Samfunnsfag 1

Fagplan 30 studiepoeng

Høgskolen i Nesna
Godkjent 2010


Innledning

Denne fagplanen beskriver studieenheten Samfunnsfag 1 i allmennlærerutdanningen, og bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen av 2003. Samfunnsfag 1 i allmennlærerutdanningen tar utgangspunkt i et utvalg av begreper, perspektiver, faktakunnskaper og teorier hentet fra fagene geografi, historie og samfunnskunnskap. Det er et mål at studentene gjennom studiet skal oppnå en utvidet og dypere forståelse for de historiske og sosiale og kulturelle sammenhenger som karakteriserer mennesker, deres samhandling med andre, og de samfunnsinstitusjoner som påvirker deres hverdag. Temaene i denne fagplanen har en stor spennvidde, og omfatter ulike temaer som moderniseringsprosser i Nord-Norge, globalisering, flerkulturelle samfunn, medier, makt og ulikhet.

Læringsmål

Studentene skal gjennom kurset tilegne seg kunnskaper i sentrale emner i samfunnsfag. Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i, og oppøve evnen til å analysere og kritisk vurdere samfunnsfaglige emner. Studentene skal få innsikt i fagdidaktisk teori, og studiet tar sikte på å gi kompetanse for å arbeide med samfunnsfag i skolen.

Målgruppe

Studiet inngår i den valgbare delen i allmennlærerutdanningen, og kan velges av studenter i allmennlærerutdanningen, Studiet passer også for lærere som ønsker etterutdanning eller videreutdanning i samfunnsfag.

Opptakskrav

Det kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Innhold

Studiet har følgende hovedtemaer:

Samfunnsfagdidaktikk

- Samfunnsfag i skolen og samfunnet
- Digital didaktikk
- Planlegging av undervisning
- Mediepedagogikk

Historie og geografi

- Nord-Norge med underpunktet: Moderniseringsprosesser
- Globale perspektiver
- Globalisering og modernitet

Samfunnskunnskap

- Flerkulturelle samfunn
- Makt, ulikhet og klasse
- Offentlighet og demokrati
- Medier, identitet, sosialisering

Fagdidaktikk

Fagdidaktikk i samfunnsfag omfatter flere aspekter knyttet til læren om hva, hvorfor og hvordan, og i samfunnsfag står målet om å skolere elever som bevisste og myndige samfunnsborgere sentralt. Dette målet har betydning for hvilke emner som velges ut, hvilke begreper og teorier studenten skal gjøre seg kjent med, og hvordan disse emnene blir behandlet i undervisningen. Eksempler på fagets anvendelse i skolen vil bli tatt opp i forbindelse med fagplanens ulike temaer.

Praksis

Studenter som tar dette studiet som skolefag (minimum 60 studiepoeng skolefag) i valgbar del av allmennlærerutdanningen etter Rammeplan av 2003, skal ha 4 uker overtakelsespraksis med vekt på valgte skolefag og tverrfaglig samarbeid. Praksisgruppene settes sammen slik at gruppa til sammen kan dekke flere fagområder. Den enkelte student skal få mest mulig erfaring med å undervise i sine valgte skolefag, og i tverrfaglig samarbeid. Det vises forøvrig til plan for praksis i samlet plan for allmennlærerutdanningen.

Forskningsorientering / FOU

Undervisningen vil være basert på egen eller andres forskning, og det forventes at studentene benytter den vitenskaplige sjanger i sine skriftlige innleveringer.

IKT / Kunnskapsløftet

Digital kompetanse har fått en sentral plass i kunnskapsløftet. Studentene skal kunne bruke elektronisk verktøy, og IKT inngår som en del av arbeidsformene i faget. Studentene skal få erfaring med IKT i samfunnsfaget både i høgskolen og i grunnskolen. I problembasert læring (PBL) skal studentene bruke kilder hentet fra internett, og oppøve evnen til kildekritikk.  Studentene skal bruke Moodle, og legge ut sine PBL - notater etter nærmere angitte frister. Pedagogiske aspekter ved bruk av IKT vil bli vektlagt.

Det flerkulturelle perspektiv

Flerkulturelle samfunn er et sentralt emne i faget, og er et av de emner som er aktuelle i forbindelse med PBL.


