Videreutdanning i organisasjon og ledelse for ledere innenfor helse- og sosialsektoren

Videreutdanning i organisasjon og ledelse for ledere innenfor helse- og sosialsektoren
60 studiepoeng

Høgskolen i Nesna
Godkjent 22.04. 2009

Generelt om studiet
Videreutdanning i organisasjon og ledelse for ledere innenfor helse- og sosialfag har som utgangspunkt og basis at studentene vil ha mangslungne og ulike erfaringer fra lederstillinger. Med denne studieplanen erkjennes at det er av vesentlig betydning at den enkelte student får rom for formidling av erfaringene, muligheter til bearbeidelse og sortering, og at det i studiet blir lagt til rette for ny innsikt og kunnskap ut fra de erfaringer den enkelte har gjort. Det er også av vesentlig betydning for studiet at studentene får anledning til å utveksle erfaringer, innsikter og kunnskaper. Med dette studiet ønsker en å få videreutviklet lederskap på ulike nivå innenfor feltene som er nevnt som målgruppe.

Målgruppe
Videreutdanning i organisasjon og ledelse retter seg mot målgruppen ledere på ulike organisasjonsnivå innen helse- og sosialsektoren, både innenfor primærhelsetjenesten og innenfor spesialisthelsetjenesten. Utdanningen tilbys primært fagpersoner som befinner seg i ulike lederstillinger.

Opptakskrav
Det kreves fullført grunnutdanning (bachelor) innenfor helse- eller sosialfag, samt minst 2 års erfaring innenfor lederstilling. Ved opptaksvurdering vil karakterer fra grunnutdanning, annen utdanning og praksistid legges til grunn for utregning av poeng. Annen lønnet arbeidserfaring vil også telle.

Innhold
Studiet er delt inn i 12 temaområder, og dreiningspunktene på hver samling vil være det enkelte tema i den rekkefølgen studieplanen skisserer. Det skal i løpet av studiets første samlinger legges vekt på vitenskapsteori, vitenskapshistorie og forståelse av vitenskap i et samfunnsmessig perspektiv. Dette implementeres i særskilt grad i utdanningens to første samlinger.
Kommunikasjon, samtale og forståelse av saklighetens betydning, er en svært viktig del av dette utdanningsforløpet. Kommunikasjon er imidlertid ikke skilt ut som et temaområde innenfor en av samlingene. Det skal derfor legges vekt på dette perspektivet underveis i utdanningen, og særlig i første, andre, sjette, ellevte og tolvte samling.
Det kreves av ledere i offentlig sektor en utstrakt grad av evne til åpenhet, kreativitet og nyskaping. Dette vil bli vektlagt både i forhold til ulike undervisningsmetoder som drama, dans og bevegelse, men må også tematiseres i samlinger underveis. Disse aspektene vil også være gjenstand for tilnærming og oppfølging i veiledningsgruppene.

I. Livsverden og systemverden
Erfaringer i livet, system, struktur og organisasjon - en fenomenologisk introduksjon. Sammenhengen og motsetningen mellom organisasjonens formål, hensikt og livsuttrykkene. Fremmende og hemmende faktorer.

II. Livsutfoldelse og angst i hverdagsliv og organisasjon
Sosialpsykologiske og sosialantropologiske forståelser og tilnærminger, også med vekt på personlighet, barndom og livserfaring samt disse faktorenes betydning i organisasjoner. Personlighet og organisasjon vil også bli tematisert.
Forelesningene vil også tematisere forholdet mellom helse, sykdom, organisasjon og lederskap. Begrepene makt og avmakt vil her også være av sentral betydning.

III. Skrivekurs (1)
Skrivekursene vil ha fokus på ulike typer oppgaveskriving og tilnærming: Essay, teoretiske oppgaver, erfaringsbasert refleksjon, kunstuttrykk. Det vil også bli lagt vekt på skrivingens og refleksjonens betydning i utvikling av innsikt og kunnskap.
Deler av skrivekurset vil dreie seg om oppgavetekniske og etiske krav til oppgaven. Det vil også undervises i ulike typer forskningstradisjoner og tradisjoner innenfor oppgaveskriving.

IV. Organisasjonsteorier (Del 1)
Innføring i klassiske organisasjonsteorier utviklet i det 20. århundre. Det vil bli lagt vekt på dybdeinnføring i 3 - 4 teorier, og i seminaret vil en bestrebe seg på å se mulige sammenhenger og trekk mellom samfunnsutvikling, vitenskapssyn og de enkelte teoriers betydning og posisjon.

