Informasjonssystemer bachelorutdanning

Bachelor i informasjonssystemer
180 studiepoeng

Høgskolen i Nesna

Godkjent 17.07.2009

Revisjoner godkjent 16.03.2012

Innledning
Mens datasystemer tidligere var få stor- og minimaskiner i dedikerte rom, med dumme terminaler som grensesnitt mot brukeren, er systemene i dag atskillig mere heterogene. De fleste arbeidstakere disponerer i dag datakraft som man tidligere delte i en hel organisasjon.

Innenfor en og samme organisasjon kan en i dag finne en blanding av Unix, Microsoft og Mac. De fleste av disse systemene er koblet til internett, og det forventes med selvfølge at de skal kommunisere med hverandre. Oppgaver knyttet til spesifisering, anskaffelse, konfigurasjon og drift av disse systemene er derfor blitt en betydelig mer kompleks oppgave enn bare for noen få år siden. Utdanning på høgskole- og universitetsnivå har hatt tyngdepunktet på systemutvikling og programmering, mens det har vært få muligheter til å ta høyere utdanning med fokus på driftsoppgaver. Med studiet "Informasjonssystemer", ønsker Høgskolen i Nesna å tilby slik utdanning.

Tildeling av graden "Bachelor i informasjonsvitenskap":
Studenter som fullfører studiet i henhold til denne studieplanen gis Bachelorgrad i informasjonsvitenskap etter "Forskrifter for Bachelorgraden ved Hine" § 3b.

Studenter som har fagmoduler etter andre studieplaner eller fagmoduler fra andre institusjoner kan, etter søknad, få disse helt eller delvis innpasset til bachelorstudiet ved Høgskolen i Nesna.

Mål
Studiet skal gi en bred, grunnleggende utdanning innen informasjonsvitenskap. Studentene skal bli kvalifisert for videre fordypingsstudier i informasjonsvitenskap og jobber i privat og offentlig sektor der kunnskaper om drift av it-systemer er viktig. Studiet gir innføring i programmering, systemering, database, innkjøp og vektlegger drift av it-systemer. Etter endt studium skal kandidatene kunne delta i en driftsgruppe i en større organisasjon, og skal kunne ha hovedansvaret for it-drift ved en mindre arbeidsplass. Studiet skal gi grunnlag for å vurdere positive og negative sider ved den teknologiske utviklingen.

Læringsmål
Se de enkelte fagene

Målgruppe
Studiet passer således best for kvinner og menn som ønsker å arbeide i it-bransjen, i offentlig og privat virksomhet som krever noe større IKT-kunnskaper enn vanlig bruk av datamaskiner og programvare, eller som ønsker å fordype seg i videre studier innen fagfeltet IKT.

Opptakskrav
Opptakskrav er generell studiekompetanse, og studiet forutsetter ikke datakunnskaper ut over det som er obligatorisk i videregående skole. Høgskolen tilbyr et forkurs for studenter som raskt ønsker å bli kjent med den datamaskinplattformen de skal bruke.

Studiets innhold

Det treårige studieløpet er beskrevet i tabell. Hvor ikke annet er angitt er den enkelte modul 7,5 studiepoeng. Noen fag kan kjøres på andre år enn angitt i tabell 1. Hvilke moduler som bygger på andre er angitt i fagplanen for det enkelte fag.

Tabell 1: Gjennomføring 3-årig modell

Valgfag
Flere av fagene på Informatikkstudiet kan velges som valgfag.

FOU i undervisning
Samarbeid med Redd Barna
Den 12.03.03 ble det inngått et samarbeidsprosjekt mellom HiNe og Redd Barna om spredning av informasjon og bevisstgjøring i forhold til bruk av Internett til seksuelle overgrep mot barn (s.k. barnepornografi). Skolen har tatt på seg ansvar for å være pådriver og legge til rette for at dette blir satt på dagsorden i HiNes utdanningstilbud og det lokale næringsliv. Arbeid med dette prosjektet kan integreres i et eller flere av fagene i studiet.

Kontaktflater til andre fag
Allmennlærerstudenter kan, etter rammeplanen av 2003, få deler av Informasjonssystemstudiet godkjent som det ene valgfrie året i sin utdanning.

