IKT og læring 1 og 2

Studieplan

IKT og Læring 1 og 2

30 + 30 studiepoeng

Høgskolen i Nesna

Godkjent av Dekan
12.05.2006


IKT og læring 1 og 2
30 + 30 studiepoeng


Innhold

1    Innledning
1.1    Målsetting og målgruppe
1.2    Organisering og arbeidsformer
1.3    Vurdering

2    IKT og læring I
IT101 Innføring i datateknologi
IT102 Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi
IT103 Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv

3    IKT og læring II
3.1    IKT og læring IIa
IT201 Digitale læremidler
IT202 Prosjektarbeid
IT901 Programutvikling

3.2    IKT og læring IIb
IT202 Prosjektarbeid
IT203 Datakommunikasjon og drift av lokale nettverk
IT204 Systemansvar

3.3 Valgmodul: IT205 Drift, tilrettelegging og administrasjon av Moodle

1 Innledning

Tittelen på studietilbudet, IKT og læring, indikerer at det er bruk, integrering og utnytting av IKT i læringssammenhenger som er det sentrale målet for studiet. Studieplanen henter ideer fra tilsvarende planer for IKT og læring i Norge, andre nordiske land samt England og USA. Planen har sine røtter i lærerutdanningen og er i stor grad en videreutvikling av tidligere planer i IT for lærere. I og med at Høgskolen i Nesna har et formelt samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund om et masterstudium i dette feltet, er planen på visse felt forsøkt samordnet med mastergradsprogrammet ved denne høgskolen.

1.1 Målsetting og målgruppe
Studiet skal være med på å øke den formelle og reelle kompetanse innen utdanning, skole og hos den enkelte student. Det legges hovedvekt på bruk av informasjonsteknologi i
Undervisnings- og læringssituasjoner. Studentene skal på denne måten bli i stand til å integrere IKT i ulike fag og læringsmiljø. Studiet skal gi grunnlag for realistisk vurdering og bruk av ny teknologi i skole og opplæring, både i eget arbeid og i samarbeid med andre i skole- og læringsmiljø.
Studiet er et etter- og videreutdanningstilbud rettet mot lærere, førskolelærere og undervisningspersonale som arbeider i barnehage, grunnskole, videregående opplæring eller i opplæring av voksne.
Studietilbudet kan benyttes i siste år av den valgfrie delen av 4-årig allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanningen..

Opptakskrav
Det kreves formell studiekompetanse eller realkompetanse. For opptak til mastergradsprogrammet gjelder opptaksvilkår fastsatt av Høgskolen Stord/Haugesund.

1.2 Organisering og arbeidsformer

Organisering
Studiet er organisert som to halvårsenheter (30 studiepoeng) som til sammen utgjør ett års studium. Første halvårsenhet (30 studiepoeng) er delt i tre obligatoriske hovedmoduler.  Andre halvårsenhet (30 studiepoeng) er delt i to hovedretninger, IKT og læring 2a som i hovedsak retter seg mot bruk av IKT i undervisning og opplæring og IKT og læring 2b som hovedsaklig retter seg mot personer som er/vil bli systemansvarlige ved skoler. Både IKT og læring 2a og 2b er satt sammen av to obligatoriske moduler og  ett obligatorisk prosjektarbeid. Andre høgskoler gir tilbud om alternative valgmoduler som etter søknad kan tilpasses studiet ved Høgskolen i Nesna.

IKT og læring I (30 studiepoeng)

IT101 - Innføring i informasjonsteknologi (12 stp). IT102 - Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi (12 stp). IT103 - Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv (6 stp).

IKT og læring IIa (30 studiepoeng)

IT201 - Digitale læremidler (12 stp). IT202 - Prosjektarbeid. (6 stp). IT901 - Programutvikling (12 stp).

IKT og læring IIb (30 studiepoeng)

IT202 - Prosjektarbeid. (6 stp). IT203 - Datakommunikasjon og drift av lokale nettverk (12 stp). IT204 - Systemansvar. (12 stp).

Ved Høgskolen i Nesna gis det anledning til å ta begge halvårsenhetene samtidig som en årsenhet. Det er også mulig å ta enkeltmoduler. Moduler fra andre høgskoler som tilsvarer IKT og læring kan tilpasses denne fagplanen. Studenter med vitnemål fra annen utdanning innen informatikk kan få tilpassing etter søknad.

