Førskolelærerutdanning - natur- og friluftslinje

Fagplan

Førskolelærerutdanning, - natur- og friluftslinje 

Høgskolen i Nesna

Vedtatt av Utdanningsstyret
20.06.06
Revisjon godkjent 01.07.2008



1 Generell del

1.1 Innledning
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Med bakgrunn i denne er det utviklet fagplan for en linjemodell med vekt på natur og friluft. Læring og opplevelse i uterommet vil være gjennomgående for alle fagene i studiet.
Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage og første klassetrinn i grunnskolen. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for arbeid på første til fjerde klassetrinn.

1.2 Studieorganisering med studiemodell
Studiet i førskolelærerutdanningen er temaorganisert. Fagenes plassering på år er avgjørende for hvilke temaer som ligger i det enkelte år.

3. studieår	Pedagogikk 15 stp	KRL 10 stp	Naturfag med miljølære og   fysisk fostring 35 stp
2. studieår	Pedagogikk 15 stp	Norsk 15 stp		Matematikk 10 stp		Naturfag med miljølære og fysisk fostring 20 stp
1. studieår	Pedagogikk 15 stp	DFM 20 stp			Naturfag med miljølære og   fysisk fostring 25 stp

1.3 Fagplaner for valgfri del av studiet
Den delen i studiet som kan være valgfri er i denne linjemodellen styrt for å styrke fordypningen i naturfag med miljølære og fysisk fostring.

1.4 Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med tema- og semesterplaner, eksamensoversikt, plan for praksis og hvilke uker som har delvis samkjøring med en DEFU - klasse.
Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside.

1.5 Bruk av internett/fjernundervisning
Studentene er forpliktet å være tilknyttet internett, da mye av arbeidet mellom høgskolen og studentene vil foregå digitalt. Dette gir også store muligheter for studentene til å holde kontakt med hverandre over nettet.

1.6 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til førskolelæreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen. I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Enkelte kurs med innhold som ikke blir prøvd til eksamen er også obligatorisk.
Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister.
Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).
De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte fagplanene. Studenter som ikke oppfyller kravene om obligatorisk deltakelse og arbeidskrav vil bli avmeldt eksamen. Det vises for øvrig til retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).

1.7 Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for førskolelærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak (både) fra obligatorisk (og valgfri) del av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for førskolelærerutdanningen. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for.
Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen.
Minoritetsspråklige studenter kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for førskolelærerutdanningen. Fritaket føres på vitnemålet.

1.8 Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen.
Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka).
I fag som går over flere år, settes det krav om at arbeidskrav for det første året må være godkjent for å kunne fortsette i faget det neste året( Jfr. Fagplanen i pedagogikk og naturfag med miljølære & fysisk fostring)
Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen.
Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i studiehåndboka.

1.9 Prinsipper for vurdering og arbeidsformer i lærerutdanningene
All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Gjennom studiet skal studentene bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-prosjekter.

Studenten skal også utvikle kompetanse i bruk av IKT i undervisningen.
Alt dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr også at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer blir vurdert.
Studentenes medvirkning i utvikling av studiet
"Arbeidsformene legges opp slik at studentene deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen..."
( Rammeplanen,kap. 2.4)
Dette viser at vurdering av eget studium også er en del av lærerutdanningen.
Høgskolen i Nesna har opprettet ulike fora der studentene trekkes inn i vurderingen av studiet, bl.a.:
Fagutvalgsarbeid
Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser.

Fagutvalgsreglement
Det skal velges fagutvalg for hvert enkelt fag/fagområde. Fagutvalget består av 2-4 studenter og 1-2 lærere. Utvalget dannes innen tre uker etter studiestart.
Faglæreren har ansvar for at fagutvalget opprettes. Fagutvalget er bindeledd mellom faglærer og klasse. Det avholdes møter etter behov. Fagutvalget velger leder og nestleder

Fagutvalgets oppgaver
Fagutvalget har spesielt ansvar for fortløpende og avsluttende evaluering av studieenheten.
Fagutvalget tar opp saker som gjelder innhold, metoder og samarbeidsformer i undervisningen, fagplaner, semesterplaner.
Fagutvalget fører protokoll fra sine møter. Protokollen leveres studentkullet året etter.
Evt. problemer fagutvalget ikke greier å løse meldes dekan for avdeling for lærerutdanning.
I god tid før avslutning av studieåret skal samtlige fagutvalg for klassen foreta en helhetlig vurdering av studiet det aktuelle året.

Samarbeidsteam
Samarbeidsteamet består av lærerne for den enkelte klassen + de studenttillitsvalgte. I samarbeidsteamet tas blant annet opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet.

Annet vurderingsarbeid
Det skal foretas vurdering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene.

Skriftlig evaluering
Det foretas med jevne mellomrom større spørreskjemaundersøkelse blant studentene for å få kartlagt ulike sider ved studiekvaliteten ved høgskolen.

Temaorganisert undervisning
Formålet med temaundervisning er at temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig belysning. Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Ved å temaorganisere utdanningen, vil helheten og yrkesrettingen komme tydeligere fram. Gjennomgående fokus for alle temaperiodene er læring og opplevelse i natur og friluft.
De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden.

Kontaktbarnehage
Den enkelte student blir knyttet opp mot en kontaktbarnehage. Studenten er knyttet til samme kontaktbarnehage gjennom et studieår. Kontaktbarnehagen vil og være praksisbarnehage.
Studentene er forpliktet til å benytte seg av kontaktbarnehagen utenom praksisperioden. Barnehagen skal være en arena for utprøving av praktisk relaterte problemstillinger og oppgaver gjennom hele studiet.

Prosjektarbeid
I andre, fjerde og femte semester skal studentene gjennomføre en prosjektuke der alle fag for det aktuelle studieåret er med. Prosjektet skal lede ut i et undervisningsopplegg som skal prøves ut i praksis på den aktuelle aldersgruppen.
Formålet med prosjektarbeid er å

• kunne fordype seg innenfor et tverrfaglig temaområde
• få erfaring med å strukturere og gjennomføre et gruppearbeid innen en fastsatt tidsramme, og bidra til at andre får innsikt i og kunnskap om det temaet gruppen har arbeidet med.
• få erfaring i samarbeid og samspill
• kunne vurdere prosjektarbeid som arbeidsform

Det vil gjennom studiet bli stilt økende krav til studentenes prosjektarbeider. Dyktighet i prosjektarbeid vil legge grunnlaget for senere selvstendige utviklingsarbeider.
Prosjektene henter sine problemstillinger fra studieårets sentreringsområde og fagene det aktuelle studieåret. Faglærerne bidrar med erfaringer fra prosjektarbeid og ideer.

Studieturer
Ekskursjoner og studiereiser er helt nødvendig for å få varierte inntrykk og erfaringer, både med natur og friluftsliv, og med andre måter å arbeide på. Ekskursjonene er obligatoriske (jfr. Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (Handboka)). Andre studieår er det satt opp en ekskursjon til et av landene i Norden for å se mer på førskolelærerutdanning og barnehagedrift der. Denne turen er fastsatt til en uke i vårsemesteret. Studentene dekker reise og opphold selv, og må regne med en kostnad på kr. 5000 - 7000 pr. reise. Det kan søkes om ekstra lån fra Statens lånekasse på søknadsskjema "Vedlegg til søknad om lån og stipend til delstudier/feltarbeid i utlandet"

Praksis
Praksisopplæring er helt sentral i lærerutdanningene. Det vises til detaljert informasjon om arbeidsformer i praksis i egen plan for praksis.
Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd.

1.10 Veiledning
Løpende veiledning skal derfor inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student.
De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.
Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.

Tiltak for minoritetsspråklige studenter
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 44 pkt. 5)

1.11 Internasjonalisering
Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend.

1.12 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i førskolelærerutdanningen er skikket for førskolelæreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Skikkethetsvurderingen bygger på en helhetsvurdering som omfatter både faglige,
pedagogiske og personlige forutsetninger. Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna.
Alle tverrfaglige temaperioder/prosjektarbeid er obligatorisk. For å få fagene godkjent må også de tverrfaglige periodene der fagene inngår godkjennes.
All praksisopplæring er obligatorisk. Kravene til praksis er beskrevet i fagplanen for praksis og i Opplæringsboka.



2. Oversikt over studieårene

2.1 Første studieår

Fag:
Pedagogikk                                                      15 studiepoeng
Drama, forming og musikk                                20 studiepoeng
Naturfag med miljølære og fysisk fostring          25 studiepoeng

Temaperioder:
Det skapende og utforskende barnet                 20.5 studiepoeng
Bevegelse - Natur                                            18.5 studiepoeng
Det lekende barnet                                           21 studiepoeng

 

Fagenes omfang innenfor de ulike temaområdene:

Temaperiode/fag	DFM	Pedagogikk	Naturfag	Fysisk fostring
Det skapende og utforskende barnet	8 stp	5 stp	5 stp	2.5 stp
Bevegelse - Natur	6 stp	5 stp	2.5 stp	5 stp
Det lekende barnet	6 stp	5 stp	5 stp	5 stp

 

 

Prosjektuken gjennomføres andre semester med fokus på det lekende barnet.

Obligatoriske arbeidskrav som må være bestått for å starte på 2.studieår:

Pedagogikk:
Deltakelse i tverrfaglige temaperioder
Refleksjonsnotat 2 sider i tema førskolelæreren og barnehagen
Refleksjonsnotat 4 sider i tema barn i utvikling
Praksis i barnehage (for- og etterarbeid)
Gjennomføre tverrfaglig prosjekt i tilknytning til praksis

Drama, forming og musikk:
Deltaking på de to tverrfaglige prosjektene (Kittelsenprosjektet og prøveeksamen)
En skriftlig oppgave som inneholder en fagdelt del (2-4 sider pr. fag) og en tverrfaglig del (5 - 7 sider). Utstilling av to produkter i forming.
Godkjent ressursperm. Ressurspermen skal inneholde stensiler, logger og arbeider fra undervisningen i fagene.

Naturfag med miljølære og fysisk fostring:
Godkjent prøve i livredning - før praksis
Refleksjonsnotat/ observasjoner- uke 42 ut i barnehagen
Artsprøve
Prosjektarbeid med godkjent resultat.


I tillegg skal alle oppgaver for første studieår være kvittert ut i Opplæringsboka.


