Samfunnsfag 1

Samfunnsfag 1
Fagplan 30 studiepoeng

Høgskolen i Nesna
Godkjent 19.06.2007


1  Innledning
Denne fagplanen beskriver studieenheten Samfunnsfag 1 i allmennlærerutdanningen, og bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen av 2003. Samfunnsfag 1 i allmennlærerutdanningen tar utgangspunkt i et utvalg av begreper, perspektiver, faktakunnskaper og teorier hentet fra fagene geografi, historie og samfunnskunnskap. Det er et mål at studentene gjennom studiet skal oppnå en utvidet og dypere forståelse for de historiske og sosiale og kulturelle sammenhenger som karakteriserer mennesker, deres samhandling med andre, og de samfunnsinstitusjoner som påvirker deres hverdag. Temaene i denne fagplanen har en stor spennvidde, og omfatter ulike temaer som moderniseringsprosser i Nord-Norge, globalisering, flerkulturelle samfunn, medier og politiske prosesser.

Generelle mål
Studentene skal gjennom kurset tilegne seg kunnskaper i sentrale emner i samfunnsfag. Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i, og oppøve evnen til å analysere og kritisk vurdere samfunnsfaglige emner. Kurset tar sikte på å gi kompetanse for å arbeide med samfunnsfag i skolen. Studentene skal kunne bruke faget i sin egen undervisning.

Målgruppe
Studiet inngår i den valgbare delen i allmennlærerutdanningen, og kan velges av studenter i allmennlærerutdanningen, Studiet passer også for lærere som ønsker etterutdanning eller videreutdanning i samfunnsfag.

Opptakskrav
Det kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

2  Innhold
Studiet har følgende hovedtemaer:

Samfunnsfagdidaktikk
- Samfunnsfag i skolen
- Tilpasset opplæring
- Planlegging av undervisning
- Mediepedagogikk

Historie og geografi
- Nord-Norge med underpunktet: Moderniseringsprosesser
- Globale perspektiver
- Globalisering og modernitet

Samfunnskunnskap
- Flerkulturelle samfunn
- Makt og politikk
- Politiske prosesser
- Offentlighet og demokrati
- Medier, identitet, sosialisering

Fagdidaktikk
Fagdidaktikk i samfunnsfag omfatter flere aspekter knyttet til læren om hva, hvorfor og hvordan, og i samfunnsfag står målet om å skolere elever som bevisste og myndige samfunnsborgere sentralt. Dette målet har betydning for hvilke emner som velges ut, hvilke begreper og teorier studenten skal gjøre seg kjent med, og hvordan disse emnene blir behandlet i undervisningen.

Praksis
Studenter som tar dette studiet som skolefag (minimum 60 studiepoeng skolefag) i valgbar del av allmennlærerutdanningen etter Rammeplan av 2003, skal ha 4 uker overtakelsespraksis med vekt på valgte skolefag og tverrfaglig samarbeid. Praksisgruppene settes sammen slik at gruppa til sammen kan dekke flere fagområder. Den enkelte student skal få mest mulig erfaring med å undervise i sine valgte skolefag, og i tverrfaglig samarbeid. Det vises forøvrig til plan for praksis i samlet plan for allmennlærerutdanningen.

Praksis for øvrige videreutdanningsfag (evt. skolerelevante fag i allmennlærerutdanning) kan ha et omfang på maksimum 2 uker hvor studentene skal ha maksimum10 undervisningstimer pr. uke i skole, barnehage eller annen praksisinstitusjon.

Forskingsorientering / FOU
Undervisningen vil være basert på egen eller andres forskning, og det forventes at studentene benytter den vitenskaplige sjanger i sine skriftlige innleveringer.

IKT i faget
Studentene skal kunne bruke elektronisk verktøy, og IKT inngår som en del av arbeidsformene i faget. Studentene skal få erfaring med hjelpemidler som IKT i samfunnsfaget både i høgskolen og i grunnskolen. I PBL skal studentene bruke kilder hentet fra internett, og oppøve evnen til kildekritikk. Studentene skal bruke Moodle, og legge ut sine PBL-notater etter nærmere angitte frister.

Det flerkulturelle perspektiv
Flerkulturelle samfunn er et sentralt emne i faget, og er et av de emner som er aktuelle i forbindelse men PBL.


3  Organisering og arbeidsformer
Samfunnsfag 1 er organisert i samlinger (se oversiktsplan på høgskolens hjemmeside). Arbeidsmåter vil være både problembasert læring med stor vekt på studentenes egeninnsats og engasjement, rene forelesninger og oppgaveløsning. I tillegg vil det være aktuelt at grupper av studenter lager et undervisningsopplegg som presenteres for plenum.

