Mat og matkultur

Mat og matkultur

Studieplan 30 studiepoeng

Høgskolen i Nesna
Godkjent 28.09. 2010

 

Innledning
Mat og matkultur har fått ny aktualitet i de senere år, både i ernæringsmessig og kulturhistorisk sammenheng. Bevaring og videreføring av tradisjoner knyttet til norske matvaner er en viktig del av kulturarven, og er en sentral del av kvinnekulturen. Det har stor betydning at disse kunnskapene og ferdighetene holdes i hevd - både fordi denne kompetansen er verdifull i seg selv og fordi den har et stort potensial i næringsutviklingssammenheng.

At mat og matkultur er et sentralt satsingsområde på nasjonalt nivå, kommer bl.a. til uttrykk gjennom matkulturstrategien i Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon. I matkulturstrategien stimuleres det til typisk lokal og regional produksjon og omsetning av tradisjonsmat koblet mot turisme, kulturliv og annen lokal tjenesteproduksjon. Landbruksdepartementet har i denne sammenheng utarbeidet en egen handlingsplan for norsk matkultur. Hovedmålet med handlingsplanen er å legge til rette for verdiskaping og samhandling som fremmer foredling og etterspørsel av norske matråvarer og mattradisjoner med utgangspunkt i lokale og regionale fortrinn. Andre mål er å skape større bevissthet om norsk mat som kulturbærer og identitetsskaper og som potensial for verdiskaping. En av hensiktene med handlingsplanen er å legge til rette for et bredt engasjement for norsk matkultur innen mange bransjer og matfaglige miljø. Av tiltaksområdene kan det bl.a. nevnes fokus på matkultur i undervisnings- og forskningssammenheng, økt tilgjengelighet for norskproduserte nisjeprodukter og økt betydningen av mat som en integrert del av reiselivstilbudet.

Høgskolen i Nesna tilbyr på denne bakgrunn studiet Mat og matkultur som en 30 studiepoengs kompetansegivende utdanning.

I tråd med handlingsplanen for norsk matkultur, vil studiet bidra til å revitalisere handlingsbåren kunnskap om mat samtidig som det er en målsetting å tilføre ny kunnskap innenfor temaet - spesielt i tilknytning til ernæringsmessige sider ved våre norske mattradisjoner. Studiet gir en kompetanse innen nasjonal, regional og lokal matkultur som har stor betydning for undervisning og næringsutvikling - spesielt innenfor landbruk og reiseliv, men også innenfor serverings- og restaurantbransjen forøvrig. Samtidig bidrar studiet til å utvikle lokal tilhørighet og identitet.

Studiet handler om matkultur i grunnleggende forstand. Dette omfatter den måten maten ble konservert, tillaget og servert på, samt tanker og forestillinger om mat. Studiet vektlegger mangfoldet i matkulturen, og matkultur til ulike tider fra ulike steder og sosiale miljøer. Slik blir gastronomi og kokekunst sammenlignet med folkelige mattradisjoner og kostvaner.

Mål
 Målet med studiet er å gi deltakerne innenfor angitte målgrupper en innføring i mat og matkultur ut fra et kulturhistorisk og kulturteoretisk perspektiv på nasjonalt og lokalt/regionalt nivå.

Studenten skal gjennom praktiske og teoretiske øvinger tilegne seg grunnleggende kunnskap om tradisjonell matlaging. Han/hun skal få innsikt i det historiske grunnlaget for og den sosiokulturelle konteksten til mat, mattradisjoner og matkultur, samt i mulighetene som denne kunnskapen gir for lokal/regional næringsutvikling.

Målgruppe
Mat og matkultur er et utdannings- og videreutdanningstilbud til alle som har interesse for matkultur i fortid og nåtid. Studiet retter seg mot personer med tilknytning til reiselivs-, hotell-, restaurant- og kafé-bransjen, i dagligvare- og næringsmiddelindustrien, ansatte i mattilsynet, lærere i alle skoleslag og ikke minst mot produsenter og etablerere i landbruket som driver, eller har ønske om å starte egen næringsvirksomhet innenfor småskala matproduksjon, serveringsvirksomhet eller reiseliv.

Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler.

Innhold
Studiet er faglig delt inn i to hoveddeler - en teoretisk overordnet del og en praktisk orientert del. Tema fra begge hoveddelene vil behandles og gjennomgås parallelt og i en rekkefølge som danner en gradvis progresjon og fordypning innenfor fagområdet.

Teoretisk overordnet hoveddel:
- Kultur, tradisjon og handlingsbåren kunnskap (begrepsforståelse)
- Regionale, nasjonale og europeiske mattradisjoner i et kulturhistorisk perspektiv
- Et nyere perspektiv på mat (etnologisk, sosiologisk og sosialantropologisk)
- En faghistorisk del som omfatter klassikere innen studiet av mat
- Teorier knyttet til ideer, tanker og forestillinger rundt mat og måltid
- Matkultur og mathistorie gjennom tidene

Praktisk orientert hoveddel:
- Konserverings- og foredlingsmetoder i et kulturelt og ernæringsmessig perspektiv
- Praktisk kunnskap om tillaging, konservering og foredling
- Matvaregrupper (korn, melk, kjøtt, fisk, bær, frukt og grønnsaker) - historiske, kulturelle, politiske og ernæringsmessige sider
- Lokale matressurser og tradisjonell utnyttelse av urter og ville vekster
- Matkvalitet - fra jord og fjord til bord
- Ernæringspolitiske problemstillinger
- Landbrukspolitiske problemstillinger
- Regional næringsutvikling med tradisjonskost som element
- Skikk og bruk i forbindelse med servering og inntak av mat
- De symbolske hentydningene knyttet til mat

Studiet lokal-/regionalorienteres mot den region hvor studiet avholdes. (Se kapittel 4 om organisering.) Dette innebærer et fokus på lokale og regionale ressurser og særtrekk. Eksempler fra regionen i form av aktuelle tradisjonsbærere, bedrifter, produkter, tradisjoner og spesialiteter trekkes inn i studiet.

Et lokal-/regionalorientert studieprogram, med detaljert plan for hver samling, utarbeides for hver studie.

Organisering og arbeidsformer

Organisering
Studiet organiseres som desentralisert deltidsstudium - lagt til rette for studenter som er i arbeid.

Studiet lokaliseres til en geografisk region for å oppnå lokal forankring og nytteverdi. Det legges også vekt på å nå de aktuelle målgruppene, og å tilrettelegge for begrensede reise- og oppholdskostnader for studentene. Studiesamlingene vil derfor legges til en eller flere steder, i tilknytning til den enkelte region.

Studiesamlingene avholdes i løpet av tjue samlingsdager (små justeringer kan forekomme) fordelt over to semestre. Alternative modeller for studiesamlingene er som følger:

Alt 1: Sju 3-dagers samlinger à 17-20 t hver
Alt 2: Ti 2-dagers samlinger à 12-14 t hver

En egen hjemmeside for studiet ("klasserom på nett"), knyttet til Høgskolen i Nesna, utgjør hovedkanalen for løpende informasjon fra studieledelsen (faglig ansvarlig og HiNe) til studentene gjennom studieåret. Her vil informasjon fra studiet, litteraturoversikt, kontaktadresser, råd om skriving av prosjekt- og eksamensoppgaver, program for samlingene samt oppgaver og sentrale forelesninger og presentasjoner m.m. legges ut. Frister for ferdigstilling og innlevering av obligatoriske arbeider blir annonsert gjennom hjemmesiden. Studiesiden skal også fungere som kontaktpunkt mellom studentene (faglig og sosialt diskusjonsforum).

Informasjon og korrespondanse overfor enkeltstudenter ønsker studieledelsen, så langt det er mulig, å utveksle via elektronisk post. Studiet krever at studenten har tilgang på en elektronisk postadresse.