V. Organisasjonsteorier (Del 2).
Med utgangspunkt i et forsøk på å analysere samfunnsutviklingen i den vestlige verden de siste 30 årene, vil en se nærmere på organisasjonsteorier i det som gjerne kalles postmodernismen eller det postindustrielle samfunn. Det vil herunder også bli lagt på flerfaglig tilnærming til organisasjonsforståelse og ledelse.
Betydningen av de teknologiske endringene, og teknologiens innvirkning på samfunnet generelt og på forholdet mellom mennesker i og utenfor organisasjonene vil bli tematisert.

VI. Begrepene ledelse og administrasjon
En vil her forsøke ut fra ulike teoretiske tilnærminger og erfaringer å identifisere innhold i begrepene ledelse og administrering. Herunder vil forholdet mellom fagansvar, fagidentitet, ledelse og administrering samt organisasjonens formål bli problematisert.
En vil også her gå inn på ulike fagområders ledelsestradisjon, som for eksempel medisin, sykepleie og sosialfaglige tilnærminger. Herunder vil kjønnsteoretiske perspektiver hentet fra bl.a. feministisk forskning ha en sentral plass i undervisningen.

VII. Planlegging, forutsigbarhet og økonomistyring
I ethvert lederskap er planlegging, forutsigbarhet, tydelighet og økonomistyring av vesentlig betydning, både i forhold til lederens situasjon, medarbeidere og målgruppe for virksomheten. Dette kan også være motsetningsfylte aspekter i en leders hverdag.
I forlesningene og seminar vil en gjennom ulike teoretiske tilnærminger se på disse aspektene hver for seg og de sammenhengene disse opptrer i, samt konsekvensene av ulik vektlegging både for lederskap og for organisasjonen som helhet:
- Økonomistyring og ledelse innenfor helse- og sosialtjenesten
- Finansieringsformer i helse- og sosialtjenesten
- Mål - og resultatstyring
- Produksjons- og kostnadsteori
- Budsjett og regnskap som instrument i økonomistyringen

VIII. Markedsorienterte organisasjonsformer og språk i offentlig sektor
Mange ledere erfarer over de siste to årtier at organisasjonsformer og språk endres og kommer i motsetning til fag og målsetting med virksomheten de leder. I denne delen av utdanningen vil en gjennom teoretiske tilnærminger og erfaringer forsøke å identifisere dynamikken i denne typen motsetninger og prosesser.
Med utgangspunkt i begrepene bestiller og utfører, samt enkeltvedtak og evidensbasert kunnskap vil en forsøke å identifisere og forstå språkets betydning i ulike typer virkelighetsoppfatning og ståsted.

IX. Skrivekurs (2).
Skrivekurs 2 er en fortsettelse på skrivekurs 1, der en vil gå i dybden på ulike typer tilnærminger. En vil bl.a. tydeliggjøre forholdet mellom skriftlige arbeids design og hensikten/ formålet med oppgaven.
Skrivekurs 2 vil også gi rom for studentenes egne erfaringer med skriving i løpet av utdanningsforløpet. Dette skrivekurset vil også tematisere saksbehandling og utredningsarbeid.

X. Aktuell lovgivning som har sentral betydning for utøvelse av lederskap i helse- og sosialsektoren
Forelesningene vil dreie seg om aktuelle lovtekster og forarbeidet til lover som i vesentlig grad regulerer lederskapet innenfor feltet. Det vil bli lagt særlig vekt på lovfortolkning og utøvelse av skjønn.

XI. Veiledningskurs (1).
Veiledningskurset går over to samlinger og sentrerer om følgende temaområder: Samtalen, fortellingene, individuell veiledning, kollegaveiledning, gruppeveiledning, musikk, dans og bevegelse.
Veiledningskurset vil bli basert på en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, der forståelsen av menneskers livserfaring og fagerfaring, sårbarhet, sansning og avhengighet vil stå helt sentralt.
Det vil bli lagt vekt på øvelser i kollegaveiledning i løpet av kurset.