Internasjonalt samarbeid
I IKT og læring 2 kjøres det europeiske prosjektet TiFoLa. Sammen med flere høgskoler og universitet rundt om i Europa deltar Høgskolen i Nesna i et felles prosjekt der fellesnevneren er engelsk som fremmedspråk samt bruk av IKT. I tillegg til IKT vil kurset ta for seg andre hovedemner som kan variere fra år til år. Ingen bakgrunnskunnskaper i disse emnene er nødvendig. Kurset kan inngå som en del av IKT for lærere 2 og erstatte prosjektoppgave eller 2 arbeidskrav. I 2004 ble kurset gjennomført i Brussel, i 2005 i Brno, Tsjekkia, mens det i 2006 er lagt til Limerick, Irland. I hovedsak dekkes utgifter til reise og opphold, men noe egenandel må imidlertid beregnes.

Studenter som deltar i prosjektet vil kunne erstatte dette med ett eller flere arbeidskrav i den gjeldende modulen (avgjøres av faglærer).

Videre studiemuligheter
Informatikkseksjonen har innledet et samarbeid med Høgskolen i Stord/Haugesund om masterstudium i IKT og læring. Samarbeidet gir direkte innpasning for inntil 5 studenter pr. år som har fullført IKT og læring 2. Søknad om å bli tatt opp på mastergradsstudiet IKT og læring leveres Høgskolen i Nesna som gjennomfører opptaket i samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund. Studentene som blir tatt opp på masterstudiet, blir formelt studenter ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Arbeidsformer
Hovedformen for undervisning er nettbasert med tilbud om noen samlinger. Arbeidet foregår som en kombinasjon av leksjoner publisert på Internett, gruppearbeid, oppgaveløsninger med elektroniske innleveringer, datamaskinpraksis, kommunikasjon på e-post samt arbeidsprosesser på samlinger. I forbindelse med den nettbaserte delen av studiet, brukes e-læringsverktøyet Moodle. I enkelte fag kan det inngå krav om praktiske øvinger. Det er ikke krav til obligatorisk oppmøte på samlinger. Det gjøres oppmerksom på at det for enkelte vil være nødvendig å delta på samlingene for å ha tilgang til nødvendig utstyr og for å få øvet praktiske ferdigheter.

Å gjennomføre 60 studiepoeng vil normalt kreve en arbeidsuke på ca 40 timer.

1.3 Vurdering
Studenten må oppfylle obligatoriske arbeidskrav og levere innleveringer i rett tid. Studentene har rett på tilbakemeldinger fra lærer på faglige henvendelser. Studenten vurderes enten på grunnlag av mappe, prosjektarbeid eller hjemmeeksamen i de ulike moduler. Vurderingsform er oppgitt i beskrivelsen av hver modul.

Ved mappe brukes det ekstern stikkprøvekontroll og vurderinger foretatt av intern sensor. Det vil i noen tilfeller også være ekstern deltagelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier.

Ved alle eksamener benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F. Beste karakter er A, laveste ståkarakter er E. Karakteren F angis ved ikke bestått.
Når det gjelder klageadgang m.m. vises det til forskrifter for eksamen.

2 IKT og læring I

IKT og læring I tar sikte på å gi grunnleggende informasjon, kunnskap og øving i bruk av informasjonsteknologi i praktiske sammenhenger, som f.eks. i undervisning og administrasjon. Hovedvekten legges imidlertid på den pedagogiske delen med tanke på at studenten etter fullført studium skal kunne bruke informasjonsteknologien i undervisning. Studiet skal gi grunnlag for å bruke og integrere IKT i ulike fag og for en realistisk vurdering og bruk av ny teknologi i skole og opplæring. Det skal bidra til at informasjonsteknologi blir integrert som en naturlig del av undervisningen i grunnskole og videregående opplæring og som en del av forberedelsene til livslang læring og til fullverdig funksjon i arbeid og fritid.