Det er utarbeidet pensumoversikt for kurset. Totalt er det knyttet 1600 sider med faglitteratur til studiet.

Arbeidsformer
Deltakerne må delta aktivt i undervisningen. Det er lagt opp til en veksling mellom følgende arbeidsformer:

- Forelesninger
- Ekskursjoner
- Oppgaveløsning (praktisk og teoretisk)
- Diskusjonsgrupper
- Individuelt arbeid
- Gruppesamarbeid
- Presentasjoner
- Prosjektarbeid (individuelt)
- Veiledning

I undervisningen legges det opp til en veksling mellom teoretisk- og praktisk formidling. Sammen med ekskursjoner vil praktiske oppgaver stå sentralt i undervisningen for å anskueliggjøre de tema som tas opp og samtidig gi studenten forståelse for betydningen av begrepet handlingsbåren kunnskap.

Studiet legger vekt på erfaringslæring og deltakermedvirkning. Et mål er at deltakerne skal få anledning til å utveksle synspunkter og erfaringer med hverandre i gruppesamarbeid og presentasjoner hvor folk har forskjellig ståsted i forhold bakgrunn og planer for framtidig utnyttelse av tilegnet kunnskap gjennom studiet.

Mellom samlingene vil det legges til rette for oppgaveløsning omkring sentrale tema fra lærestoffet ved hjelp av hjemmesiden til studiet.


Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking
Studenten plikter å delta i all obligatorisk undervisning knyttet til hver samling. Dette omfatter eventuelle forberedende oppgaver til samlingen, samt forelesninger, ekskursjoner, praktiske øvinger og arbeid som legges opp under selve samlingen.

Deltakelse i obligatorisk undervisning er en forutsetning for å få studiet godkjent. I særlige tilfeller kan nødvendig fravær fra deler av undervisningen godkjennes etter avtale, søknad og vurdering fra faglig ansvarlig for studiet. I slike tilfeller skal fravær erstattes med et alternativt arbeid avtalt i samråd med faglig ansvarlig.

Arbeidskrav
Hver student skal gjennomføre ett større skriftlig arbeid (heretter kalt prosjektoppgave) i løpet av studiet, med utgangspunkt i et konkret tema eller problemstilling innen fagområdet. Prosjektoppgaven skal være vurdert til bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Prosjektoppgaven skal være en fordypning i et valgfritt tema innenfor fagområdet. Studenten selv velger temaet i samråd med veileder. Prosjektoppgaven skal som hovedregel være av næringsrettet karakter slik at den i størst mulig grad har en reell nytteverdi som kan danne grunnlag for verdiskapning i regionen.

Tema og opplegg for prosjektoppgavene (se kap. 8) skal diskuteres med veileder tidlig i studiet. Hver student gis veiledningstid sammen med veileder under en eller flere samlinger i løpet av studiet. Studenten har også anledning til å kontakte veileder mellom samlingene, fortrinnsvis pr elektronisk post eller telefon, for veiledning i forbindelse med studiet. Generell veiledning underveis i studiet, inkludert råd om forberedelser til hver samling og arbeid mellom samlingene, vil også gis over studiets egen hjemmeside.

Prosjektoppgaven skal oppfylle kravene til form og innhold gitt i dokumentet "Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Nesna".

Eksamen
For å gå opp til avsluttende eksamen må prosjektoppgaven være gjennomført og vurdert til bestått.

Eksamen består av følgende to komponenter:
1) en skriftlig seks-timers individuell eksamen basert på pensumlitteratur.
2) en muntlig individuell eksamen.
(Ingen hjelpemidler tillatt.)

Både skriftlig og muntlig eksamen vurderes med bokstavkarakterer A-F, hvor E er siste ståkarakter, og vektes hver med 50 %. Begge eksamener må være bestått for å oppnå endelig karakter i faget.