Internasjonale studier
Kjernefagene på datastudiene til Høgskolen i Nesna er stort sett de samme som ellers i verden. Samtidig ønsker statlige myndigheter at flere studenter skal få internasjonal erfaring gjennom utdanningen. Høgskolen i Nesna oppfordrer studenter til å ta deler av utdanningen ved utenlandske institusjoner, og bidrar til at det blir mulig ved bl.a. å tilrettelegge hele vårsemesteret i 2. studieår til valgfrie moduler. Ansatte og studenter ved studiet har vært på faglige ekskursjoner og konferanser til en rekke universiteter, høgskoler og bedrifter i bl.a. Island, Sverige, Danmark, Irland og Portugal, Polen og Italia. Disse har vært av stor betydning for den enkelte deltaker og utviklingen av studiekvaliteten. En tar sikte på å videreføre dette. Høgskolen vil derfor på det sterkeste oppfordre våre studenter til å delta på de faglige ekskursjonene, som vi gjennomfører ca. hvert annet år.

Organisering og arbeidsformer
Studiet er organisert som et 3-årig studium på full tid og gir 180 studiepoeng. Studiet er delt inn i moduler på 7,5 studiepoeng med avsluttende evaluering etter hver modul. Modulene bygger delvis på hverandre. Det betyr at for å ha fullt faglig utbytte må studenten ha kompetanse tilsvarende den modulen som en modul bygger på. Hvilke moduler som bygger på andre er angitt i fagplanen for det enkelte fag.

Undervisningen foregår som en kombinasjon av klasseromforelesninger, gruppediskusjoner, oppgaveløsninger, veiledning og datamaskinpraksis. I noen grad kan videokonferanser og andre elektroniske hjelpemidler for fjernundervisning bli benyttet. Høgskolen tilstreber å utdanne bachelorkandidater som både har innsikt i teori og behersker de praktiske ferdigheter som fagene krever. Som et ledd i dette kan valgfagene på andre studieår erstattes med praksis i bedrift. Utover de rent faglige kravene, vil høgskolen vektlegge å oppøve studentenes evne til å samarbeide om problemløsninger, samt evne til muntlig og skriftlig kommunikasjon. Studentene må forvente at store deler av lærestoffet kun er tilgjengelig på engelsk.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Modulene inneholder obligatoriske oppgaver som må bestås innen gitt frist før framstilling til eksamen. Oppgavene vil i noen grad være tverrfaglige. Ved gruppebaserte oppgaver skal det føres logg. Studenter som har mer enn 40 % fravær fra gruppemøter må levere individuell løsning. Frammøte til veiledning og presentasjon av gruppearbeid er obligatorisk. I enkelte moduler vil det bli gjennomført obligatoriske laboratorieøvelser og krevd individuell rapport. Det er store teoretiske innslag i modulene. Undervisningstiden vil i liten grad bli brukt til datamaskinpraksis. Studentene må likevel lære seg å mestre operativsystemer og ulike verktøy. I noen laboratorieøvelser kan laboratorieassistent nyttes.

Å gjennomføre studiet vil normalt kreve en arbeidsuke på ca. 40 timer. 1/3 av denne tiden vil gå med til undervisning og veiledning. En modul på 7,5 studiepoeng vil bruke ca. 37 timer forelesning, samt noe individuell veiledning. Innenfor de rammer som er fastlagt for studiet, vurderer fagutvalget fortløpende studiets organisering, innhold, arbeidsformer og vurderingsordninger.

Vurdering og eksamen
Vurdering er en del av læreprosessen, og skal for den enkelte student være et middel til å utvikle en forståelse av formålet med utdanningen og innsikt i egne forutsetninger. Vurderingen i studietiden omfatter: Ulike former for råd og veiledning, studentenes vurdering av eget og andres arbeid, student og lærervurdering av innhold, studieopplegg og arbeidsformer.

Fagutvalget har et spesielt ansvar for fortløpende og avsluttende evaluering av studiet. For øvrig henvises det til fagutvalgsreglementet.

For å framstille seg til eksamen må studenten ha oppfylt kravene til obligatorisk deltaking, og levert obligatoriske innleveringer i rett tid. Eksamen er vanligvis skriftlig og individuell og har en varighet på 4 timer eller det benyttes mappevurdering. Nærmere beskrivelse er gitt i hver modul. Hvor ikke annet er angitt, benyttes bokstavkarakterer. Beste karakter er A, laveste ståkarakter er E. Vurdering av eksamen foretas vanligvis av intern sensor. Ved behov brukes også ekstern sensor. Når det gjelder klageadgang m.m. vises det til høgskolens forskrifter for eksamen.