Økologisk mat og matproduksjon

Høgskolen i Nesna

Godkjent 18.05.2009

Generelt om studiet

Bakgrunn

Økologisk produksjon og forbruk har de siste årene fått stadig større oppmerksomhet. Regjeringen har i Soria-Moria-erklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Derfor har Landbruks- og matdepartementet i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet plukket ut 52 kommuner som har som mål å øke forbruket av økologiske matvarer i en eller flere av kommunens virksomheter, som kantiner, omsorgsinstitusjoner, skoler eller barnehager. Nesna kommune er blant de 52 kommunene. I sitt Økoløft-prosjekt har Nesna kommune som delmål å øke kunnskapen om økologisk mat og matproduksjon blant ansatte i dagligvarebutikkene, kantinene, barnehagene og skolene. På denne bakgrunn tilbyr Høgskolen i Nesna (HiNe) i samarbeid med Bioforsk Nord Tjøtta et 10 stp studium i Økologisk mat og matproduksjon. 

I samsvar med Økoløft-prosjektet og Landbruks- og matdepartementets handlingsplan Økonomisk - agronomisk - økologisk, er hensikten med studiet å øke kunnskapen om økologisk produksjonsmetode og bidra til bedre forståelse av hvorfor produksjon og forbruk av økologisk mat bør prioriteres. Studiet gir kompetanse innen økologisk matproduksjon sett i et miljøperspektiv, matsikkerhetsperspektiv og helseperspektiv både nasjonalt og internasjonalt. Samtidlig bidrar studiet til å motivere deltakere til å bli ambassadører innen økologisk fagområdet i sine arbeidsmiljø.

Målgruppe

ansatte i dagligvarebutikker, kantiner, barnehager og skoler.

Opptakskrav

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og relevant yrkeserfaring eller høyere utdanning.

Læringsmål

Målet med studiet er å gi deltakere innenfor angitte målgrupper en innføring i økologisk mat og matproduksjon basert på de fire prinsippene (helseprinsippet, økologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet og varsomhetsprinsippet) som økologisk landbruket er bygget på.

Studenten skal gjennom studiet få grunnleggende kunnskap om hvordan økologiske produkter blir produsert i forhold til konvensjonelle produkter, betydningen av Ø-merket og hvordan ta i bruk økologiske produkter dersom en virksomhet ønsker å servere økologisk mat (Debio regler), hvilke fordeler økologisk mat har ut fra et miljø-, helse-, dyrevelferds-, økonomi- og sosialt perspektiv.

Innhold

Hovedtema for hver samling:

Første samling

Økologisk landbruk i praksis - gårdsbesøk på Handnesøya:

Bondens motivasjon for å drive økologisk

Praktiske utfordringer på gården

Dyrevelferd

Ulike produksjoner på gården

Er det lett å selge økologiske produkter?

Økologisk mat og matkvalitet fra bondens synspunkt

Fakta om matproduksjon og hva begrepet økologisk mat innebærer

Hva er forskjell mellom økologisk og konvensjonelt produsert mat

Hovedprinsipper i økologisk landbruk:

- Helseprinsippet

- Økologiprinsippet

- Rettferdighetsprinsippet

- Varsomhetsprinsippet

Valg av prosjektoppgaver

Andre samling

Hvorfor skal vi spise/prioritere økologisk mat?

Mat og økologi:

- Samspillet i naturen

- Miljøeffektene og resursforbruket i landbruket

- Biologisk mangfold

- Dyrenes behov

Mat og helse:

- Kjennetegn på økologiske produkter

- Hvilke negative effekter unngår en ved økologisk matproduksjon (sprøytemidler, tilleggsstoffer, genmodifiserte organismer (GMO))

- Matvaregrupper (korn, melk, kjøtt, grønnsaker, frukt og bær, fisk)

- Mat fra U-land

- Matglede

Kjøkkenøkologi:

- Råvarer og respekt for dem

- Et økologisk måltid

- Hva det koster det å spise økologisk mat?

