Samfunnsfag 2

Samfunnsfag 2 - lokale og globale miljøperspektiver

Fagplan 30 studiepoeng

Høgskolen i Nesna
Godkjent 2010


Innledning

Fagplan for studiet Samfunnsfag 2 ved Høgskolen i Nesna kan tas som et frittstående kurs, inngå som fag i valgbar del av allmennlærerutdanningen eller som en påbygning til et årsstudium i samfunnsfag. Fagplanen utgjør det forpliktende arbeidsgrunnlaget i studiet. Studiet skal gå over begge semestre. Studiet er bredt sammensatt innen samfunnsfag og består av hoveddisiplinene historie, samfunnskunnskap og geografi, med vekt på miljøfaglige tema. Didaktikk knyttes direkte til hvert emne. Eksempler fra regionen skal belyse og utvide studentenes forståelse av fagstoffet generelt, samtidig som både lokale og globale miljøtema  gjøres til sjølstendige studieemner, f.eks. i prosjektarbeid.

Læringsmål

 
Gjennom studiet skal studenten:
- Utvikle innsikt i menneskets rolle som problemskaper og problemløser i samspillet med naturen i ulike samfunn gjennom tidene.
- Tilegne seg faglige kunnskaper og utvikle evnen til økologisk forståelse med vekt på samfunnsfaglig innsikt og til etisk refleksjon.
- Forstå andre kulturers relasjoner til naturen og ressursgrunnlaget, både i et nåtidig og historisk perspektiv.
- Tilegne seg erfaringer med arbeid i nærmiljø /lokalsamfunnet, og gjennom slike erfaringer med feltarbeid og ekskursjoner utvikle evne til observasjon, opplevelse og naturglede i sin egen undervisning.
- Utvikle innsikt i og erfaringer med prosjektarbeid for å kunne benytte varierende faglige perspektiv i refleksjon over sammenhenger og årsaker i miljøspørsmål.
- Tilegne seg kunnskaper om og forutsetninger for å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere miljøundervisning gjennom hele grunnskoleløpet for elever med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger.
- Utvikle innsikt i etiske spørsmål som gjelder natur- og ressursforvaltning, og utvikle reflekterte holdninger og atferdsmønstre som kan bidra til bærekraftig utvikling og en mer rettferdig fordeling av ressursene.

Målgruppe

Studie er relevant for lærerstudenter og andre som ønsker kompetanse innenfor samfunnsfaget.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Innhold

Emne 1: Kilder, metoder og oppgaveskriving

Studentene skal få øvelse i arbeidet med ulike kilder og metoder, basert på retningslinjer og prinsipper for oppgaveskriving. Det vil bli gitt en innføring i samfunnsvitenskapelige metoder, med vekt på å fremme forståelsen av fagenes egenartede arbeidsmåter. I tillegg vil arbeidet med historiske kilder gi studentene et møte med metoder og spesifikke problem knyttet til historiefaget og gi en forståelse av hvordan en kommer fram til kunnskap om fortiden. Egenheter ved den historiske forskningsprosessen og ved historiske framstillingsmåter, det vil si historisk metode i vid forstand, skal belyses gjennom konkrete eksempler. Det legges spesielle vekt på bruken av muntlige kilder.

Emne 2: Didaktiske perspektiv i samfunnsfag

Innenfor et teoretisk fag som samfunnsfag er det særlig viktig å kunne kombinere fagstoff med didaktisk refleksjon. Det vil bli vektlagt hvordan faget kan anvendes i praktiske, didaktiske sammenhenger. Ved hjelp av ulike eksempler og øvelser vil vi forsøke å sette faget inn i relevante samfunnssammenhenger hvor ulike miljøspørsmål står sentralt. Spesielt gjelder dette bevaring av biologisk mangfold. Teoretisk-didaktiske problemstillinger vil bli diskutert og knyttet til holdningsdannelse og verdivalg. I forhold til miljø vil det bli vektlagt hvordan miljøproblemer kommer på dagsorden og hvordan samfunnet møter disse utfordringene. Dette vil bli illustrert med ulike eksempler fra nasjonal og internasjonal samfunns og miljødebatt, i tillegg til studentenes egne artsregistreringer fra ekskursjoner.

Emne 3: Miljø, risk og samfunn

Innenfor dette emnet vil det bli lagt vekt på sosiologiske fortolkninger av miljøspørsmålene. Tradisjonelt har naturen vært overlatt til naturvitenskapen, men de senere år har det kommet flere bidrag som setter miljøspørsmålene inn i en sosiologisk sammenheng. Med begreper som risikosamfunnet og de nye mega - riskene har Ulrich Beck og Anthony Giddens satt dagsorden for mange samfunnsvitenskaplige studier av miljøspørsmålene. Det vil i dette emnet bli lagt vekt på risk - begrepet både teoretisk, men også ut i fra erfaringer i hverdagslivet. Det vil videre, med utgangspunkt i den norske miljøkampen, bli drøftet ulike forståelser av relasjonen mellom samfunn og miljø.