2.2 Andre studieår

Fag:
Pedagogikk                                                      15 studiepoeng
Norsk                                                              15 studiepoeng
Matematikk                                                     10 studiepoeng
Naturfag med miljølære og fysisk fostring          20 studiepoeng

Temaperioder:
Natur, barn og utvikling                                    21 studiepoeng
Det yngste skolebarnet                                     19 studiepoeng
Naturen som læringsarena                                25 studiepoeng

Fagenes omfang innenfor de ulike temaområdene:

 

Temaperiode/fag	Matematikk	Norsk	Pedagogikk	Naturfag	Fysisk fostring
Natur, barn og utvikling	5 stp	5 stp	5 stp	4 stp	2 stp
Det yngste skolebarnet	5 stp	5 stp	5 stp	2 stp	2 stp
Naturen som læringsarena	5 stp	5 stp	5 stp	4 stp	6 stp

Prosjektuken gjennomføres fjerde semester med fokus på naturen som læringsarena for det yngste skolebarnet.

Obligatoriske arbeidskrav som må være bestått for å starte 3. studieår:

Pedagogikk

• Deltakelse i tverrfaglige temaperioder
• Godkjent Individuell skriftlig semesteroppgave 4. semester
• Praksis i barnehage (for- og etterarbeid)
• Praksis i 1. klasse (for- og etterarbeid)
• Gjennomført tverrfaglig prosjekt knyttet til praksis.
• Refleksjonsoppgave knyttet til tema barnehagen som læringsarena, 4 sider
• Refleksjonsoppgave knyttet til de yngste skolebarna, 4 sider
• Individuell skriftlig semesteroppgave 4. semester

Norsk

• Innlevering av et individuelt arbeid (fortelling for barn). Arbeidet skal være prosessorientert med respons fra minst en medstudent
• Skriftlig oppgave knyttet til språkutvikling
• Skriftlig oppgave knyttet til litteratur
• Oppgave knytta til praksis (ref oppl.bok)
• Et muntlig framlegg, individuelt eller i gruppe.

Minst ett av de skriftlige arbeidskravene må skrives på sidemålet.

Matematikk

Mappen skal inneholde to obligatoriske oppgaver.  Den ene oppgaven skal skrives med utgangspunkt i erfaringer fra praksis.  Innholdet i oppgaven skal knyttes til forskjellige delemner i studiet og i tillegg inneholde komponenter som forteller hvordan voksne tilrettelegger for barns utvikling av matematikk gjennom lek og aktivitet.

Naturfag med miljølære og fysisk fostring

• Refleksjonsnotat
• Prosjektarbeid med godkjent resultat.

I tillegg skal alle oppgaver for andre studieår være kvittert ut i Opplæringsboka.


2.3 Tredje studieår

Fag:
Pedagogikk                                                         15 studiepoeng
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap       10 studiepoeng
Naturfag med miljølære og fysisk fostring             35 studiepoeng

Temaperioder:
Barn og flerkultur                                                 16 studiepoeng
Ledelse i barnehagen                                            29 studiepoeng
Profesjonsoppgave (BA- oppgave)                      15 studiepoeng

Fagenes omfang innenfor de ulike temaområdene:

 

Fag/tema	KRL	Pedagogikk	Naturfag	Fysisk fostring
Barn og flerkultur	6 stp	5 stp	2.5 stp	2.5 stp
Ledelse i barnehagen	4 stp	5 stp	10 stp	10 stp
Profesjonsoppgave	0 stp	5 stp	5 stp	5 stp

Prosjektuken gjennomføres femte semester med fokus på barn og flerkultur.

Obligatoriske arbeidskrav som må være bestått for å få gå opp til eksamen:

Pedagogikk

• Tverrfaglig temaarbeid
• Praksis i barnehage og for og etterarbeid
• 1 refleksjonsnotat  på tema  barnehagen og samfunnet  4 sider
• 1 refleksjonsnotat  på tema ledelse i barnehagen   4 sider.
• Tverrfaglig BA-oppgave

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap

• Gruppeoppgave: Skriftlig oppgave om et valgt tema knyttet til barnehagen, 4-6 sider. Problemstillingen skal godkjennes av faglærer i forkant. Oppgaven skrives i gruppe (3-4).
• Praksisrapport: Rapport knyttet til praksis i barnehagen med utgangspunkt i fem didaktiske økter som studenten har hatt ansvar for å planlegge, gjennomføre og evaluere. Oppgaven stiller også krav til didaktisk refleksjon.

Naturfag med miljølære og fysisk fostring

• Refleksjonsnotat
• Prosjektarbeid med godkjent resultat.
• Tverrfaglig BA-oppgave
• I tillegg skal alle oppgaver for tredje studieår være kvittert ut i Opplæringsboka.

2.4 Eksamensoversikt

1.    studieår

Pedagogikk:
Individuell skriftlig deleksamen 6 t  2. semester. Gradert  karakter fra A-E
Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen, Lov om barnehager

Drama, forming og musikk:
Skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager, teller 40 % av samlet karakter
Praktisk gruppeeksamen med individuell vurdering, tre dager, 60 % av samlet karakter

Naturfag med miljølære og fysisk fostring:
Felles skriftlig individuell deleksamen for fagene fysisk fostring og naturfag med miljølære innefor temaene "det skapende og utforskende barnet", "bevegelse - natur" og "det lekende barnet". Eksamen teller 20 % av samlet karakter.

2. studieår:

Norsk:
Mappevurdering
Muntlig eksamen
Mappa og muntlig eksamen vektes i forholdet 1:1

Matematikk:
Mappeinnlevering
Muntlig

Naturfag med miljølære og fysisk fostring:
Felles skriftlig individuell deleksamen for fagene fysisk fostring og naturfag med miljølære innefor temaene "det natur, barn og utvikling", "det yngste skolebarnet" og "naturen som læringsarena". Eksamen teller 20 % av samlet karakter.

3. studieår

KRL:
Individuell skriftlig skoleeksamen, 6 timer. Eksamen teller 100% og vurderes med gradert karakter. A-E for bestått, og F for ikke bestått.
Tillatte hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen og Bibelen.

Pedagogikk:
"    Felles skriftlig individuell profesjonsoppgave for fagene pedagogikk, fysisk fostring og naturfag med miljølære.  (Se egne retningslinjer for BA-oppgave)
"    Muntlig

Naturfag med miljølære og fysisk fostring:

• Felles skriftlig individuell profesjonsoppgave for fagene pedagogikk, fysisk fostring og naturfag med miljølære. Profesjonsoppgaven teller 10 % av samlet karakter for fagene fysisk fostring og naturfag med miljølære. (Se egne retningslinjer for BA-oppgave)
• Praktisk-metodisk gruppeeksamen.

i.    Studentene trekker, i grupper på 2 - 3, et undervisningsopplegg tilknyttet det naturområdet som de har vært med på å kartlegge.
ii.     Selve gjennomføringen er todelt:

a) Gjennomføre et undervisningsopplegg. Medstudenter eller en barnegruppe vil fungere som "objekter".
b) Muntlig prøving av kunnskaper i tilknytning til praktisk metodisk eksamen.
Gjennomføringen vurderes av ekstern sensor og vektes 3:1 i forhold til praktisk gjennomføring / muntlig eksaminasjon.

Studentene skal ha individuell karakter. Eksamen teller 50 % av samlet karakter for fagene fysisk fostring og naturfag med miljølære.



3. Fagplandel

1. studieår - oversikt over året:
Fag 1 Pedagogikk 15
Fag 2 Drama, forming og musikk, 20 stp
Fag 3 Fysisk fostring og naturfag med miljølære 25 studiepoeng

Temaperioder 1. studieår:

• Introduksjon til studiet / å være student
• Det skapende og utforskende barnet
• Bevegelse - Natur
• Det lekende barnet
• Prosjekt 2. semester med fokus på det lekende barnet

Andre emner:

• Trygg trafikk
• Barnehagens samfunnsmandat
• Samiske emner i samsvar med gjeldende planer og mangfoldet i de samiske områdene
• Barn med behov for særskilt hjelp og støtte
• IKT som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring
• Likestillings- og kjønnsperspektivet

Praksis
7 ukers barnehagepraksis vårsemesteret.


Pedagogikk
15 studiepoeng 1.studieår

Rammeplan for førskolelærerutdanningen en med på å danne grunnlaget for  pedagogikkundervisningen på studiet

Innledning
I fagplanen for pedagogikk er innholdet organisert i hovedemner og delemner som dekker de sentrale elementer i førskolelærerens yrkeskompetanse slik de er uttrykt i Rammeplan for førskolelærerutdanning. Hovedemnene og delemnene er valgt med tanke på progresjon i studiet .  Fagområdet pedagogikk vil være i samsvar med rammeplan for førskolelærer utdanningen. I denne grunnutdanningen skal naturfag og friluftsliv være vektlagt. Undervisningen i pedagogikk må også ta hensyn til dette. De fleste hovedemner vil avsluttes innen ett studieår, mens noen emner vil være gjennomgående i hele eller deler av studiet. Eksempelvis vil didaktikk være et gjennomgående tema alle 3 årene for å binde sammen elementer fra de øvrige hoved-/ og delemnene slik at studiet oppleves helhetlig og yrkesrettet.

Organisering og arbeidsformer
Pedagogikkfaget er nært knyttet til praksisfeltet. Måten faget organiseres på og de arbeidsmåter som brukes bør gjøre den enkelte i stand til å bli selvstendig, ta ansvar, samarbeide og utvikle evne til refleksjon. Arbeidsformer innenfor faget vil i stor grad ta utgangspunkt i praktiske undervisningseksempler, praksis og praksiserfaringer der studentene gjennom refleksjoner og problembaserte utfordringer utvikler evnen til å begrunne egne pedagogiske valg på en nyansert og velbegrunnet måte.

Studentene skal få erfaring med varierte arbeids- og undervisningsformer som veksler mellom teoretisk opplæring og praktisk pedagogisk arbeid.