- Balansert diett

- Utvalg av økologisk mat i dagligvarebutikker

- Individuell veiledning: gjennomgang av prosjektoppgavens struktur og innhold

Tredje samling

Økologisk mat i offentlige virksomheter

Økologisk mat i barnehager og skoler:

- Økologisk skolehage - egne dyrkede grønnsaker

- Samarbeid mellom skole og økologisk gård

- Økologisk skolemat i andre land (f.eks. Finland, Tyskland)

Økologisk mat i storhusholdninger, kantiner:

- Strategier for omlegging

- Erfaring fra St Olavs Hospital i Trondheim

Regler for økologi og innkjøp:

- Debio og Ø-merket

- Sertifisering av økologisk storkjøkken

- Regelverket for offentlig innkjøp

Veiledning i forbindelse med prosjektoppgavene

Fjerde samling

Refleksjon over erfart kunnskap - presentasjon av prosjektoppgaver

Utferd til lokale/regionale foredlere av økologisk mat

Besøk Hattfjelldal og Hemnes

Furuheim gård

omvisning og informasjon

fokus på finansiering, søknader og gjennomføring

Sæterstad gård

geit, fisk, foredling, gårdsbutikk

Orrhaugen gård, Bleikvasslia

Gårdsbakeri, servering

Foredling av kjøtt

Organisering og arbeidsformer

Organisering

Studiet organiseres som deltidsstudium - lagt til rette for studenter som er i arbeid.

Studiesamlingene legges til HiNe unntatt førstegangs samlingsdag som legges til lokale økologiske produsenter i Nesna kommune.

Informasjon og korrespondanse med den enkelte student vil studieledelsen, så langt det er mulig, å utveksle via elektronisk post. Studiet krever at studenten har tilgang på en elektronisk postadresse.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen på samlingene vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, seminarer/samtale.

Arbeidsformer:

- Forelesninger (videoforelesninger)

- Ekskursjoner

- Oppgaveløsning (praktisk og teoretisk)

- Diskusjonsgrupper

- Individuelt arbeid

- Gruppesamarbeid

- Presentasjoner

- Prosjektarbeid (individuelt)

- Veiledning

Studiet legger vekt på erfaringslæring og deltakermedvirkning. Et mål er at deltakerne skal få anledning til å utveksle synspunkter og erfaringer med hverandre i gruppesamarbeid og presentasjoner. Dette med utgangspunkt i at deltakerne har forskjellig ståsted i forhold til bakgrunn og planer for framtidig utnyttelse av tilegnet kunnskap gjennom studiet.

Veiledet arbeid før og mellom samlinger inngår i kurset.

Generelt om krav til forpliktelser og rettigheter

Obligatorisk deltaking

Deltakelse i alle samlinger er en forutsetning for å få studiet godkjent.

Arbeidskrav

Hver student skal gjennomføre ett større skriftlig arbeid (heretter kalt prosjektoppgave) i løpet av studiet. Oppgaven skal ta utgangspunkt i deltakerens bakgrunn og planer for framtidig utnyttelse og være av yrkesrettet karakter slik at den i størst mulig grad har en praktisk nytteverdi. Prosjektoppgavens omfang bør være 12-15 sider.

Tema og opplegg for prosjektoppgavene konkretiseres fram mot andre samling. Hver student gis veiledningstid sammen med veileder under en eller flere samlinger i løpet av studiet. Studenten har også anledning til å kontakte veileder mellom samlingene pr elektronisk post eller telefon, for veiledning i forbindelse med studiet. Prosjektoppgaven legges fram for de andre deltakerne. Endelig utformet prosjektoppgave leveres to uker etter fjerde samling.

Prosjektoppgave skal oppfylle kravene til form og innhold gitt i dokumentet ''Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Nesna''.

Vurdering

Prosjektoppgaven må være gjennomført og vurdert til bestått. Ved bestått vurdering gir studiet 10 studiepoeng. Det er ingen eksamen.