I samfunnskunnskap vil det bli laget en egen plan for de emner som organiseres på grunnlag av prinsippet om problembasert læring (PBL). I de emner hvor metoden med problembasert læring kommer til anvendelse vil det bli utarbeidet en egen plan for organisering av gruppenes arbeid.  Studentene skal ha tilgang til og være kjent med bruk av elektronisk verktøy.

I historie og geografi vil arbeidsformene veksle mellom forelesninger, gruppearbeid og studentframlegg. Til hvert emne vil det gis innledningsvise forelesninger som presenterer kjernen i fagstoffet. Deretter skal studentene i grupper innhente informasjon, drøfte og systematisere denne og presentere muntlig sine løsninger på sentrale problemstillinger i plenum. Det vil bli gitt informasjon om hvilke emner de ulike arbeidsformene skal knyttes til.

Individuelle framlegg er aktuelt i tilfeller der studenter vil presentere spesielle emner de er særskilt interessert i og som har relevans til pensum.

4  Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Studentene skal gjennomføre en obligatorisk semesteroppgave i løpet av studiet. Oppgaven skal skrives som et individuelt arbeid. Emnet for oppgaven er skolen og samfunnet, og skal omfatte noen utvalgte sider ved skolen. Studentene skal innlevere en skriftlig prosjektskisse som skal godkjennes av faglærer. I løpet av samlingene vil det bli lagt inn veiledning i forbindelse med prosjektoppgaven. Veiledning finner sted på grunnlag av innlevert prosjektskisse. Fristen for innlevering av oppgaven vil bli i vårsemesteret, etter en nærmere fastsatt dato. Prosjektoppgaven skal være på maksimum 10 maskinskrevne sider med 1500 anslag pr side.

Obligatorisk deltaking i samfunnskunnskap:
Det er obligatorisk deltakelse i gruppenes arbeid og i presentasjonen av arbeid utført i
gruppene. Informasjon om obligatorisk deltaking legges ut på Moodle av faglærer. Gruppenes arbeid må dokumenteres i form av et produkt.

Obligatorisk deltaking i historie og geografi:
Gruppenes arbeid og presentasjon av arbeidet betraktes som obligatorisk. Faget har en årlig ekskursjon til Lofoten på høstsemesteret. Tema: Lofoten i fortid-samtid og framtid.
Utgifter til denne turen beregnes til ca. kr. 1600.- Ekskursjonen er obligatorisk.

Arbeidskrav
Studentene skal leverer en obligatorisk semesteroppgave og studiet vil omfatte krav til PBL-produkter innen en nærmere fastsatt frist. Semesteroppgaven er en del av endelig vurdering av studiet.
Studentene skal i løpet av studiet dokumentere arbeidet i basisgruppene. Dokumentasjonen for hvert emne skal omfatte et skriftlig notat i Moodle på maksimalt 5 maskinskrevne sider og muntlige fremlegg i plenum. De obligatoriske oppgavene i studiet vil kreve arbeid ut over den organiserte undervisningstiden. Studentene skal gjennom studiet dokumentere følgende:

Oppgave og dokumentasjonsform	Arb.form	Vurdering	Frist
Emne 1/produkt	Gruppe	Bestått	Egen plan
Emne 2/produkt	Gruppe	Bestått
Emne 3/produkt	Gruppe	Bestått
Semesteroppgave	Individuell	Karakter
Eksamen	Individuell	Karakter	Vår

5  Vurdering og eksamen
For å fremstille seg til avsluttende vurdering må studenten(e) ha:

a) lagt ut de tre obligatoriske PBL - notatene i Moodle innen nærmere fastsatte tidsfrister.
b) tilfredsstillende obligatorisk fremmøte ved fremlegging /presentasjon av PBL - produktene
c) innlevert og bestått semesteroppgaven.

Avsluttende vurdering:
Karakteren settes på grunnlag av følgende komponenter som vektes slik:

a) Semesteroppgaven (40 %). Intern sensur.
b) En individuell 6 timers skriftlig eksamen (60 %). Ekstern sensur.

Semesteroppgaven og eksamen bestemmer den sammenlagte (100 %) karakteren i faget. For å få godkjent faget må begge deler være bestått.
Samlet vurdering uttrykkes i en karakter etter en karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Det vises forøvrig til høgskolens retningslinjer for eksamen.