Innhold i pedagogikkfaget:

Introduksjon til studiet
-    Å være student
-    Ulike arbeidsformer og studieteknikk
-    Møte med studiet
-    Veiledning
-    Pedagogikkfagets røtter og vitenskapelige basis

Tema: Førskolelæreren og barnehagen
-    Barnehagen som institusjon
-    Oppdragelse og sosialisering
-    Syn på barn
-    Lov- og styringsverk
-    Barnehagens historie
-    Møte med førskolelæreryrket
-    Førskolelærerkompetanse

Tema: Bevegelse - Natur (5 stp)
-    Barn i utvikling
-    Utvikling og utviklingsområder
-    Teorier om læring
-    Teorier om utvikling
-    Pedagogisk- psykologiske tradisjoner om barns utvikling og læring
-    De minste barna
-    Sosial utvikling
-    Samspillsperspektiv på barns utvikling
-    Økologisk perspektiv på utvikling
-    Relasjonsteori
-    Systemteori
-    Gruppeteori

Tema: Det skapende og utforskende barnet (5 stp)
-    Barnehagen som læringsarena
-    Pedagogisk arbeid
-    Didaktikk - innføring i didaktiske grunnbegreper og tenkemåte
-    Rammeplanen som arbeidsredskap i pedagogisk arbeid
-    Pedagogisk grunnsyn
-    Didaktisk tenking og refleksjon
-    Planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid
-    Observasjon

Tema: Det lekende barnet (5 stp)
-    Lek og teorier om lek
-    Lek som fenomen - filosofisk tilnærming til lekens vesen
-    Teorier om lek - lekens betydning og funksjon for barns utvikling
-    Lekens plass i barnehagens virksomhet

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette 2. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innenfor fastsatte frister:

• Deltakelse i tverrfaglige temaperioder
• Refleksjons notat  2 sider  i tema førskolelæreren og barnehagen
• Refleksjonsnotat 4  sider i tema barn i utvikling
• Praksis i barnehage ( for- og etterarbeid)
• Gjennomføre tverrfaglig prosjekt i tilknytning til praksis

Refleksjonsnotene skrives i 12 pkt. linjeavstand 1 1/2

Deleksamen
Individuell skriftlig deleksamen 6 t  2. semester. Gradert  karakter fra A-E

Hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen, Lov om barnehager


Drama, forming og musikk
20 studiepoeng, hvor de tre fagene vektes likt.

Rammeplan for førskolelærerutdanning s. 22, 23 og 30.

Det skapende og utforskende barnet 8 stp

• Dramatiske uttrykksformer i vår kultur.
• Spill gjennom figur og objekter.
• Sammenheng mellom lek drama teater
• Fra ide til forestiling.
• Teatrets grunnelementer og dramatiske virkemidler.
• Forming i naturmaterialer
• Å utforske naturfenomen gjennom formingsrelaterte aktiviteter.
• Barns musikalske kompetanse
• Musikals uttrykk og kommunikasjon
• Skapende aktivitet i musikkfaget, komposisjon

Bevegelse - Natur 6 stp

• Dramaforløp en tverrfaglig metode
• Arbeid med kropp og stemme.
• Vindskulpturer/isskulpturer/drager, spikking.
• Dans og bevegelse
• Ulike musikktradisjoner

Det lekende barnet 6 stp

• Utvikling av spillkompetanse,
• Læring gjennom lek.
• "Jeg er en annen": å forske på andre gjennom rollearbeid.
• Kittelsen - et tverrfaglig prosjekt: med fokus på landart,
• Teodor Kittelsens tegninger og malerier,
• Formidling av kulturarv i barnehagen, utvikling av spillkompetanse, læring gjennom lek. "Jeg er en annen": å forske på andre gjennom rollearbeid.
• Musikalsk lek og improvisasjon

Fagspesifikke emner:

De faglige verktøykassene innen de ulike fagene består av:

Drama :

• Grunnelementer og virkemidler i dramatisk spill
• Kropp og stemme som uttrykksmidler.
• Improvisasjon
• Arbeid med figurteater
• Muntlig formidling
• Arbeid med et scenisk produkt

Forming :

• Noen grunnleggende teknikker i farge, form og komposisjon.
• Noen grunnleggende teknikker i plastiske materialer
• Tilrettelegging av formingsfaglige aktiviteter i barnehagen
• Utstillingsteknikk

Musikk :

• Grunnleggende musikkteori
• Musikalsk egenutvikling, musisering, samspill.
• Tilrettelegging av musikalske aktiviteter.
• Instrumentkunnskap.
• Skapende og gjenskapende elementer i musikkfaget
• Innføring i akkompagnementspill.
• Repertoarkunnskap; sanger, sangleker, rim og regler

Organisering og arbeidsformer
Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Det skal gjennomføres et tverrfaglig estetisk uttrykk: Kittelsen - prosjektet. Disse skal ha en utøvende form og har som mål å lære studenten formidling av estetisk opplevelse i form av forestilling, konsert og utstilling.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking
Tverrfaglige prosjektarbeid, praktisk fagspesifikt arbeid. Praksis for og etterarbeid. Tverrfaglig prøveeksamen.

Arbeidskrav
Deltaking på de to tverrfaglige prosjektene. En skriftlig oppgave som inneholder en fagdelt del (2-4 sider pr. fag) og en tverrfaglig del (5 - 7 sider). Utstilling av to produkter i forming. Godkjent ressursperm. Ressurspermen skal inneholde stensiler, logger og arbeider fra undervisningen i fagene.
Maksimum 20 % fravær.

Eksamen
Praktisk og skriftlig eksamen vektes 60 % og 40 % og vurderes med bokstavkarakter
Praktisk eksamen (60 %)
Praktisk eksamen gjennomføres som gruppeeksamen med mulighet for individuell vurdering. Oppgaven er tverrfaglig, men ett av de tre DFM fagene skal vektes mer enn de to andre. En kort muntlig eksaminasjon vil etterfølge framleggene. Eksamensgruppene dannes ved loddtrekning. Studentene har 3 dager til rådighet fra utlevering av oppgaven til gjennomføring av eksamen.
Skriftlig eksamen (40 %)
Individuell skriftlig eksamen består av en hjemmeoppgave innenfor tverrfaglige og faglige emner. Studentene har 3 dager til rådighet.


Naturfag med miljølære og fysisk fostring , 80 stp

1. studieår 25 stp

Innledning
Sentralt i fysisk fostring på natur- og friluftslinja står opplevelse, oppdagelse, utforskning, mestring og samhandling med naturen. Faget skal skape læring i ulike miljø til ulike årstider kombinert med teoretiske faglige studier. Faget er et erkjennelses-, dannelses- og ferdighetsfag der fysisk aktivitet er gjennomgående. Faget er temabasert.

Mål
Gjennom faget skal studenten:

• Tilegne seg kunnskap om barns helse og sikkerhet.
• Tilegne seg kunnskap om økologi og noen økosystemer
• Tilegne en del kunnskaper i fysikk, kjemi og geologi
• Tilegne seg kunnskap om planlegging og fleksibel tilrettelegging og utnyttelse av naturen i nærmiljøet.
• Tilegne seg kunnskap om hvordan naturen i nærmiljøet kan supplere barnehagens arealer til ulike årstider.
• Tilegne seg kunnskap om å utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning.
• Tilegne seg kunnskap om hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen.
• Tilegne seg kunnskap om flerkultur, med særlig vekt på hvordan den samiske kulturen kan være en del av barnehagens innhold.

1. studieår (25 stp)

Det skapende og utforskende barnet (7,5 stp)

• Generell økologi og innføring i noen økosystemer.
• Livssykluser til organismer i nærmiljøet
• Artskunnskap
• (Lover og regler for ferdsel i natur og vurdere hvordan dette kan ha innvirkning på aktiviteter for barn og unge.)
• Stimulering av barn og unge til å bli nysgjerrige og oppdagende gjennom oppsøkende aktiviteter i naturen, og tilrettelegging for naturglede gjennom leik og læring.
• Skapende aktiviteter som lek med naturmaterialer og dans.
• Lover og regler for ferdsel i natur og vurdere hvordan dette kan ha innvirkning på aktiviteter for barn og unge.

Bevegelse - Natur (7,5 stp)

• Sansene: Lukt, smak og følelse, syn og hørsel
• Grunnleggende innføring i vårt solsystem
• Flo og fjære, og hvorfor vi har disse fenomenene
• Døgn og årstidsvariasjoner, og planters og dyrs tilpasning til disse.
• Vær, klima og bekledning
• Grunnleggende anatomi og fysiologi
• Stimulering av barn og unge til frie uteaktiviteter samt reflektere over egen praksis sammen med barn og unge i naturen.
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av enkelt og sikkert friluftsliv med barn i naturen
• Livbergende førstehjelp.

Det lekende barnet (10 stp)

• Dyr og planter om vinteren
• Spor og sportegn etter dyr ute i naturen
• Eksperimentell lek med vann, is og luft
• Eksperimentell lek med lys og lyd
• Lek og læring
• Planlegging, tilrettelegging og evaluering av lekemiljøer.
• Motorisk utvikling - observasjon, analyse og tiltak.
• Tverrfaglig prosjekt

Organisering og arbeidsformer

Organisering
Faget vil bli organisert i en kombinasjon mellom forelesninger, praktisk aktivitet inne og aktiviteter/turer. For seinere å kunne praktisere naturfag i praksis sammen med barn, er det naturlig at det legges vekt på studentenes egne opplevelser og erfaringer i naturen.

Arbeidsformer
Faget vil legge stor vekt på praktiske aktiviteter ute og inne. I tillegg er det naturlig at man også gjennomarbeider temaene teoretisk.

Faget krever at studentene aktivt bruker fagets studiesider på Moodle. Her vil det blant annet legges ut viktig informasjon og fagstoff, foregå faglige diskusjoner og veiledning av studenter. Studiesidene vil også være en kanal for innlevering av faglige arbeider. Det er en forutsetning at studenten har tilgang til internett og har egen e-post adresse.

Studentene vil arbeide med lærestoffet gjennom følgende arbeidsformer:
Observasjon, forelesninger, ekskursjoner, gruppearbeid, tverrfaglig arbeid, prosjektarbeid, praktisk-metodisk arbeid med barn, selvstudium, temaarbeid.

I faget vil det bli gjennomført turer. Turene vil dekke ulike naturtyper, og ha ulikt innhold og målsetting. Studenten vil selv måtte dekke nødvendige utgifter til transport, og evt. leie av hytte m.m.

Studenten fører, etter nærmere gitte retningslinjer, en egen "feltdagbok" for hver av turene. Her beskrives også progresjonen i egenutviklingsopplegget. Denne feltdagboka leveres 2 ganger per semester inn for veiledning og godkjenning.

Etter en vurdering av sine egne sterke og mindre sterke sider når det gjelder friluftsliv i starten av studieåret, skal studenten utforme et egenutviklingsprogram som følges opp gjennom året. Egenutviklingsprogrammet presenteres i "feltdagboka", og aktiviteter og utvikling beskrives samme sted.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking
Feltarbeid, ekskursjoner og turer. Gruppearbeid, tverrfaglig arbeid og prosjekt.  Praktisk-metodisk arbeid og praktisk undervisning. Oppgaver i praksisfeltet og praksis med for- og etterarbeid.

