Engelsk årsstudium med frittstående enkeltmoduler

Engelsk - årsstudium med frittstående enkeltmoduler

Studieplan 60 studiepoeng

Høgskolen i Nesna
Godkjent 27.05.2009

Innledning

Engelsk er ikke bare morsmålet i mange land, men er også et hovedspråk og lingua franca i forskning, næringslivet og media. Voksende internasjonal kontakt og globalisering, ikke minst innen utdanningssektoren, fører til et voksende behov for engelsk. Engelsk er nå et obligatorisk fag i den norske grunnskolen fra 1. til 10. klasse.

Fagplanen bygger på Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning (UFD 2003). Faget engelsk er et studium av en mangeartet kultur og dens ytringsformer, og av metoder for å formidle denne kulturen til norske studenter og elever. Studiet tar sikte på å gi økt forståelse for kommunikasjon og kulturelt mangfold i det internasjonale samfunnet, der engelsk i økende grad er blitt et felles tverrkulturelt kommunikasjonsspråk. Studentene vil derfor også oppleve at faget kan gi store muligheter til personlig vekst og modning både i utdanningstiden og i livslang læring.

Engelsk er et mangeartet humanistisk fag som fokuserer på praktiske språkferdigheter, på kulturforståelse og på forståelse av språket som fenomen og dets formidling. Alle disse aspektene er selvsagt viktige, og blir behandlet i engelskstudiet. Det er likevel mulig for studenter å fokusere på enkeltaspekter gjennom en modularisert studiestruktur. Faget egner seg for lærerstudenter, lærere, næringsdrivende, folk i administrative stillinger, studenter fra andre humanistiske fag og allment språkinteresserte.

Modulsystemet

Påbygging, innpassing og anbefalinger for modulkombinasjoner
Engelskstudiet er bygd opp i et modulsystem. Det vil si at studentene kan ta enkelte moduler, eller ta modulene over flere år for å utvikle formell faglig kompetanse i engelsk. Modulene på basisnivå er det tidligere grunnfag eller årsenhet.

Studentene kan i utgangspunktet kombinere alle modulene på basisnivå etter individuelt ønske. Engelskstudiet kan tas som valgfag i den valgfrie delen av allmennlærerutdanning, og i så fall er enkelte av modulene obligatoriske.

Modulen grammatikk/fonetikk er obligatorisk for både 30 og 60 studiepoeng valgfri del av allmennlærerutdanningen etter Rammeplan av 2003.

Dersom engelskfaget ikke er del av valgfri del av lærerutdanningen, kan modulene Individuell Semesteroppgave 1 og Individuell Semesteroppgave 2 erstatte modulene Didaktikk og Metodikk.

Studenter som har tatt moduler i tidligere engelsk 1 og 2, og mangler noen studiepoeng fordi modulene før hadde en annen studiepoengsfordeling, kan søke individuell innpassing. Det samme gjelder studenter fra andre institusjoner.

Høgskolen dekker ikke utgifter til modulene Britisk kulturkunnskap i York og Språk og kultur i USA. Dersom disse modulene ønskes innpasset som en del av lærerutdanningen, må utgifter til turen og undervisning i York dekkes av studenten selv. Disse modulene kan erstattes med Semesteroppgave 1 eller 2.

Det gis ikke mulighet til å skrive mer enn totalt to semesteroppgaver.

Mål

Læringsmål
Et overordnet mål for studiet er å utvikle allsidig språkferdighet og den selvtilliten som er nødvendig for god språkutøvelse og -undervisning. For å oppnå dette blir engelsk brukt i så vel undervisning, veiledning og vurdering som i studentenes selvstendige skriftlige og muntlige arbeid.

Se den enkelte modul for nærmere beskrivelse av læringsmål.

Målgruppe
Målgruppe er studenter i allmennlærerutdanning, etter- og videreutdanning og allment interesserte.

Opptakskrav
Generelt opptakskrav er allmenn studiekompetanse, se de enkelte modulene for spesielle opptakskrav.

Innhold
Engelsk basisstudium inneholder følgende moduler:

Fagdidaktikk, profesjonsretting, tilpasset opplæring
Engelsk kan inngå i allmennlærerutdanning med 30 eller 60 studiepoeng. Didaktiske og metodiske spørsmål blir tatt opp spesielt i modulene didaktikk og metodikk, men også i alle andre modulene.