IT101 Innføring i datateknologi
12 studiepoeng

Mål

• tilegne seg grunnleggende kunnskap om datateknologi
• få kunnskap om ulike teknologiske plattformer
• få kunnskap om og ferdighet i grunnleggende bruk av datateknologisk utstyr
• bruke IKT som verktøy i eget arbeid

Delemner

• datamaskinens oppbygning og virkemåte
• ulike operativsystem
• konfigurering av utstyr og programvare
• nettverk og kommunikasjon
• videregående bruk av standardprogramvare

Tidspunkt
Høstsemesteret

Vurdering
Hjemmeeksamen 2 dager

Arbeidskrav
Innleveringer (4 til 6)


IT102 Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi
12 studiepoeng

Mål

• få kjennskap til IKT brukt i ulike fag og skoleslag
• utvikle reflekterte holdninger til bruk av IKT i undervisning og læring
• få kjennskap til ulike læringsteorier
• få grunnleggende kunnskaper om multimedia
• bruke IKT som verktøy i eget arbeid

Delemner

• IKT og læringsteori
• IKT-baserte/interaktive læremiddel
• IKT-basert formidling
• IKT i ulike fag
• IKT i tilrettelegging av pedagogisk materiale
• IKT i problemorientert arbeid
• IKT og tilpasset opplæring
• IKT i åpen og fleksibel læring
• IKT i fritiden
• Lærerrollen i IKT-basert undervisning
• Bruk av Internett
• Multimedia

Tidspunkt
Høst- og vårsemesteret.

Vurdering
Mappevurdering.

Arbeidskrav
Inntil 5 obligatoriske innleveringer.


IT103 Informasjonsteknologi i samfunn og arbeidsliv
6 studiepoeng

Mål

• få kunnskap om konsekvenser for individ og samfunn ved bruk av IKT
• være forberedt på de metode- og rolleendringene som IKT medfører i skole, opplæring og arbeidsliv
• bruke IKT som verktøy i eget arbeid

Delemner

• IKT i teknologihistorien
• IKT og jus med vekt på personvern
• IKT og åndsverk/opphavsrett
• IKT og arbeidsmiljø
• IKT og sikkerhet
• IKT og livslang læring
• IKT og kjønn
• IKT og bruk av åndsverk i læringsmiljø
• Etiske problemstillinger knyttet til IT-bruk

Tidspunkt
Vårsemesteret.

Vurdering
Mappevurdering.

Arbeidskrav
Omfang av 2 obligatoriske innleveringer


3 IKT og læring II

IKT og læring 2 bygger på IKT og læring I eller tilsvarende kunnskap.

3.1 IKT og læring IIa
Denne halvårsenheten legger hovedvekten på digitale læremidler, bruk og tilpassing av slike i skole og opplæring. IKT og læring IIa styrker ytterligere studentens evne til å bruke informasjonsteknologi i undervisningen og kvalifiserer til opptak på masterstudiet i IKT og læring. Det er også mulig å kombinere med moduler fra IKT og læring IIb, men da kan det være nødvendig å ta tilleggsmoduler for å være kvalifisert til masterstudiet.

IT201 Digitale læremidler
12 studiepoeng, valgmodul

Mål

• kunne utforme og legge til rette pedagogisk materiale på digitale medier
• kjenne til, bruke, vurdere og formidle kunnskap om aktuelle digitale læremidler
• videreutvikle sin innsikt og evne til å vurdere digitale læremidler brukt i ulike fag
• kjenne til, kunne bruke og vurdere arbeidsformer som digitale læremidler åpner for
• kunne grunnleggende html og å utvikle/vurdere læremidler for Internett
• kunne knytte bruk av IKT til læringsprosesser

Delemner

• Bruk av kombinerte digitale medium i undervisning og arbeid
• Organisering av materiale for interaktiv bruk
• Formgiving, typografi, grafisk formgiving og layout for papir og skjerm
• Publisering av materiale på papir og via digitale medium
• Arbeids- og samarbeidsformer knyttet til utforming og bruk av elektroniske materiale
• Brukergrensesnitt
• Åpen og fleksibel læring
• Nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
• Prinsipp for vurdering av digitale læremiddel brukt i ulike fag
• Bruk av hypertekster og kjennskap til hypertekstteori
• Få erfaring med å utforme hypertekst til opplæringsformål

Tidspunkt
Høstsemesteret.

Vurdering
Mappevurdering

Arbeidskrav
Omfang av 4 obligatoriske innleveringer.