Arbeidskrav
Godkjent prøve i livredning. Refleksjonsnotat, oppgaver, artsprøve og prosjektarbeid med godkjent resultat.

Eksamen
2.    studieår
Felles skriftlig individuelle deleksamen for fagene fysisk fostring og naturfag med miljølære innefor temaene "det skapende og utforskende barnet", "bevegelse - natur" og "det lekende barnet". Eksamen teller 20 % av samlet karakter.


2.    studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 15 studiepoeng
Fag 2 Norsk 15 studiepoeng
Fag 3 Matematikk 10 studiepoeng
Fag 4 Naturfag med miljølære og fysisk fostring 20 studiepoeng

Temaperioder 2. studieår:
Natur, barn og utvikling
Det yngste skolebarnet
Naturen som læringsarena
Prosjekt 4.semester med fokus på naturen som læringsarena for det yngste skolebarnet

Annet
Barn med behov for særskilt hjelp og støtte
Overgangen fra barnehage til skole og opplæring i det første året i grunnskolen
Samiske emner i samsvar med gjeldende planer og mangfold i de samiske områdene
Tilpasset opplæring i barnehage og det første året i grunnskolen
Likestillings - og kjønnsperspektivet
Ikt som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring
Det flerkulturelle og det internasjonale perspektiv

Praksis
3 uker i 1. klasse i grunnskolen - vårsemesteret
5 uker barnehagepraksis  - høstsemesteret

Pedagogikk
15 studiepoeng 2. studieår

Tema: Natur barn og utvikling (5 stp)
Rammeplanen som arbeidsredskap i pedagogisk arbeid
Didaktikk - innføring i didaktiske grunnbegreper og tenkemåter
Pedagogisk grunnsyn
Didaktisk tenking og refleksjon
Didaktisk planlegging; planleggingsmodeller, periode- og årsplanlegging
Planlegging, forebygging og tiltak i en inkluderende barnehage
Metoder i likestillingsarbeid
Planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid
Observasjon

Tema: De yngste skolebarna (5 stp)
Foreldresamarbeid
Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet
Lovgrunnlag, læreplan og intensjoner
Overgangen barnehage - skole
Småskoletrinnets egenart
Lek og læring i småskolen
Læringsmiljø og virksomhet
Skolefritidsordningen

Tema: Naturen som læringsarena (5 stp)
Tilrettelegging av spesialpedagogiske tiltak
Forebyggende arbeid  
Individuelle læreplaner
Tverretatlig samarbeid med hjelpeapparatet
Barn i sorg og krise
Didaktikk - innføring i didaktiske grunnbegreper og tenkemåte
Planlegging, forebygging og tiltak i en inkluderende barnehage
Metoder i likestillingsarbeid
De yngste barna i barnehagen

 

Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogisk teori og praksis 1. studieår

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking
Pedagogisk praksis i barnehage og 1. klasse(for- og etterarbeid)
Tverrfaglig temaarbeid
Tverrfaglig prosjektarbeid

Arbeidskrav
For at studenten skal kunne fortsette i 3. studieår, skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innen fastsatte frister:
Deltakelse i tverrfaglige temaperioder
Godkjent Individuell skriftlig semesteroppgave 4. semester
Praksis i barnehage (for- og etterarbeid)
Praksis i 1. klasse (for- og etterarbeid
Gjennomført tverrfaglig prosjekt knyttet til praksis.
Refleksjonsoppgave knyttet til tema barnehagen som læringsarena  4 sider
Refleksjonsoppgave knyttet til de yngste skolebarna    4  sider
Individuell skriftlig semesteroppgave 4. semester

Refleksjonsoppgavene skal ha linjeavstand 1,5 og  i 12 pkt skrift.


Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

Obligatorisk deltaking
Store deler av studiet fordrer at studenten deltar i den organiserte undervisningen og de tilrettelagte studieaktivitetene. Dette inkluderer
Pedagogisk praksis inkludert for- og etterarbeid
Tverrfaglig temaarbeid
Tverrfaglig prosjekt


Norsk  15 studiepoeng
Denne fagplanen bygger på Rammeplanen for førskolelærerutdanningen s. 33-34.
 
Mål
Gjennom studiet skal studentene skaffe seg kunnskaper om språk, kultur, ulike medier og kommunikasjon. De skal få kunnskaper om språkutvikling og hvordan de skal stimulere språkutvikling hos barn, samt utvikle seg som kreative og kvalitetsbevisste kulturformidlere. Ved Førskolelærerutdanning med natur og friluftsliv vil særlig utemiljøer som læringsarena få fokus. Norskfaget er lagt til andre studieår.

Innhold
Tema: Natur, barn og utvikling

• kort innføring i grammatikk med vekt på fonologi
• kunnskap om barns språkutvikling og språkstimulering
• kjennskap til norsk som andrespråk for språklige minoriteter
• analysere, vurdere og formidle barnelitteratur

Tema: Naturen som læringsarena

• kjennskap til barnekulturens uttrykksformer
• skriftspråkstimulering
• kunne gjenkjenne ulike språk- og talevansker hos barn
• analysere, vurdere og formidle barnelitteratur

Tema: Det yngste skolebarnet

• analysere, vurdere og formidle barnelitteratur
• arbeid med digitale verktøy
• grunnleggende lese- og skriveopplæring
• kjennskap til ulike sjangere innen barnelitteratur, her under også sammensatte tekster og tekster fra minoritetskulturer

 Obligatorisk deltakelse

• delta i gruppearbeid og framlegging
• praksisforberedelse og praksisoppsummering
• tverrfaglige tema- og prosjektarbeid

 Hva som er obligatorisk vil gå fram av semesterplaner og timeplaner.

Arbeidskrav

• innlevering av et individuelt arbeid (fortelling for barn). Arbeidet skal være prosessorientert med respons fra minst en medstudent
• skriftlig oppgave knyttet til språkutvikling
• skriftlig oppgave knyttet til litteratur
• Oppgave knytta til praksis (ref oppl.bok)
• Et muntlig framlegg, individuelt eller i gruppe.
• Studietur

Av de skriftlige arbeidskravene skal minst en skrives på sidemålet.
Litteraturpensum blir satt opp i samråd med studentene.

Vurdering
1.    Mappevurdering:
Studentene skal ha gjort 4 skriftlige arbeid i forbindelse med norskfaget. I siste semester velger studenten i samråd med faglærer ut 2 av disse tekstene. De skal telle til endelig vurdering. Av disse skal en være på bokmål og en på nynorsk. I tillegg skal studenten skrive en refleksjonstekst om egen skriveutvikling som skal ligge i eksamensmappa.

2.    Eksamen
Muntlig prøve der studentene høres i hele pensumet, samt tekstene i mappa.

Avsluttende karakter:
Mappa og muntlig eksamen vektes i forholdet 1:1


Matematikk 10 studiepoeng
Rammeplanen s. 28

2. studieår, 10 studiepoeng

Innhold

• Språkets betydning for læring, utvikling og kommunisering av matematikk
• Lek som metode for læring av matematikk.
• Læringspsykologi.
• Erfaringens betydning for læring av matematikk
• Telleramsen
• Mengdebegrepet som grunnlag  for tallene
• Det ordinale og det kardinale tallbegrepet
• Glimt fra talltegnenes historie
• Tallsystemer og posisjonssystem
• Barn og de fire regningsartene og barns algoritmer knyttet til regningsartene.
• Praktisk tallforståelse knyttet til penger, tid, geometriske figurer, temperatur og vekt; enheter, måling, avlesning av skalaer
• Begynneropplæringen i matematikk
• Klassifisering og sortering
• Lek med former i planet og rommet
• Lengde, areal og volum
• Mosaikkmønstre
• Puslespill (f. eks. Tangram)
• Symmetri
• Strategier for å løse problemer.
• Strategispill: Kortspill, brettspill, terningspill osv.
• Kombinatoriske problemer.  Sannsynlighet

Organisering og arbeidsformer

Organisering
Studiet organiseres med varierte arbeidsformer som omfatter forelesninger, prosjektarbeid og praksis. Det er aktuelt både med individuelt arbeid og gruppearbeid. Det legges vekt på tverrfaglighet. Ved Førskolelærerutdanning med natur og friluftsliv vil særlig utemiljøer som læringsarena få fokus.

Arbeidsformer

• Forelesning
• Gruppearbeid
• Tverrfaglig prosjektarbeid med veiledning
• Utarbeidelse av studentmapper
• Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
• Obligatorisk deltaking
• Det er obligatorisk deltaking i det tverrfaglige prosjektarbeidet.
• Praksis i faget inngår i den øvrige praksis ved høgskolen.

Arbeidskrav
Kurset vurderes med utgangspunkt i mappevurdering.
Hver student skal ha en studiemappe. Denne skal være elektronisk og forutsetter at de obligatoriske arbeidene leveres som en tekstfil. Dersom ikke annet oppgis, skal tekstfilen være i Word-format.
Mappen skal inneholde to obligatoriske oppgaver.  Den ene oppgaven skal skrives med utgangspunkt i erfaringer fra praksis.  Innholdet i oppgaven skal knyttes til forskjellige delemner i studiet og i tillegg inneholde komponenter som forteller hvordan voksne tilrettelegger for barns utvikling av matematikk gjennom lek og aktivitet.

Vurdering
For å få framstille seg til avsluttende eksamen kreves at skriftlig studiemappe  for faget er godkjent. Vurdering gis på grunnlag av en individuell avsluttende muntlig eksamen som vurderes av ekstern sensor. Eksamen vil ta utgangspunkt i studiemappen. Det vil bli gitt egen karakter i faget.


Naturfag med miljølære og fysisk fostring

2. studieår (10 stp)

Natur, barn og utvikling (6 stp)

• Menneskekroppen
• Anatomi og fysiologi
• Ernæringslære
• Barnesykdommer og immunologi
• Teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer med ulike naturtyper og bevegelsesmiljø.

Det yngste skolebarnet (4 stp)

• Grunnleggende ferdigheter i naturfag
• Forskerspiren
• Begrepsutvikling i naturfag
• Dukker i naturfag
• Læreplanen, vurdering, planlegging og fagdidaktikk i skolen.
• Tverrfaglig prosjekt

Naturen som læringsarena (10 stp)

• Praktiske miljøtiltak i barnehagen, som for eksempel kompostering og laging av papir
• Kartlegging av naturområder i nærmiljøet
• Kartlegging av utstyr i barnehagen
• Bruk av naturmateriale til bygging, leik og læring
• Kartlegging og vurdering av mulige områder i nærmiljøet for varierte former for leik og læring
• Risikomoment i utendørs leikemiljø og tiltak for å trygge miljøet
• Tverrfaglig prosjekt.