Emne 4: Verdens urbefolkninger

 Emnet tar sikte på å gi en generell innføring i kunnskap om verdens urbefolkninger, med eksempler fra ulike kulturer fra forskjellige steder på kloden. Bosetting og utbredelse, næringsveger, ressursforvaltning, åndelig og materiell kultur, identitetsspørsmål og storsamfunnets påvirkninger er blant de elementer som skal behandles. I tillegg vil også fokus rettes mot kolonialisering, banker og internasjonale selskap og urbefolkningers økonomiske og sosiale forhold i vår tid. Eksempler: Samisk kultur og historie med vekt på sørsamenes levemåter og Warao-indianernes kultur og livsform i Venezuela. I fagdidaktikk skal en besøke samiske kulturmiljø for å få konkret kunnskap om den materielle og åndelige kulturen.

Emne 5: Forvaltningen av skogens ressurser

Dette emnet er et bidrag til å forstå forholdet mellom naturen og de menneskeskapte omgivelsene, der ressursbrukens konsekvenser vurderes i forhold til miljø og en bærekraftig utvikling. Emnet har både et historisk og nåtidig perspektiv, hvor forvaltningen av skogen og dennes innvirkning på kulturlandskapet, det biologiske mangfoldet og friluftslivet står sentralt. Et avgjørende spørsmål i dag er hvordan Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold, hvilke målsettinger og virkemidler staten ønsker å arbeide for og å iverksette. Ulike former for tiltak, som for eksempel etablering av nøkkelbiotoper og reservater, og betydningen av skiftende hogstregimer gjennom tidende, blir viktige innfallsvinkler til å forstå begrunnelsen for nye forvaltningsprinsipper. Bønder, samer og statens utnytting av skogen konkretiseres gjennom regionale eksempler, der mangfoldet av ressursbruken også skal belyses historisk. Fagdidaktisk vil en ekskursjon bli arrangert til en gammel skog, for å vise eksempler på ulike hogstføringer, kulturlandskap, biologisk mangfold og for å utvikle naturglede. Studentene skal registrere egne funn av arter, for eksempel sopp eller fugl etter veiledning fra faglærere.

Emne 6: Miljøkonflikter i lokalsamfunn

Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ivareta sårbare arter og truede naturmiljø. Hvordan forvaltes dette ansvaret og hvilke interesser og grupperinger står mot hverandre? Tema som rovdyrpolitikk, energiutbygginger og landbruksspørsmål vil her stå i fokus. Eksempel på relevante problemstillinger er: Hvilke løsninger finnes for å dempe motsetningene mellom sauenæringa/ reindrifta og rovdyrenes behov for store arealer? Finnes miljøvennlige energiutbygginger? Hva er forskjell på konvensjonell gårdsdrift og økologisk landbruk? Arealforvaltning, 'rødlista', kulturlandskap, vannkraftreguleringer og vindkraft er her viktige stikkord. Den historiske bakgrunn for vårt perspektiv vil være industrialisering, landskapsendring og reguleringa av Røsvatnet som 'case', som er Nord-Europas største oppdemming i bebygd område, og som vil danne eksempel på naturinngrep med omfattende konsekvenser for lokalsamfunn og naturmiljø. Fagdidaktisk kan det være aktuelt å utføre en ekskursjon til Røsvatnet i Nordland, for å studere landskapsendringer og andre påvirkninger.

Fagdidaktikk/profesjonsretting/tilpasset opplæring

 Gjennom diskusjoner i klasserommet og vurderinger av relevante case skal studenten bli kjent med tilpasset opplæring i samfunnsfag.
Fagdidaktikk inngår som et eget emne i studiet.

Praksis

Studenter som tar dette studiet som skolefag (minimum 60 studiepoeng skolefag) i valgbar del av allmennlærerutdanningen etter Rammeplan av 2003, skal ha 4 uker overtakelsespraksis med vekt på valgte skolefag og tverrfaglig samarbeid. Praksisgruppene settes sammen slik at gruppa til sammen kan dekke flere fagområder. Den enkelte student skal få mest mulig erfaring med å undervise i sine valgte skolefag, og i tverrfaglig samarbeid. Det vises forøvrig til plan for praksis i samlet plan for allmennlærerutdanningen.

Forskningsorientering/FOU

Gjennom et obligatorisk seminar vil studentene få innsikt i bruken av muntlige kilder som historisk forskningsmetode. Videre er deler av pensum knyttet direkte til faglærers forskningsarbeid. Gjennom ekskursjoner vil studentene få begrep om feltarbeid, analyser og tolkninger i forskningsprosjektet "Samiske kulturspor i trær".

IKT i faget/ Kunnskapsløftet

 Nettbruk og øvelser basert på veiledning og egenaktivitet skal gjøre studenten oppmerksom på hvordan IKT kan knyttes til samfunnsfaget. Artsfunn fra ekskursjoner skal legges ut på Artsdatabankens nettsider med veiledning fra innleid naturfaglig kompetanse.

