdanningsleder. Ved fravær ut over akseptert grense, skal utdanningsleder i samråd med øvingslærer og praksisveileder, vurdere om studenten skal ta igjen praksisdager eller gjennomføre ny praksisperiode.

Etterarbeid av praksis

Studentens ansvar og rolle:
Forberede framlegg/ problemstilling. Delta i diskusjon, drøfting og oppsummering.
Praksisveileders ansvar og rolle:
Forberede og organisere etterarbeidet med studenter og faglærere. Lede og delta i diskusjon, drøfting og oppsummering.

Faglæreres ansvar og rolle:
Delta i diskusjon/ drøfting. Vurdering.

Studentens ansvar og rolle:
Studenten skriver en egenvurdering midt i praksisperioden med utgangspunkt i egne lærings-
mål. Egenvurderingen brukes som bakgrunn for en veiledningssamtale med øvingslærer

Studenten skriver en egenvurdering til slutt i praksisperioden med utgangspunkt i egne læringsmål. Egenvurderingen brukes som bakgrunn for en veiledningssamtale med øvingslærer. Praksisperm leveres øvingslærer for vurdering og godkjenning til avtalt tid
Studenten skal lese/gjøre seg kjent med øvingslærers midtveisvurdering og sluttvurdering
Øvingslærers ansvar og rolle:
Gi studenten utviklingsmuligheter gjennom fortløpende veiledning. Gi veiledning, og skrive en midtveisvurdering med utgangspunkt i studentens egenvurdering og vurderingskriteriene.
Gi veiledning og skrive sluttvurdering, med utgangspunkt i studentens egenvurdering og vurderingskriteriene. Sende sluttvurderingen i lukket konvolutt til praksisveileder snarest og senest 1 uke etter at praksispermen er mottatt. Lese, kommentere og vurdere praksispermen
Sende praksispermen til studenten etter at praksisperioden er ferdig vurdert.
Praksisveileder ansvar og rolle:
Vurdere praksis til bestått / ikke bestått sammen med øvingslærer. Ha samtale med student etter praksis. Arkivere uttalelser og vurderinger.

Veiledende støttepunkter for vurdering av praktisk lærerarbeid

Faglig kompetanse
- ha gode fagkunnskaper i fagområdene i barnehage/ skole
- evne til å bruke faglig kunnskap
- evne til å bruke teori som refleksjonsgrunnlag ved siden av praksiserfaringene
- se sammenheng mellom teori og praksis
- stille kritiske og undrende spørsmål til eget og andres arbeid
- evne til å klargjøre egen praksisteori/ pedagogisk grunnsyn
- sette ord på ting og diskutere
Didaktisk kompetanse
- stimulere til læring og utvikling
- evne til å grunngi de valg man gjør
- evne til å utforme didaktiske planer
- evne til å velge relevante læringsstrategier i ulike situasjoner
- evne til å fokusere både på strukturerte og ustrukturerte situasjoner
- evne til å bruke ulike læringsprinsipper og arbeidsmåter
- evne til å vurdere eget og andres arbeid i ulike situasjoner
- evne til å analysere barns/unges forutsetninger og behov
- evne til å balansere forholdet mellom at barn/unge skal tilpasses visse normer, samtidig som de skal utvikle egen identitet og vilje
- evne til å organisere læringsarbeid
Sosial kompetanse
- vise evne til empati og innlevelse
- undre seg, leve seg inn i og lytte sammen med barn/unge
- ha omtanke, omsorg og føle med barn/ unge
- evne til å være tydelig leder
- gi og motta informasjon, ros og kritikk
- kommunisere klart med barn/unge og voksne
- evne til å se konflikter og håndtere disse
- evne til å arbeide selvstendig, ta initiativ og avgjørelser
- evne til ansvarlighet
- evne til å samarbeide med barn/ unge, kollegaer og foreldre
- evne til å legge til rette for gode læringsmiljø
- evne til å gi gode opplevelser og stimulere lærelyst
Yrkesetisk kompetanse
- ta ansvar for at praksisoppgavene blir løst
- ta ansvar for egen læring
- vise respekt for den enkelte
- ikke snakke over hodet på barn/unge om barn/unge, foreldre eller hverandre
- respektere taushetsplikten og informasjonsplikten
- holde avtaler, være presis, møte forberedt
- vise ansvar overfor felles forpliktelser
- kjenne gjeldende lovverk
- evne til å takle etiske problemstillinger
Endrings- og utviklingskompetanse
- evne til å utnytte erfaringer systematisk for å videreutvikle egen profesjonalitet
- ha selvinnsikt, evaluere seg selv, diskutere andre løsninger
- evne til kreativitet og fleksibilitet
- evne til å utnytte veiledning (være forberedt, aktiv deltakelse i situasjonen)
- evne til å fornye praksis
- evne til å vise progresjon og utvikling

Veiledende vurdering / råd med tanke på framtidig utvikling

Hva må studenten jobbe videre med i forhold til mål for praksis og studiet med tanke på videre utvikling.

Skikkethet
Studenter skal også vurderes med hensyn til skikkethet. I denne sammenheng vises det til Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene (30.06.06) § 2.
Vurderingskriterier er:
a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar til mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet
b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet
d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne
e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser
f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet
g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.