Eksamen 2.studieår
Felles skriftlig individuelle deleksamen for fagene fysisk fostring og naturfag med miljølære innefor temaene "det natur, barn og utvikling", "det yngste skolebarnet" og "naturen som læringsarena". Eksamen teller 20 % av samlet karakter.

  3.    studieår - oversikt over året
Fag 1 Pedagogikk 15
Fag 2 Kristendoms-, religions, -og livssynskunnskap 10 studiepoeng
Fag 3 Fysisk fostring og naturfag med miljølære 35 studiepoeng


Temaperioder 3. studieår:
•    Tverrfaglig profesjonsoppgave
•    Barn og flerkultur  
•    Ledelse i barnehagen
•    Prosjekt 6.semester med fokus på barn og flerkultur

Andre emner:
•    Samarbeid med foreldre/foresatte og ulike instanser med ansvar for barns oppvekstsmiljø
•    Førskolelæreren som leder, veileder og samarbeidspartner
•    Mobbing og barn i sorg og krise
•    Det flerkulturelle og det internasjonale perspektiv

Tverrfaglig profesjonsoppgave (15 stp/ 5 stp naturfag m/miljølære, 5 stp fys fos, 5 stp pedagogikk)
Den tverrfaglig profesjonsoppgaven legges til 5. semester og svarer til 15 studiepoeng. Den omfatter et større selvstendig arbeid der studenten tilegner seg en spesiell innsikt i temaet: Den profesjonelle førskolelæreren. Oppgaven skal også gi erfaringer og øvelse i bruk av vitenskapelige metoder. Oppgaven skal inneholde både en teoretisk, en metodisk og en drøftingsdel.
Arbeidet med oppgaven omfatter valg av problemstilling, planlegging, gjennomføring og analyse av en egendefinert undersøkelse i praksisfeltet. Emnet og problemstilling som velges skal være knyttet til egenarten i studiet – natur og friluftsliv i barnehagen, og godkjennes av faglærer etter nærmere utarbeidete kriterier. Studenten veiledes i forbindelse med arbeidet i forhold til emnevalg, problemformulering, planlegging, metodevalg og disposisjon.
Arbeidet skal resultere i et skriftlig produkt som redegjør for, diskuterer og presiserer problemstillingen, teoretiske og metodiske overveielser og konklusjoner. Oppgaven følger ellers "Retningslinjer for skriftlig arbeid" og ”Retningslinjer for tverrfaglig profesjonsoppgave.” Utarbeidelsen av det skriftlige produktet er studentens ansvar alene.

Oppgaven vurderes av intern sensor etter godkjent karakterskala. Oppgaven avsluttes med et muntlig framlegg for klassen med intern sensor, og vurderes etter godkjent karakterskala. Det gis en samlet karakter på oppgaven. Profesjonsoppgaven framstår på vitnemålet med egen karakter.   


Pedagogikk
3.studieår. 15 studiepoeng

Sentreringstema: Ledelse og samarbeid


Mål:
Gjennom studiet i pedagogikk skal studentene:

•     få innsikt og utvikle forståelse for barnehagen som organisasjon i samfunnet
•    bli i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid i barnehagen
•    utvikle kunnskaper om og innsikt i pedagogisk ledelse i barnehagen
•    utvikle flerkulturell forståelse og pedagogisk bevissthet omkring muligheter og utfordringer i møte med ulike kulturer i barnehagen
•    utvikle kunnskaper og forståelse om hvordan barnehagen kan støtte foreldrene i oppdragerrollen

Innhold
Barn og flerkultur (2 stp)
•    Ulike perspektiver på kultur, oppdragelse og sosialisering
•    Familiens funksjon i sosialiseringsprosessen
•    Barnehage og nærmiljø i sosialiseringsprosessen
•    Likestillingsarbeid i barnehagen
•    Mobbing i barnehagen
•    Kultur og oppdragelse
•    Barnekultur og lek
•    Barnehagens verdigrunnlag
•    Flerkulturell forståelse og tilrettelegging i barnehagen
•    Barnehagen i endring
Ledelse i barnehagen ( 8 stp)
•    Førskolelærerkompetanse
•    Barns rettigheter
•    Etiske konflikter
•    Barnehagens kultur og arbeidsmåte
•    Organisasjonsteori
•    Organisasjonsutvikling
•    Perspektiver på ledelse
•    Ledelsesstrategier
•    Personalutvikling
•    Kommunikasjon og konfliktløsning
•    Pedagogisk veiledning - foreldresamarbeid
•    Styring og forvaltning
•    Utviklingsarbeid i barnehagen
•    Kvalitet i barnehagen
•    Endringskompetanse
Utviklingsarbeid i barnehagen


Organisering og arbeidsformer
Se fagplan for pedagogikk 1. studieår.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
•    deltakelse i gruppearbeid og framlegging
•    praksisforberedelse og etterarbeid
•    prosjekt 6. semester
•    tverrfaglige temaarbeid
Hva som er obligatorisk vil gå fram av årsplanen.


Arbeidskrav
For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen skal følgende være gjennomført med godkjent resultat eller godkjent deltakelse innen fastsatte frister:
•    Tverrfaglig temaarbeid
•    Praksis i barnehage og for og etterarbeid
•    Individuell skriftlig innleveringsoppgave om personalledelse i barnehagen    (4-6s) sider. Vurderes etter godkjent karakterskala.
•    Deltakelse på erfaringseminaret m/ skriftlig gruppenotat knyttet til framtidige utfordringer til det å være ny og uerfaren leder (3-4 s).
•    Deltakelse på seminar om vitenskapelig forskningsbasert arbeid.
Avsluttende eksamen 3. studieår
- Muntlig eksamen i forhold til alle emner i faget

Ved semesterstart får studentene forelagt en liste med seks -6- overordnede tema fra studiets samlede pensum. Hver student forbereder i løpet av studieåret et foredrag om hvert av de seks temaene. De kan velge å gi en oversikt over et tema eller å utdype deler av temaet. Foredragene skal ha en varighet av 20 minutter. Foredragene skal ikke presenteres i løpet av semesteret, men danner grunnlaget for den muntlige eksaminasjonen som del av avsluttende eksamen. Til eksamen skal studenten trekke et tema ved loddtrekning og legge fram det utarbeidete foredraget. Ekstern sensor vurderer etter godkjent karakterskala.

Avsluttende vurdering i pedagogikk
I avsluttende vurdering av pedagogikk inngår følgende komponenter med godkjent resultat:

•    Individuell skriftlig deleksamen 6 t  2. semester .          Vektes 30 %
•    Individuell innleveringsoppgave 6. semester        Vektes 20 %
•    Muntlig eksamen 3. studieår.                 Vektes 50 %



Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
10 studiepoeng
Rammeplan s. 26, 27

Mål
KRL-faget skal gi studentene kunnskap om norsk kultur og tradisjon, samt den flerkulturelle virkeligheten som samfunnet er preget av i dag. Faget skal gi studentene innsikt i ulike religioner og livssyn, og utvikle forståelse og respekt for et religiøst og livssynsmessig mangfold. Etikk blir også vektlagt i faget, og studentene skal få øvelse i å drøfte etiske utfordringer. Studentene skal også tilegne seg kunnskap om barns etiske og moralske utvikling og livstolkning. Faget skal ha et særskilt ansvar for å arbeide med barnehagen og skolens verdigrunnlag, førskolelærerrollen, yrkesetikk og oppdrageransvaret. Faget skal også bidra til studentenes personlige vekst og refleksjon over egen verdiforankring i praksis. Sentralt i KRL-faget står kultur- og verdiformidlingen. Faget skal fremme toleranse og fredelig sameksistens i et samfunn preget av etnisk, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold.

Innhold

Tema 1: Barn og flerkultur
•    Religion og livssyn innenfor en helhetlig personlighetsutvikling
•    Barns forutsetninger, forestillinger og spørsmål i møte med religion og livssyn
•    Sentrale fortellinger i Bibelen, med vekt på Jesu liv og virke
•    Sentrale elementer i kristen troslære: gudsbilde, menneskesyn, skapelse, frelse og kirke
•    Kristne høytider og ritualer
•    Kristen kultur lokalt og nasjonalt
•    Grunnleggende religionskunnskap
•    Oversikt over religions- og livssynsmangfoldet i verden og i Norge
•    Kjenne hovedtrekkene ved noen religioner og livssyn, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, ritualer, familie- og hverdagsliv
•    Religioners og livssyns betydning for identitet og tilhørighet

Tema 2: Ledelse i barnehagen
•     Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap i Lov om barnehager, Rammeplan for førskoleutdanningen og læreplan i KRL for grunnskolen.
•    Forholdet mellom formidling og forkynnelse, og kritisk bruk av læremidler som formidler religiøst og livssynsmessig innhold.
•    Barnehagens verdigrunnlag og formidling av verdier og holdninger i barnehagen
•    Reflektere over etiske grunnlagsspørsmål, etiske modeller og kunne bruke etisk analyse
•    Barns etiske og moralske utvikling
•    Yrkesetikk og profesjonalitet

Fagdidaktikk
Fagdidaktikken er et vesentlig element i faget. Forholdet mellom formidling og forkynnelse blir nøye drøftet og diskutert, og en kritisk bruk av læremidler som formidler religiøst og livssynsmessig innhold blir vektlagt. Gjennom et fagdidaktisk perspektiv skal faget ruste studentene til å arbeide i den flerkulturelle barnehagen, samt møte barna i deres dialog og identitetsutvikling.

Praksis Praksis inngår som en integrert del av KRL-faget, og må gjennomføres for å få godkjent et av arbeidskravene i KRL, den skriftlige praksisrapporten.

Likestilling/flerkulturelt perspektiv/internasjonalisering Det flerkulturelle perspektivet ligger til grunn for hele faget. Faget har også et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, ved at det blant annet fokuserer på religions- og livssynsmangfoldet som finnes i verden og Norge i dag. Menneskesyn, likeverd, og kjønnsroller er tema som er sentrale innenfor faget og som blir belyst i et flerkulturelt og flerreligiøst perspektiv.