Likestilling/flerkulturelt perspektiv/internasjonalisering

Gjennom møter med ulike samiske miljø vil flerkulturelle aspekter bli synliggjort, både som del av pensum og gjennom ekskursjoner.

Kontaktflater til andre fag

Kurset er tverrfaglig bygd opp og tangerer fag som økologi, antropologi, etnologi og arkeologi. Studiet utfyller allmenndannende perspektiver i lærerutdanningen gjennom kulturelle og miljøfaglige tilnærminger.

Organisering og arbeidsformer

Organisering

Undervisningen i studieenheten vil være temabasert og tverrfaglig. En annen organisering kan bli aktuell hvis spesielle forhold knyttet til temaene krever det, for eksempel ved at forelesere leies inn, eller at mer fagspesifikke emner skal presenteres. Kurset består av 6 samlinger fordelt over begge semestre. Hver samling innholder 25 timer over 4 dager. I første samling avholdes en ekskursjon på 1-2 dager til ulike naturmiljø, mens i siste samling avholdes en ekskursjon på 3 dager til samiske miljø.

Arbeidsformer

I enheten vil det bli gitt undervisning i klassen og, når det er nødvendig, i mindre grupper. Studentframlegg og gruppearbeid må påregnes ved hver samling. Obligatorisk seminar med kildestudier og oppgaveskriving avholdes i høstsemesteret. En god del av fagstoffet må studentene tilegne seg gjennom selvstudium, noe det vil bli gitt informasjon om undervegs i studiet relatert til pensumlitteraturen. Imidlertid vil det bli holdt forelesninger i de emner som faglærer anser som viktigst.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking

Alle ekskursjoner er obligatorisk, ut fra den begrunnelse at dette er arbeids- og aktivitetsformer som er viktige i forhold til utvikling av evner, innsikt, ferdigheter og holdninger som er sentrale i forhold til målet med utdanningen.
Tilstedeværelse ved obligatoriske studieaktiviteter vil bli registrert ved signatur på navnelister. Fravær fra obligatoriske studieaktiviteter fører til at studenten mister retten til å gå opp til ordinær eksamen i eksamenssemesteret.
Studentframlegg regnes som obligatoriske og vil bli pålagt studentene etter nærmere avtale. Gjesteforelesninger kan også bli definert som obligatoriske og oppmøte pålagt.
Alle obligatoriske aktiviteter vil bli kunngjort i første del av studieåret (evt. ved begynnelsen av hvert semester). Studenten har selv ansvaret for å holde seg informert om hvilken undervisning som er obligatorisk. Faglærerne har intet ansvar for å gi individuell informasjon til enkeltstudenter.
Det skal bli avholdt to ekskursjoner. Den ene skal gå til Holmvassdalen, Fiplingdalen og til Røsvatnet i henholdsvis Grane, Hattfjelldal og Hemnes kommuner eller til ett av de nevnte stedene. Den andre ekskursjonen skal gå til ulike samiske miljø på norsk eller svensk side. Egenandeler pr. student kan til sammen utgjøre ca 3000 kroner, til dekning av overnattinger og transport.

Arbeidskrav

For å kunne fremstille seg til eksamen må disse delene av studiet være godkjent:
- Studenten må ha oppfylt kravene til obligatorisk studiedeltakelse.
- Til emne 1 skal studentene legge fram et skriftlig gruppearbeid basert på fagteori og metode.
- I forbindelse med praksis skal studentgruppen levere et refleksjonsnotat på ca. 5 sider med utgangspunkt i egen undervisning hvor forholdet mellom teori og praksis belyses.
- innlevert og bestått prosjektoppgave (10-12 sider)
Prosjektoppgaven kan være en utgreiing om et relevant miljøtema basert på et rent litteraturstudium, eller en egen undersøkelse. Prosjektoppgaven skal være individuell og den skal starte tidlig i studiet. I utgangspunktet kan emne velges ut fra et sett med oppgitte emner. I spesielle tilfeller kan også et emne bli pålagt studenten eller gruppene. Dette er aktuelt i forbindelse med større undersøkelser høgskolen ønsker å gjennomføre. Den obligatoriske prosjektoppgaven må leveres innen en nærmere definert frist i vårsemesteret (1. april).

Vurdering og eksamen

Vurdering

Refleksjonsnotatet knyttet til praksis og det skriftlige gruppearbeidet basert på fagteori og metode vil begge bli evaluert godkjent/ikke-godkjent.

Eksamen

Karakteren settes på grunnlag av følgende komponenter som vektes slik:
Prosjektoppgaven (50 %).
En skriftlig, individuell 6-timers eksamen (50 %). Begge komponentene må være bestått for å få karakter i faget. Det gis en karakter i faget.
Ved vurdering av eksamen benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. For øvrig vises det til HiNes eksamensreglement.