XII. Veiledningskurs (2).
Viser til pkt. xi.

Organisering
Studiet er samlingsbasert og strekker seg over 4 semestre, med 3 samlinger hvert semester. Samlinger går over et tidsrom på 5 dager. Helgesamlinger kan forekomme.
1. Semester:
- 3 samlinger, inkludert veiledningsgruppe.
- 3 essays (hver på 3-4 sider).
- Eksamen 1: Hjemmeoppgave

2. Semester:
- 3 samlinger, inkludert veiledningsgruppe.
- 3 essays (hver på 3-4 sider).
- Eksamen 2: Hjemmeoppgave

3. Semester:
- 3 samlinger, inkludert veiledningsgruppe.
- 3 essays (hver på 3-4 sider).

4. Semester:
- 3 samlinger, inkludert veiledningsgruppe.
- Eksamen 3: Avsluttende eksamen med muntlig høring
 
Arbeidsformer
Læring baseres på erfaring og forskningsbasert kunnskap og høgskolen skal tilrettelegge for arbeidsformer som har overføringsverdi til utøvelse av god ledelse. En vil gjøre bruk av metoder som forelesninger, seminarer/workshops, drama, samt skriftlig arbeid som grunnlag for refleksjon. Arbeidsformene må stimulere studentene til ettertanke og overveielse, sansing og selvinnsikt, til egeninnsats, kreativitet og til samarbeide med andre.
En vil ta utgangspunkt i fortrolighets- og erfaringsbasert kunnskap, en kunnskap som utvikles og bearbeides gjennom refleksjon og diskusjon med andre og som har til hensikt å fremme utviklingen av skjønn og faglig og moralsk bevissthet.

Veilednings- og samtalegrupper
Samtlige studenter skal delta i veiledningsgruppe gjennom hele studiet. Gruppen består av 5 - 7 studenter med veileder fra Høgskolen. Gruppenes sammensetning avgjøres i første samling, men kan senere i studiet likevel bli vurdert og eventuelt justert hvis vektige grunner taler for det. Veiledningsgruppene har tre samlinger med lærer pr. semester. Studentene står fritt til å bruke veiledningsgruppen ut over dette. 

Hensikten med veiledningsgruppene er:
- Utvikle forståelse for og innsikt i betydningen av egne erfaringer i arbeidsliv og privatliv, og hvordan disse erfaringene kan påvirke utøvelse av ledelse.
- Bli fortrolig med fortellingenes betydning i livsverden og systemverden, og innsikt i endringspotensialet som ligger i fortellingene. Endringsmulighetene ligger både på et personplan, mellommenneskelig plan og systemplan.
- Å utvikle personlig og mellommenneskelig forståelse, av seg selv og andre mennesker. Ledere står ofte i krevende og utfordrende mellommenneskelige situasjoner, der lidelsen, sårbarheten og avhengigheten utgjør sentrale elementer. Det krever at også studenten må få mulighet til å erkjenne sine egne sårbare sider og til å se sin egen styrke og eventuelle begrensninger. Å stimulere til selvinnsikt og egenutvikling krever varhet og toleranse både fra medstudenter og lærere. 
- Utdype og reflektere over tema fra teoriundervisning og praksis.
- Å utvikle forståelsen for de erfaringer fra levd liv som den enkelte student har, og hvordan erfaringer og holdninger kan virke inn både på ledelse, veiledning og atmosfære på en arbeidsplass.
- Å bidra til innsikt i gruppepsykologisk dynamikk og utvikling, og til innsikt og evner i forhold til konflikthåndtering og konfliktløsning.
- Å kunne bidra med gjensidig veiledning i gruppen, og gjennom dette også se betydningen veiledning kan ha i ledelsesfunksjonen.

Forelesning / klasseromsundervisning
2 til 3 dager av samlingene baserer seg på forelesninger med introduksjon til og innføring i ulike aspekter og teorier ved ledelse og organisasjon (50 % av samlingen). Slik undervisning er særlig relevant der studentene introduseres for nytt lærestoff, også for å vise sammenhenger mellom ulike aspekter og for å utdype pensum.

Seminar/workshops
Denne undervisningsmetoden har særlig stor betydning der en ønsker å presentere flere sider ved et tema, eller hvor en ønsker å utvikle samhandlinger i de personlige prosesser studentene går gjennom.