Organisering og arbeidsformer

Samfunnsfag 1 er organisert i 6 ukerssamlinger over 2 semestere (se oversiktsplan på høgskolens hjemmeside). Arbeidsmåter vil være både problembasert læring med stor vekt på studentenes egeninnsats og engasjement, rene forelesninger og oppgaveløsning. I tillegg vil det være aktuelt at grupper av studenter lager et undervisningsopplegg som presenteres for plenum. 

I de emner hvor PBL læring kommer til anvendelse vil det bli utarbeidet en egen plan for organisering av gruppenes arbeid.  Studentene skal ha tilgang til og være kjent med bruk av elektronisk verktøy.

I historie og geografi vil arbeidsformene veksle mellom forelesninger, gruppearbeid og studentframlegg. Til hvert emne vil det gis innledningsvise forelesninger som presenterer kjernen i fagstoffet. Deretter skal studentene i grupper innhente informasjon, drøfte og systematisere denne og presentere muntlig sine løsninger på sentrale problemstillinger i plenum. Det vil bli gitt informasjon om hvilke emner de ulike arbeidsformene skal knyttes til.

Individuelle framlegg er aktuelt i tilfeller der studenter vil presentere spesielle emner de er særskilt interessert i og som har relevans til pensum.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre en obligatorisk semesteroppgave i løpet av studiet. Oppgaven skal skrives som et individuelt arbeid. Emnet for oppgaven er skolen og samfunnet, og skal omfatte noen utvalgte sider ved skolen. Studentene skal innlevere en skriftlig prosjektskisse som skal godkjennes av faglærer. I løpet av samlingene vil det bli lagt inn veiledning i forbindelse med prosjektoppgaven. Veiledning finner sted på grunnlag av innlevert prosjektskisse.

Fristen for innlevering av oppgaven vil bli i vårsemesteret, etter en nærmere fastsatt dato. Prosjektoppgaven skal være på maksimum 10 maskinskrevne sider med 1500 anslag pr side.

Obligatorisk deltaking i samfunnskunnskap:

Det er obligatorisk deltakelse i gruppenes arbeid og i presentasjonen av arbeid utført i gruppene. Informasjon om obligatorisk deltaking legges ut på Moodle av faglærer. Gruppenes arbeid må dokumenteres i form av et produkt.

Obligatorisk deltaking i historie og geografi:

Gruppenes arbeid og presentasjon av arbeidet betraktes som obligatorisk. Faget har en årlig ekskursjon til utvalgte, kystnære områder. Tema: Kystkultur og samfunn.
Utgifter til denne turen beregnes til ca. kr. 2000.- Ekskursjonen er obligatorisk.

Arbeidskrav

Studentene skal leverer en obligatorisk semesteroppgave og studiet vil omfatte krav til PBL-produkter innen en nærmere fastsatt frist. Semesteroppgaven er en del av endelig vurdering av studiet. En god del av fagstoffet må studentene tilegne seg gjennom selvstudium.

Studentene skal i løpet av studiet dokumentere arbeidet i basisgruppene. Dokumentasjonen for hvert emne skal omfatte et skriftlig notat i Moodle på maksimalt 5 maskinskrevne sider og muntlige fremlegg i plenum. De obligatoriske oppgavene i studiet vil kreve arbeid ut over den organiserte undervisningstiden. Studentene skal gjennom studiet dokumentere følgende:

Vurdering og eksamen

For å fremstille seg til avsluttende vurdering må studenten(e) ha:

a) lagt ut de to obligatoriske PBL - notatene i Moodle innen nærmere fastsatte tidsfrister.
b) tilfredsstillende obligatorisk fremmøte ved fremlegging /presentasjon av PBL - produktene
c) innlevert og bestått semesteroppgaven.

Avsluttende vurdering:

Karakteren settes på grunnlag av følgende komponenter som vektes slik:

a) Semesteroppgaven (40 %).
b) En individuell 6 timers skriftlig eksamen (60 %).

Semesteroppgaven og eksamen bestemmer den sammenlagte (100 %) karakteren i faget. For å få godkjent faget må begge deler være bestått.
Samlet vurdering uttrykkes i en karakter etter en karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Det vises forøvrig til høgskolens retningslinjer for eksamen.