Organisering og arbeidsformer
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap er et sammensatt fag som består av flere tema. Det er et mål å sikre god sammenheng mellom de ulike emnene i faget, og i vareta et tverrfaglig perspektiv. Arbeidsformene i studiet vil variere og tilrettelegges i forhold til mål, tema og fagstoff. Foruten forelesninger vil det legges vekt på dialog i klassen, gruppearbeid og gruppediskusjoner. Deler av undervisningen, blant annet innlevering og veiledning av studentenes arbeidskrav, vil foregå på nettbaserte klasserom (Moodle). Studentene skal få øvelse i å samtale om etiske, moralske og religiøse problemstillinger. Arbeidsformene skal være relevante i forhold til førskolepedagogisk arbeid, og studentene skal få trening i å utarbeide pedagogiske opplegg, aktiviteter og lek innen kristendoms-, religions og livssynskunnskap i barnehagen. Det er også viktig at studentene får innsikt i barnehagens kulturelle mangfold og øvelse i å møte spontane og vanskelige situasjoner som oppstår i barnehagen. Deler av studiet vil være tverrfaglig og temabasert med andre fag som er inne samme studieår.

Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
For å gå opp til avsluttende eksamen må studentene ha deltatt i den delen av undervisningen som er obligatorisk, og fått godkjent arbeidskravene i faget.

Obligatorisk deltagelse:
•    Prosjektarbeid
•    Tverrfaglig temaarbeid
•    For- og etterarbeid av praksis
•    Gjesteforelesninger
•    Muntlige studentfremlegg

Arbeidskrav
- Skriftlig oppgave over valgt tema knyttet til barnehagen. Oppgaven kan skrives individuelt (4-6 sider), eller som gruppeoppgave(6-8 sider). Problemstilling skal godkjennes av faglærer i forkant. Oppgaven vurderes som bestått/ikke bestått
-Etter endt praksis skal studenten levere en refleksjonsoppgave som skal gjenspeile studentens refleksjon i forhold til lederrollen og samarbeid. Studenten skal fokusere på relasjoner mellom voksne, og spesielt de yrkesetiske utfordringer som stilles til lederrollen.
Studenten kan ta utgangspunkt i praksisfortellinger eller en case som omhandler lederrollen og de yrkesetiske utfordringene og bygge videre på innholdet til en refleksjonsoppgave. Beskriv og begrunn hvordan du valgte å opptre i forhold til praksisfortellingen eller case, samt reflekter rundt andre alternative handlemåter. Refleksjonsnotatet skal synliggjøre fagene pedagogikk og KRL og gjeldene dokumenter og lovverk.
Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 8 -10 maskinskrevne sider og ellers følge "retningslinjer for skriftlig arbeid". Refleksjonsoppgaven 1.uke etter endt praksis.
Refleksjonsoppgaven skal vurderes av praksisveileder og faglærer i KRL, til bestått/ikke bestått.

Eksamen
Individuell skriftlig skoleeksamen. 6 timer. Eksamen teller 100% og vurderes med gradert karakter. A-E for bestått, og F for ikke bestått.

Tillatte hjelpemidler: Rammeplan for barnehagen og Bibelen.



Naturfag med miljølære og fysisk fostring

3. studieår (35 stp)

Barn og flerkultur (5 stp)
•    Menneske, arv og miljø.
•    Jakt, fiske, mat og klær i samisk kultur.
•    Samiske stjernetegn
•    Menneskets plass i naturen, økologisk filosofi og sammenhengen menneske - kultur - miljø.
•    Naturbruk og naturforståelse i samisk kultur.
•    Friluftsliv i et kulturhistorisk perspektiv.
•    Tverrfaglig prosjekt.
Ledelse i barnehagen (20 stp)
•    Ekskursjonsmetodikk
•    Stasjonsundervisning
•    Naturfagaktiviteter og sikkerhet
•    Likestilling i naturfag
•    Holdninger blant personalet til uteaktiviteter
•    Kartlegging av tildelt naturområde til eksamen.
•    Turledelse
•    Enkel førstehjelp og kameratredning
•    Feltmetodikk og det enkle liv i naturen der det blir tatt hensyn til vær og vind

Tverrfaglig profesjonsoppgave (10 stp for naturfag med miljølære)

Eksamen
Individuell Praktisk-metodisk eksamen.
i.    Studenten trekker et undervisningsopplegg tilknyttet et definert naturområde i nærmiljøet.
ii.     Selve gjennomføringen er todelt:
a) Gjennomføre et undervisningsopplegg. Medstudenter eller en barnegruppe vil fungere som "objekter".
b) Muntlig prøving av kunnskaper i tilknytning til praktisk metodisk eksamen.
Gjennomføringen vurderes av ekstern sensor og vektes 3:1 i forhold til praktisk gjennomføring / muntlig eksaminasjon.

Eksamen teller 50 % av samlet karakter for fagene fysisk fostring og naturfag med miljølære.

3    Plan for praksis

3.1    Innledning
Fagplan for praksis er forpliktende for studenter, øvingslærere og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna, og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen.

Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i praksis er obligatorisk.
Studieleder skal informeres ved fravær.

Kompetanseområder I henhold til Rammeplan for førskolelærerutdanningen Kpt 1.2 og 2.3

Faglig kompetanse: Kunnskap om barn, teorier og arbeidsformer. Didaktisk kompetanse: Evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere tilpasset opplæring for barn. Sosial kompetanse: Evne til omsorg, kommunikasjon, samarbeid og ledelse. Endrings og utviklingskompetanse: Evne til å kunne påvirke organisasjonsutviklingen i barnehagen. Se barns utvikling, læring og danning i sammenheng med endringer i samfunnet Yrkesetisk kompetanse: Evne til refleksjon over eget pedagogisk grunnsyn i forhold til erkjente grunnverdier, barns rett til likeverdig behandling og lovverk.

3.2    Organisering og arbeidsformer
Flerfaglighet, sentreringsområde, tema og fag.Studiet er lagt opp med tverrfaglige temaer, praksis og prosjekter. Hvert år er det fastsatt et sentreringsområde som er utgangspunkt for de temaer som blir tatt opp og som er fokus i praksis. Pedagogikk ligger i hvert studieår, de andre fagene i ett eller to studieår.
   

	Første studieår		Andre studieår		Tredje studieår
Institusjon	Barnehage		Barnehage og 1.klasse		Barnehage
Varighet	7 uker		Første klasse       3 uker Barnehage          5 uker		5 uker
Fag	Pedagogikk	15 stp	Pedagogikk	15 stp	Pedagogikk	15stp
	DFM	20 stp	Norsk	15 stp	KRL	10 stp
	Naturfag m/miljølære/ Fys.fos	25 stp	Matematikk	10 stp	Naturfag m/miljølære/ Fys.fos	35 stp
			Naturfag m/miljølære/ Fys.fos	20 stp
Praksisfokus	Førskolelærerrollen i forhold til barn i vekst og utvikling med vekt på lek		1.Barn og natur 2. Lek, og begynnende lese-   skrive- og matematikkopplæring		Lederrollen og personalledelse
Praksisbesøk	Praksisveileder Faglærer		1.Praksisveileder   Faglærer 2.Gruppeveiledning    Praksisveileder    Faglærere		Praksisveileder Faglærer

  3.3    Obligatorisk deltaking og arbeidskrav    

Arbeidskrav 1. studieår
Semester	2. semester. Vår
Varighet	7 uker
Praksisforberedelse	Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen. Kontaktbarnehagen skal også være studentenes praksisplass.
Praksisfokus	Temaene danner utgangspunkt for observasjon, didaktisk planlegging, gjennomføring og refleksjon sett i forhold til fagene fysisk fostring, naturfag m/miljølære og DFM
Mål for praksis 1. studieår	Få innsikt, erfaringer og kunnskaper i hva førskolelærerrollen innbærer. Få innsikt, erfaringer og ferdigheter i å bruke observasjon som verktøy, og som ledd i en didaktisk prosess. Få innsikt, erfaring og ferdigheter i hverdagsaktiviteter , kreativitet og lek i barnehagen. Få ferdigheter i samspill med barn og voksne Bli bevisst egne læringsmål
Forarbeid til praksis	Arbeidsseminar Arbeidsseminar med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder. Studentene skal utarbeide egne utviklingsmål. Tema Førskolelærerrollen i forhold til barn i vekst og utvikling. Her skal også den enkelte student og øvingslæreren sammen utarbeide:  Arbeidsplan Øvingslæreren og  studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis og studentens egne læringsmål. Praksisavtale Øvingslæreren og  studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen.
Gjennomføring Skriftlig arbeid Planer Observasjoner Praksisfortellinger Refleksjonsnotat	Praksisperm Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer Praksisoppgaver: Førskolelæreren som observatør og organisator Observer og reflekter over organisering av hverdagen i barnehagen Observer og reflekter over hvordan hverdagsaktiviteter som måltid, garderobe, rydding, toalett og hvile organiseres og gjennomføres i barnehagen. Med utgangspunkt i disse observasjonene planlegg, gjennomfør og vurder ulike hverdagsaktiviteter med barn. Observer og skriv en karakteristikk av ett enkeltbarn med fokus på barnets estetiske og motoriske utvikling.  Førskolelæreren som lekleder og tilrettelegger Observer og vurder lek-og læringsmiljøet. Observer og vurder hvordan lek- og læringsmiljøet i forhold til fagene fysisk fostring, naturfag m/miljølære og DFM tilrettelegges og synliggjøres i barnehagens ute - og innemiljø. Med utgangspunkt i disse observasjoner planlegg, gjennomfør og vurder ulike leke-, opplevelses-, og læringssituasjoner hvor fagene fysisk fostring, naturfag m/miljølære og DFM benyttes. Praksisfortellinger Det skal skrives minst 2 praksisfortellinger i uka gjennom hele praksisperioden, med fokus på førskolelærerrollen i forhold til barn i vekst og utvikling. Refleksjonsnotat Studenten skal etter praksis skrive et refleksjonsnotat med fokus på egne utviklingmål, sentreringsområdet og mål for praksis på 6-7s. Leveres praksisveileder 10 arbeidsdager etter avsluttet praksis. Notatet vurderes til bestått/ikke bestått.
Praksisoppsummering	Praksisoppsummeringen skal ta utgangspunkt i studentenes praksisfortellinger og danne grunnlag for faglige diskusjoner.
Tilbakemelding	Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med utgangspunkt i refleksjonsnotatet og med fokus på studentens læringsutbytte og måloppnåelse

 

 