Dagbok
Det legges opp til at studentene fører dagbok underveis i studiet. Dette er en viktig del av refleksjons-, ettertanke og bearbeidingsprosessen.  Det vil være til hjelp i tanke- og følelsesprosesser over de situasjoner og relasjoner studentene har vært involvert i.  Med en slik arbeidsform vil en også bidra til å initiere en meningsutveksling om relasjonelle spørsmål.
Språk
Det primære undervisningsspråket er norsk, men noe av undervisningen og seminarene/ workshops vil kunne foregå på engelsk.

Essays
Studenten beskriver og reflekterer over egne erfaringer, tanker og følelser i forbindelse med, eller i etterkant av samlingene. Essayene inngår som obligatoriske arbeidskrav i studiet.

Drama
Denne metoden kan særlig benyttes i forhold til mellommenneskelige prosesser og for å utvikle forståelse for egne og andres reaksjoner. Videoopptak kan være et verktøy i forbindelse med bruk av drama.
Metoder innenfor drama kan være med på å frigjøre krefter, innsikter og kunnskaper - som igjen kan være med på å framkalle nye ideer og kreativitet i forhold til den virksomheten den enkelte leder.

Veiledning
Veiledning har betydning i forhold til faglig og personlig vekst og utvikling. Veiledning er særlig velegnet til å integrere teori og praksis, til å se sammenhenger, til å reflektere over sin egen funksjon og for å belyse aktuelle problemstillinger. Gjennom veiledning utvikles faglig bevissthet, selvstendighet og forståelse for den andres sårbarhet.

Kollokviegrupper
Studentene oppfordres til å danne egne kollokvier for å legge frem pensum og annen litteratur for hverandre.

Klasserom på nett. Moodle
Kommunikasjonen med og informasjon til studentene vil mellom samlingene bli gjennomført med hjelp av verktøyet Moodle. Det vil også bli anledning til å arbeide med og levere hjemmeoppgaver over Moodle eller via e-post. Det gis innføringskurs i bruk av Moodle ved studiets oppstart. Datamaskiner og søking og arbeid på web skal være tilgjengelig for studentene ved studiestedet. 

Obligatoriske studiekrav
- Oppmøte på samtlige samlinger.
- 9 essays (refleksjonsoppgaver på 3-4 sider) i tilknytning til samlingene.
- Deltakelse i veilednings- og samtalegruppe

Vurdering
- Essays: Etter hver av de ni første samlingene leverer studentene inn individuelle essays på 3 - 4 sider. Essayet skal inneholde presentasjon av og refleksjon over aktuelt tema fra samlingen. Det gis ikke veiledning på disse essays, men det gis en muntlig tilbakemelding til hver student. Essays vurderes med Bestått/ Ikke bestått og representerer 2 studiepoeng (til sammen 18 studiepoeng)

- Eksamen 1: Individuelt essay på minimum 8 - maksimum 12 sider. Dette skriftlige arbeidet tar utgangspunkt i temaområde nærmere angitt av faglærer. Det gis inntil 5 timer veiledning (12 Studiepoeng)

- Eksamen 2: Individuelt essay på minimum 8 - maksimum 12 sider. Dette skriftlige arbeidet tar utgangspunkt i organisasjonsteoretiske forståelser og tilnærminger, nærmere angitt av faglærer. Det gis inntil 5 timer veiledning. (12 Studiepoeng)

- Eksamen 3: Individuell oppgave knyttet til studiets innhold på minimum 20 - maksimum 30 sider. Det gis inntil 8 timer veiledning. Karakteren på individuell oppgave kan justeres i forbindelse med muntlig samtale. (18 Studiepoeng)
Samtlige eksamener gjennomføres som hjemmeoppgaver med veiledning. I tilknytning til den avsluttende eksamensoppgaven gjennomføres muntlig høring. Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. For øvrig vises det til HiNe's eksamensreglement.

Pensumlitteratur
Pensumlisten omfatter obligatorisk og anbefalt litteratur. Ved siden av lærebøker i de ulike områdene av studiet, legges det opp til litteratur innenfor genrene forskning og utvikling, essay, skjønnlitteratur og dikt. På denne måten skal pensum gjenspeile bredden i livsforståelse, vitenskapsforståelse og fagforståelse. Det legges også opp engelskspråklig litteratur på obligatorisk pensum.
Studentene kan erstatte pensumlitteratur med tilsvarende fagbøker etter søknad og godkjenning av faglærer.
Omfanget av pensum for 60 studiepoeng tilsvarer ca. 5600 sider.