IT202 Prosjektarbeid
6 studiepoeng, obligatorisk

Studentene kan her velge ett av to utgangspunkt for prosjektarbeidet.

a) Eget valg
Prosjektarbeidet skal da være knyttet til ett av emnene som hører til den retningen studenten har valgt, og det skal ha et innhold som kommer innenfor bruk av IKT i skole og opplæring. Dette kan fravikes etter søknad. Prosjektarbeidet skal dokumenteres skriftlig, men kan presenteres elektronisk.

eller
b) Barn og ungdoms digitale hverdag

Mål

• få kunnskap om barn og ungdoms bruk av IKT
• få kunnskap om IKT som påvirkningsmedium for barn og ungdom
• få kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og hvilken rolle IKT kan spille i distribusjon
• av overgrepsmateriale og som møteplass mellom barn og overgriper
• være forberedt på de metode- og rolleendringene som barn og ungdoms bruk av IKT medfører i skole og opplæring
• være med å utvikle en egnet pedagogikk for formidling av overgrepsproblematikk på mellomtrinnet i grunnskolen, men også i forhold til eldre ungdom og foreldre/ andre lærere
• nytte IKT som verktøy i eget arbeid

Delemner

• IKT og personvern
• IKT og strafferett
• IKT som møteplass for barn, ungdom og overgripere
• IKT og distribusjon av seksuelle overgrepsbilder
• IKT og sikkerhet
• IKT og kjønn
• Ulike bruksområder av IKT, relatert til barn og ungdom
• Formidlingsmetoder og ulike veier til læring

Tidspunkt
Orientering i høstsemesteret, oppstart og avlutning i vårsemesteret.

Vurdering
Prosjektinnlevering av to fysiske eksemplarer og ett elektronisk eksemplar i henhold til tidsfrist.


IT901 Programutvikling
12 studiepoeng

Mål

• Få grunnleggende kunnskap om programmering
• Få grunnleggende kunnskap om hvordan man utvikler programmer med planlegging, design og utvikling av programsystem og læringsmiljø
• Kunne utvikle egne programsystem gjennom bruk av objektorienterte verktøy

Delemner

• Grunnleggende prinsipp for utforming og grensesnitt
• Grunnleggende prinsipp i programmering (variabler, løkker, valg)
• Objekt som byggesteiner i utvikling av læremateriell
• Interaksjon mellom bruker og program
• Struktureringsprinsipp
• Hendelsesstyrte program

Tidspunkt
Vårsemesteret.

Vurdering
Mappevurdering.

Arbeidskrav
Omfang av 4 obligatoriske innleveringer.

Erfaring tilsier at det er nødvendig for de fleste studentene å møte på samlinger i dette faget.


3.2 IKT og læring IIb
IKT og læring 2b bygger på IKT og læring I eller tilsvarende kunnskap. Denne halvårsenheten legger hovedvekten på praktisk arbeid med nettverk og IKT-utstyr. IKT og læring IIb vil gi studenten et visst grunnlag for å kunne fungere som systemansvarlig ved en skole eller en mindre organisasjon. Det er også mulig å kombinere med moduler fra IKT og læring IIa, eventuelt å ta tilleggsmoduler fra IKT og læring 2a for å kvalifisere seg til opptak på masterstudiet.

Denne halvårsenheten innebærer praktiske øvinger som krever at studenten må ha tilgang til nødvendig utstyr. Dersom slikt ustyr ikke er tilgjengelig på andre måter må studenten møte på samlinger.


IT202 Prosjektarbeid  (Kan erstattes av IT205 Drift, tilrettelegging og administrasjon av Moodle)
6 studiepoeng, obligatorisk

Studentene kan her velge ett av to utgangspunkt for prosjektarbeidet.

a) Eget valg
Prosjektarbeidet skal da være knyttet til ett av emnene som hører til den retningen studenten har valgt, og det skal ha et innhold som kommer innenfor bruk av IKT i skole og opplæring. Dette kan fravikes etter søknad. Prosjektarbeidet skal dokumenteres skriftlig, men kan presenteres elektronisk.