Arbeidskrav 2. studieår
Semester	4. semester vår
Varighet	3 uker 1.klasse - grunnskolen
Praksisforberedelse	Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag og innføring i Kunnskapsløftet. PTP har overordnet ansvar for teamet.
Praksis fokus	Studenten skal få innsikt i arbeidet på småskoletrinnet. Studenten skal få innblikk og forståelse av den helhetlige lærerrollen. Lek, læring, tilrettelegging og organisering i småskolen vektlegges. Praksisoppgavene løses i nært samarbeid med øvingslærer og det øvrige personalet. Det skal taes hensyn til den enkelte skoles miljø og muligheter.
Mål for praksis 2. studieår, småskolepraksis	Studenten skal - skaffe seg innsikt i utviklings- og aktivitetsmulighetene til de yngste skolebarna - øke sin pedagogiske kompetanse for dette alderstrinnet - få trening i å bruke observasjoner i småskolen - se at planleggingsarbeidet er en målrettet prosess der ulike faktorer er avhengig av hverandre - få innsikt i begynneropplæring, spesielt i fagene KRL og norsk
Forarbeid til praksis Forarbeid i praksis Gruppekontrakt Arbeidsseminar Arbeidsplan Praksisavtale Presentasjonsbrev	Teoretisk innføring   - Kunnskapsløftet  - Kunnskap om skolen som institusjon  - Alderstypiske trekk i forhold til 6 - 7 åringen  - Lek og læring  - Arbeidsmåter i småskolen  - Organiseringsformer Praktisk innføring  - praktisk utprøving av aktuelle observasjonsmetoder  - praktisk utprøving av didaktisk planlegging Praksisgrupper på 4 - 5 studenter settes sammen i god tid før praksis. Praksisforberedelsen skjer i gruppene. Gruppekontrakt Gruppen skal skrive en gruppekontrakt som skal regulere arbeidet innad i gruppen. Kopi av denne leveres praksisveileder og øvingslærer. Arbeidsseminar Arbeidsseminar med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder. Tema: Førskolelærerrollen og det yngste skolebarnet Studentgruppen og øvingslæreren skal sammen utarbeide: 1. Arbeidsplan og ukeplan Øvingslæreren og studentgruppen utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, praksisoppgavene og studentens egne læringsmål. Arbeidsplanen skal innholde en ukeplan. 2. Praksisavtale Øvingslæreren og studenter utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og studenter skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen. Presentasjonsbrev Praksisgruppen skriver et presentasjonsbrev som praksisklassen mottar senest en uke før praksis begynner
Gjennomføring Skriftlig arbeid Observasjoner Planer Praksisfortellinger Praksisrapport	Praksisperm Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer. Praksisoppgaver: Observasjon Observere og vurdere hvordan lek og læringsmiljø tilrettelegges og synliggjøres i forhold til fagene, spesielt i forhold til matematikk og norsk. Didaktisk arbeid Gruppen deltar i det daglige arbeidet i praksisklassen. Første praksisuke brukes til observasjon og planelgging. Gruppen skal i samarbeid med øvingslærer utarbeide et helhetlig didaktisk opplegg der fagene norsk og matematikk danner utgangspunkt for lekpregede aktiviteter. Inspirasjon og ideer til arbeidsmåter hentes i naturfag med miljølære og fysisk fostring. Det didaktiske opplegget skal strekke seg over to av praksisukene og bestå av flere delaktiviteter. Hver student skal ha ansvar for å lede minst to delaktiviteter hver. Praksisforetellinger Hver student skriver minst 2 praksisfortellinger i løpet av praksisperioden med fokus på førskolelærerrollen i første klasse. Praksisrapport Gruppen skal etter praksis levere en praksisrapport. Den skal innholde en faglig redegjørelse, begrunnelse og vurdering av eget arbeid i praksis. I rapporten skal gruppen: formulere en problemstilling knyttet til lek og dens betydning for læring drøfte lek og læring i forhold til eget didaktisk arbeid og relevant teori Praksisrapporten skal ha et omfang på 12 - 15 sider, og ellers følge "Retningslinjer for skriftlig arbeid". Rapporten leveres 10 arbeidsdager etter endt praksis; ett eksemplar til praksisveileder og ett eksemplar til øvingslærer.
Praksisoppsummering	Gruppen velger en erfaring, utfordring eller en problemstilling fra praksis som de finner interessant. Denne presenteres for resten av klassen som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon i plenum
Vurdering	Praksis vurderes etter karakteren bestått - ikke bestått Øvingslærer skriver en sluttvurdering av studentene som gruppe etter gitte vurderingskriterier.
Tilbakemelding	Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studentene med fokus på studentenes praksisrapport, læringsutbytte og måloppnåelse.
Arbeidskrav 2. studieår
Semester	3. semester. Høst
Varighet	5 uker tverrfaglig barnehagepraksis
Praksisforberedelse	Praksis forberedes med praktisk og teoretisk undervisning i alle fag, og ved praktisk utprøving gjennom ulike fagoppgaver i kontaktbarnehagen. Kontaktbarnehagen skal også være studentenes praksisplass.
Praksis fokus	Sentreringsområdet danner utgangspunkt for observasjon, didaktisk planlegging og refleksjon sett i forhold til NMF
Mål for praksis 2. studieår	- Få innsikt, erfaringer og kunnskaper i hva førskolelærerrollen innbærer  - Få ferdigheter i samspill med barn og voksne  - Bruke natur- og utemiljø som utgangspunkt for tverrfaglig didaktisk arbeid. Studenten skal utvikle egne læringsmål.
Forarbeid til praksis	Arbeidsseminar Arbeidsseminar med studenter, øvingslærere, faglærere og praksisveileder Tema: Førskolelærerrollen i forhold til barn og natur Her skal også den enkelte student og øvingslæreren sammen utarbeide: Arbeidsplan og grovskisse Øvingslæreren, faglæreren og studenten utarbeider sammen en arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene. Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, studentens egne læringsmål og praksisoppgavene. Den skal også innholde en grovskisse av arbeidet med tverrfaglig tema. Grovskissen skal innholde: satsningsområde/årsplan kort presentasjon av basisfag tverrfaglig tema mål for tema hva studenten vi observere observasjonsmetoder idébank/ aktiviteter Planen skal ta utgangspunkt i mål for praksis, praksisoppgavene og studentens egne læringsmål. Praksisavtale Øvingslæreren og studenten utarbeider sammen en skriftlig praksisavtale som innholder tid for veiledning og forventninger til hverandre. Øvingslærer og student skal også diskutere og skriftliggjøre deres pedagogiske grunnsyn i denne avtalen.
Gjennomføring Skriftlig arbeid Planer Observasjoner Praksisfortellinger Praksisrapport	Praksisperm Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver (planer, observasjoner, refleksjoner), praksisopplevelser, vurderinger, referater, ideer og øvingslærers kommentarer Praksisoppgaver: Førskolelæreren som observatør Observer og vurder hvordan lek- og læringsmiljøet i forhold til fagene NMF tilrettelegges og synliggjøres. I samarbeid med øvingslærer, velg en gruppe barn som observeres med fokus på gruppas sosiale kompetanse. Skriv en karakteristikk av gruppa. Førskolelæreren som arbeidsleder Studenten skal i løpet av praksisperioden lage en helhetlig didaktisk plan over 5 sammenhengende dager med tverrfaglige uteaktiviteter. Studenten har ansvaret for gjennomføringen av disse aktivitetene. I disse fem dagene skal studenten, med utgangspunkt i grovskissen, gjennomføre et tverrfaglig didaktisk opplegg på minst 5 økter i forhold til fagene norsk, matematikk og NMF. Det skal være progresjon og sammenheng mellom øktene. Praksisfortellinger Det skal skrives minst 2 praksisfortellinger i uka gjennom hele praksisperioden, med fokus på bruk av natur- og utemiljø i barnehagen. Praksisrapport Studenten skal etter praksis skrive en praksisrapport på 8-10 s. Den skal være i et didaktisk perspektiv, med utgangspunkt i fokus for praksis og praksisoppgavene. Følg retningslinjer for skriftlig arbeid. Leveres praksisveileder 10 arbeidsdager etter avsluttet praksis. Rapporten vurderes til bestått/ikke bestått.
Praksisoppsummering	Praksisoppsummeringen skal ta utgangspunkt i studentenes praksisfortellinger og danne grunnlag for faglige diskusjoner.
Tilbakemelding	Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens refleksjonsnotat, læringsutbytte og måloppnåelse.

 

 