Praksis
Studenter som tar dette studiet som skolefag (minimum 60 studiepoeng skolefag) i valgbar del av allmennlærerutdanningen etter Rammeplan av 2003, skal ha 4 uker overtakelsespraksis med vekt på valgte skolefag og tverrfaglig samarbeid. Praksisgruppene settes sammen slik at gruppa til sammen kan dekke flere fagområder. Den enkelte student skal få mest mulig erfaring med å undervise i sine valgte skolefag, og i tverrfaglig samarbeid. Det vises forøvrig til plan for praksis i samlet plan for allmennlærerutdanningen.

Forskning og FoU
Faglærerne er aktive i forskningsprosessen i forskjellige områder i faget, og den pågående forskningen kobles gjerne til undervisning som blir tilbudt. Videre legges det til rette at studenten kan gjøre en innsats for eget forsknings- og utviklingsarbeid.

IKT og Kunnskapsløftet
Studiet søker å imøtekomme Kunnskapsløftets krav om kompetanse i IKT ved å ta i bruk digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Dette gjelder både som verktøy for studentene i deres studiehverdag gjennom bruken av digitale læringsformer, og ved faglig-pedagogisk bruk av digitale verktøy.
Da studiet er basert på bruk av elektroniske medier, må studentene ha tilgang til disse og kunne bruke dem. Det blir tilbudt opplæring i bruk av elektroniske verktøy ved studiestart. Det er også viktig at alle studentene utvikler felles rutiner og kunnskaper mht. data. Følgende er en liste elektroniske verktøy det forventes at studentene skal beherske:

• Moodle som læringsplattform og portal for kunngjøringer, informasjon og studiemateriale
• e-post (med vedlegg)
• Internett (en del studiemateriale og bakgrunnsstoff ligger på nettet)
• Tekstbehandlingsprogram (må brukes for innleveringer)

Studentene skal arbeide med bruk av ulike medier som kan fremme språklæring: f.eks. video, dataprogrammer, bruk av Internett-tjenester, tekstbehandling, CD-ROM, elektronisk post og konferanser som gir mulighet for å kommunisere og samarbeide med studenter, lærere og elever i andre land.

Likestilling, flerkulturelt perspektiv og internasjonalisering
Mye av fagets innhold bygges på et kulturkontrastivt perspektiv hvor samfunnsmessige forhold i engelsktalende land sammenlignes med norske forhold. Likestilling er både et tema i kultur- og litteraturmodulene og gjenspeiles i litteraturutvalget. Pensumlister innen litteraturmodulene er balansert med hensyn til forfatter/kjønn. Engelskstudenter gis mulighet for deltakelse i multinasjonalt prosjekt (5 studiepoeng), med toukers samling i Tyrkia. Det fokuseres direkte på internasjonalisering gjennom et toukers opphold i York (Britisk kulturkunnskap) og modulen Språk og kultur i USA

Kontaktflater til andre fag
Engelskmoduler kan inngå som støttemoduler for bachelorprogram i språk- og kulturfag.

Organisering og arbeidsformer

Det brukes forskjellige arbeidsformer i undervisningen: arbeid med mapper, lærerstyrt undervisning, studentstyrt undervisning, gruppe- og individuelt arbeid, samt tverrfaglig tema- og prosjektarbeid. Det er en viktig målsetting for engelskfaget at det i stor grad er studentsentrert, og i så måte kan søke å oppnå en best mulig tilpasset opplæring i forhold til den enkelte student.

Studentene får en detaljert og tematisk organisert undervisningsplan for hvert semester. Det forventes at alle tekstene leses på forhånd, og at studentene møter godt forberedt til aktiv deltakelse i diskusjoner og videre arbeid med emnene.

Underveis i studiet skal studentene sikres veiledning i sin studieprogresjon. Som utgangspunkt for veiledningen kan en f.eks. bruke logg, innleverte arbeider og muntlige framføringer.
Oppgaver som ikke leveres til fastsatt frist vil ikke bli rettet eller veiledning ikke gitt. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om kunngjøringer, avholdte forelesninger og utdelte tekster.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

For å kunne framstilles til avsluttende vurdering, må alt obligatorisk arbeid være innlevert til den dato faglæreren har fastsatt på semesterplanen for hver enkelt modul. Studenten må ha utført alle pålagte oppgaver med godkjent resultat. Spesifisert informasjon angående obligatoriske arbeider og arbeidskrav finnes under punkt 7 for hver enkelt modul. Studentene har selv ansvar for å lage sikkerhetskopi av alle obligatoriske arbeider.

Vurdering og eksamen

Eksamen som avsluttende vurdering gjennomføres ved både intern og ekstern sensor. I de tilfeller hvor avsluttende vurdering foretas av faglærer vil ekstern sensor/oppgavekonsulent ha evaluert og godkjent evalueringskriteriene lagt til grunn for faglærers vurdering.

For avsluttende vurdering, se de enkelte modulene.