eller
b) Barn og ungdoms digitale hverdag

Mål

få kunnskap om barn og ungdoms bruk av IKT

• få kunnskap om IKT som påvirkningsmedium for barn og ungdom
• få kunnskap om seksuelle overgrep mot barn og hvilken rolle IKT kan spille i distribusjon av overgrepsmateriale og som møteplass mellom barn og overgriper
• være forberedt på de metode- og rolleendringene som barn og ungdoms bruk av IKT medfører i skole og opplæring
• være med å utvikle en egnet pedagogikk for formidling av overgrepsproblematikk på mellomtrinnet i grunnskolen, men også i forhold til eldre ungdom og foreldre/ andre lærere
• nytte IKT som verktøy i eget arbeid

Delemner
IKT og personvern

• IKT og strafferett
• IKT som møteplass for barn, ungdom og overgripere
• IKT og distribusjon av seksuelle overgrepsbilder
• IKT og sikkerhet
• IKT og kjønn
• Ulike bruksområder av IKT, relatert til barn og ungdom
• Formidlingsmetoder og ulike veier til læring

Tidspunkt
Orientering i høstsemesteret, oppstart og avlutning i vårsemesteret.

Vurdering
Prosjektinnlevering av to fysiske eksemplarer og ett elektronisk eksemplar i henhold til tidsfrist.

 
IT203 Datakommunikasjon
12 studiepoeng

Mål

• Gi en grunnleggende innføring i prinsipper og teknikker i datakommunikasjon.
• Innføring i problemløsningsstrategi
• Kunne dokumentere enkle lokale nettverk
• Kunne bruke livssyklusmodellen i planlegging av lokale nettverk

Delemner

• Begrep og prinsipp som berøres: Klient/tjener, lagdeling og innkapsling.
• Datateknologi i lokale nettverk (eks. hub, switch, ruter, tjenermaskiner, tynnklienter, arbeidsstasjoner)
• Datasikkerhet med fokus på brannmur, backup og brukerhåndtering
• Homogene og heterogene nettverk
• Dokumentasjon og manualer.
• Dimensjonering av lokale nettverk

Tidspunkt
Høstsemesteret.

Vurdering
Mappevurdering.

Arbeidskrav
Omfang av 4 obligatoriske innleveringer.

Faget innebærer praktiske øvinger som krever at studenten må ha tilgang til nødvendig utstyr. Dersom slikt ustyr ikke er tilgjengelig på andre måter må studenten møte på samlinger.


IT204 Systemansvar
12 studiepoeng

Mål

• Gi grunnlag for å kunne fungere som systemansvarlig ved en skole
• Gi innføring i drift og administrasjon av datautstyr for mindre organisasjoner

Delemner

• Grunnleggende innføring i installasjon og konfigurasjon av nettverk basert på operativsystemene Windows Server og Skolelinux.
• Installasjon av maskin- og programvare som f eks Moodle, Apache og andre serverapplikasjoner
• Feilsøking og feilretting
• Innkjøpsordniger og kontrakter
• IT-strategi
• Brukerstøtte

Tidspunkt
Vårsemesteret.

Vurdering
Mappevurdering

Arbeidskrav
Omfang av 4 obligatoriske innleveringer.

Faget innebærer praktiske øvinger som krever at studenten må ha tilgang til nødvendig utstyr. Dersom slikt ustyr ikke er tilgjengelig på andre måter må studenten møte på samlinger.

IT205 Drift, tilrettelegging og administrasjon av Moodle (Kan erstatte IT202)
6 studiepoeng

Mål
Gi studentene kunnskap om modeller og teknikker for å identifisere behov, drift, integrasjonsmuligheter, ansvarsfordeling og organisering av opplæring for brukere. Kurset skal gi deltakerne ferdigheter i teknologiske spesifikasjoner, backup, sikkerhet og overføring av data fra andre systemer.

Anbefalte forkunnskaper
Grunnleggende datakunnskaper tilsvarende IKT og læring 1

Innhold

• Identifisere behov. Planlegging.
• Teknisk tilrettelegging
• Teknologi: Krav, utstyr, kapasitet
• Drift og vedlikehold av installasjonen
• - Backup
  - Oppdatering/nyinstallasjon
  - Sikkerhet
  - Plugins
  - Skalerbarhet
• Kostnader
• Organisering/opplæring/ansvarsfordeling

Oppgaver 
Gis i tilknytning til stoffgjennomgangen. 2 obligatoriske innleveringer. Disse kan
kombineres med en praktisk prøve.