Arbeidskrav 3. studieår
Semester	6. semester høst /vinter
Varighet	5 uker + 2 seminardager
Praksisforberedelse	Pedagogikk har et overordnet ansvar for å forberede praksis teoretisk og praktisk. Høgskolen skal gjennom praksisforberedelsene gi studenten de nødvendige "verktøy" hun/han trenger for å utføre sine leder - og samarbeidsoppgaver.
Praksisfokus	Lederrollen og personalledelse ( pedagogikk, KRL og NMF )
Mål for praksis 3. studieår	Studenten skal:   - å erfaring med, innsikt og trening i å lede en barnehageavdeling  - få erfaring med, innsikt og trening i personalledelse  - få erfaring med, innsikt og trening i foreldresamarbeid  - utvikle holdninger til og skaffe seg innsikt i barnehagen som et godt oppvekstmiljø
Forarbeid til praksis	Presentasjonsbrev Presentasjonsbrev utarbeides og sendes praksis barnehagen 2 uker før praksis begynner. Arbeidsplan og praksisavtale 1. Arbeidsplan: Hver student utarbeider en individuell arbeidsplan for gjennomføring av praksisoppgavene, med utgangspunkt i mål for praksis og egne læringsmål. Praksisveileder har ansvar for å veilede studenten med arbeidsplanen. 2. Praksisavtale: I praksisavtalen skal student og øvingslærer redegjøre for sitt pedagogiske grunnsyn, og sammen skriftliggjøre sine forventninger til hverandre. Tid for veiledning skal inngå i avtalen
Gjennomføring Refleksjonsoppgave	Praksisperm Praksispermen skal inneholde studentens praksisoppgaver med øvingslærers kommentarer, praksisopplevelser, referater og ideer. Praksisoppgaver: Studenten skal i denne praksisperioden legge vekt på ledelse, yrkesetikk og ledelsesstrategi, og delta i det daglige arbeidet på avdelinga. Det pedagogiske arbeidet på avdelingen skal bygge på barnehagens egne års - og periodeplaner. Praksis består av: 2 uker observasjon, planlegging og veiledning med øvingslærer 2 dager praksisseminar på HiNe 2 uker ledertrening der studenten fungerer som pedagogisk leder (+ veiledning med øvingslærer) 1 uke oppsummering og avslutning i barnehagen   Praksisseminar Praksisseminaret varer 2 dager og vil foregå på studiestedet. Her vil studentene få undervisning og veiledning i forhold til sitt planarbeid for lederukene. Øvingslærerne skal også delta. Praksisveileder har ansvar for ledelse og organisering av seminaret. Planlegging av lederukene Studenten skal i sitt arbeid legge vekt på å skape et positivt klima for voksne og barn, og ha fokus på yrkesetiske utfordringer. Det skal tas utgangspunkt i de planer som allerede er gjeldende på avdelinga når studenten planlegger sitt arbeid som leder. Studenten skal ha fokus på voksen - voksen relasjon, og konsentrere seg mest om personell og foreldresamarbeid, men skal også ha ansvar for å lede og delta i det pedagogiske og praktiske arbeidet på avdelinga. Didaktisk plan for lederukene skal være ferdig og godkjent av øvingslærer før studenten starter sin ledertrening. Praksisfortelling (egen refleksjon) Studenten skriver 3 praksisfortellinger pr. uke i sine 2 lederuker med refleksjon over lederrollen, og en praksisfortelling pr uke i de 3 andre ukene (9 praksisfortellinger). Foreldrearrangement Studenten skal planlegge, gjennomføre og vurdere et foreldremøte eller et foreldretreff (foreldrefrokost, - kaffe og lignende) i løpet av praksisperioden. Foreldrene skal i tillegg ha skriftlig informasjon om studentens overtaking av avdelingen før lederperioden begynner. Avdelingsmøte Før lederdagene starter skal studenten på et avdelingsmøte informere det øvrige personalet om organiseringen av de to lederukene. Studenten leder møtet, og øvingslærer skal være tilstede. Studenten deltar ellers på de møtene som er relevant for lederpraksisen, og skriver referat fra møtene. Kopi av individuell arbeidsplan leveres praksisveileder Øvingslærer sender kopi av praksisavtale til praksisveileder Refleksjonsoppgave Etter endt praksis skal studenten levere en refleksjonsoppgave som skal gjenspeile studentens refleksjon i forhold til lederrollen og samarbeid. Studenten skal fokusere på relasjoner mellom voksne, og spesielt de yrkesetiske utfordringer som stilles til lederrollen. Studenten kan ta utgangspunkt i praksisfortellinger som omhandler lederrollen og bygge videre på innholdet til en refleksjonsoppgave. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 8 -10 maskinskrevne sider og ellers følge "retningslinjer for skriftlig arbeid". Refleksjonsoppgaven 1.uke etter endt praksis. Refleksjonsoppgaven skal vurderes av praksisveileder.
Praksisoppsummering	Praksisoppsummering Det settes av tid etter praksis til oppsummering, refleksjon og erfaringsutvekslinger. Tema for etterarbeid er ledelse og samarbeid. Målet er å formidle faglige erfaringer til medstudenter gjennom debatt og meningsutveksling, og kan ha form som kollegaveiledning. Studenten bruker en av sine praksisfortellinger fra lederdagende som utgangspunkt for refleksjon i klassen. Praksisveileder har ansvar for organiseringen av dette arbeidet.
Tilbakemelding Veiledning Fravær Etterarbeid praksis Vurdering Veiledende støttepunkter for vurdering av praktisk lærerarbeid	Praksisveileder har en avsluttende veiledningssamtale med studenten med fokus på studentens læringsutbytte og måloppnåelse. Veiledning i forbindelse med praksis: Studentens ansvar og rolle: Delta på arbeidsseminar før praksis, og sammen med øvingslæreren utarbeide praksisavtale og arbeidsplan for praksis Forberede seg til hver veiledningstime Levere inn observasjoner, planer etc. fortløpende til vurdering og godkjenning. Øvingslærers ansvar og rolle: Delta på arbeidsseminar før praksis og sammen med studenten utarbeide praksisavtale og arbeidsplan for praksis Forberede seg til hver veiledningstime Gi fortløpende veiledning med skriftlig tilbakemelding på praksisoppgavene Ta utgangspunkt i studentens ønsker og behov Sørge for at øvingslærer og student ikke blir forstyrret i samtalen Medansvar for at studenten få hjelp til å utvikle sin praksisteori Medansvar for at både student og øvingslærer har utbytte av veiledningen Praksisveileders ansvar og rolle: Delta på arbeidsseminar og presentere fagplan for praksis Veilede studenten i utarbeiding av arbeidsplan for praksis Gi student og øvingslærer veiledning ut fra aktuelle behov under praksisbesøk Veilede student og øvingslærer i forhold til oppgavene som skal gjennomføres Gå inn å veilede hvis det oppstår uenighet/konflikt mellom øvingslærer og student Veilede øvingslærer hvis student står i fare for å få underkjent praksis Faglærers ansvar og rolle: Delta på praksisseminar med praksisveileder, øvingslærere og studenter Være tilgjengelig for veiledning under praksis ved besøk, Internett eller telefon Bidra med sin faglige kompetanse til student og øvingslærer Fravær: Ved fravær skal studenten informere praksisbarnehagen og Høgskolen. Fravær ut over 3 sammenhengende dager skal dokumenteres via sykemelding. Denne sendes studieleder. Ved fravær ut over aksepterte dager, skal studieleder i samråd med øvingslærer og praksisveileder, vurdere om studenten skal ta igjen praksisdager eller gjennomføre ny praksisperiode. Etterarbeid praksis Studentens ansvar og rolle: Forberede framlegg/ problemstilling Delta i diskusjon, drøfting og oppsummering Praksisveileders ansvar og rolle: Forberede og organisere etterarbeidet med studenter og faglærere Lede og delta i diskusjon, drøfting og oppsummering Faglæreres ansvar og rolle: Delta i diskusjon, drøfting og oppsummering Studentens ansvar og rolle: Studenten skriver en egenvurdering midt i praksisperioden med utgangspunkt i egne lærings- mål. Egenvurderingen brukes som bakgrunn for en veiledningssamtale med øvingslærer Studenten skriver en egenvurdering til slutt i praksisperioden med utgangspunkt i egne lærings- mål. Egenvurderingen brukes som bakgrunn for en veiledningssamtale med øvingslærer Praksisperm leveres øvingslærer for vurdering og godkjenning til avtalt tid. Studenten skal lese/gjøre seg kjent med øvingslærers midtveisvurdering og sluttvurdering. Øvingslærers ansvar og rolle: Gi studenten utviklingsmuligheter gjennom fortløpende veiledning Gi veiledning, og skrive en midtveisvurdering med utgangspunkt i studentens egenvurdering og vurderingskriteriene. Gi veiledning og skrive sluttvurdering, med utgangspunkt i studentens egenvurdering og vurderingskriteriene. Sende sluttvurderingen i lukket konvolutt til praksisveileder snarest og senest 1 uke etter at praksispermen er mottatt. Lese, kommentere og vurdere praksispermen Sende praksispermen til studenten etter at praksisperioden er ferdig vurdert. Ved fare for underkjenning av praksis bruke Retningslinjer for skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna.  Kpt. 4.5 Ikke godkjent praksis. s.9. Praksisveileders ansvar og rolle: Vurdere praksis til bestått / ikke bestått sammen med øvingslærer Gi tilbakemelding om øvingslærers arbeid Ha samtale med student etter praksis Arkivere uttalelser og vurderinger Viser til Retningslinjer for skikkethetsvurdering ved Høgskolen i Nesna vedtatt i høgskolestyret 22.05.03 Veiledende støttepunkter for vurdering av praktiskt lærerarbeid Faglig kompetanse ha gode fagkunnskaper i fagområdene i barnehage/ skole evne til å bruke faglig kunnskap evne til å bruke teori som refleksjonsgrunnlag ved siden av praksiserfaringene se sammenheng mellom teori og praksis stille kritiske og undrende spørsmål til eget og andres arbeid evne til å klargjøre egen praksisteori/ pedagogisk grunnsyn sette ord på ting og diskutere Didaktisk kompetanse stimulere til læring og utvikling evne til å grunngi de valg man gjør evne til å utforme didaktiske planer evne til å velge relevante læringsstrategier i ulike situasjoner evne til å fokusere både på strukturerte og ustrukturerte situasjoner evne til å bruke ulike læringsprinsipper og arbeidsmåter vne til å vurdere eget og andres arbeid i ulike situasjoner evne til å analysere barns/unges forutsetninger og behov evne til å balansere forholdet mellom at barn/unge skal tilpasses visse normer, samtidig som de skal utvikle egen identitet og vilje evne til å organisere læringsarbeid Sosial kompetanse vise evne til empati og innlevelse undre seg, leve seg inn i og lytte sammen med barn/unge ha omtanke, omsorg og føle med barn/ unge evne til å være tydelig leder gi og motta informasjon, ros og kritikk kommunisere klart med barn/unge og voksne evne til å se konflikter og håndtere disse evne til å arbeide selvstendig, ta initiativ og avgjørelser evne til ansvarlighet evne til å samarbeide med barn/ unge, kollegaer og foreldre evne til å legge til rette for gode læringsmiljø evne til å gi gode opplevelser og stimulere lærelyst Yrkesetisk kompetanse ta ansvar for at praksisoppgavene blir løst ta ansvar for egen læring vise respekt for den enkelte ikke snakke over hodet på barn/unge om barn/unge, foreldre eller hverandre respektere taushetsplikten og informasjonsplikten holde avtaler, være presis, møte forberedt vise ansvar overfor felles forpliktelser kjenne gjeldende lovverk evne til å takle etiske problemstillinger Endrings og utviklingskompetanse evne til å utnytte erfaringer systematisk for å videreutvikle egen profesjonalitet ha selvinnsikt, evaluere seg selv, diskutere andre løsninger evne til kreativitet og fleksibilitet evne til å utnytte veiledning (være forberedt, aktiv deltakelse i situasjonen) evne til å fornye praksis evne til å vise progresjon og utvikling Skikkethet hva mestrer studenten i forhold til mål for praksis, faglige forutsetninger, pedagogiske forutsetninger og personlig skikkethet Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene (F-60-99) § 2: Vurderingskriterier Kriterier ved vurdering av om en student er skikket er: a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar til mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Veiledende vurdering / råd med tanke på fremtidig utvikling Hva må studenten jobbe videre med i forhold til mål for praksis og studiet med tanke på videre utvikling

.