Førskolelærerutdanning, 4- årig deltid 2011-2015

Førskolelærerutdanning bachelor (4-årig deltid)
Samlet plan obligatorisk del 2011-2015

Høgskolen i Nesna
Godkjent  08.07.2011

1 Generell del

1.1 Innledning
Denne fagplanen bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanning fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet med endringer 10.november 2010.
Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid i barnehage. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere tilsettes for arbeid i grunnskolen.

1.2 Mål og sentrale momenter for utdanningen
Mål
Studiet har som målsetting å utdanne førskolelærere som kjennetegnes av faglig innsikt, gode lederegenskaper og evne til å se sammenhenger mellom teori og praksis.
Førskolelærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Gjennom studiet skal studentene bli gjort kjent med relevant forskning innenfor fag og fagområder. Undervisninga i fag og fagområder åpner for at også studentene kan delta aktivt i FOU-prosjekter.

Fagdidaktikk og profesjonsretting
Fagdidaktikk og profesjonsretting skal være viktig del av alle fag. Det skal skissere hvordan fagdidaktiske spørsmål inngår og blir behandlet i hvert av fagene alle studieårene. Hver enkelt fagdel skal også beskrive hvordan arbeidet med profesjonsinnretting foregår i faget.


Prinsipper for vurdering og arbeidsformer i lærerutdanningene
All lærerutdanning skal utvikle studentenes faglige kompetanse, didaktiske kompetanse, sosiale kompetanse, yrkesetiske kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse.
Studenten skal også utvikle kompetanse i bruk av IKT i undervisningen.
Dette krever at studentene får utfordringer som betinger ulike arbeidsformer, som forelesninger, utøvende praktiske og kunstneriske aktiviteter, ekskursjoner og feltstudier, gruppesamarbeid, lederarbeid, prosjektarbeid/utviklingsarbeid. Studiet legger også opp til arbeid med ulike tverrfaglige metoder som prosjektarbeid, storyline og problembasert læring.
I denne planen er det lagt vekt på at ulike arbeidsformer er en forpliktende del av studiet. Det betyr også at studentens kompetanse når det gjelder å bruke ulike arbeidsformer blir vurdert.
Studiet legger også vekt på ulike vurderingsformer som mappevurdering, vurdering av individuelt arbeid og av gruppearbeid. Studentens vurdering av eget og andres arbeid bl.a. i responsgrupper er viktig for å utvikle bevissthet om eget ståsted og egen utvikling.

Temaorganisert undervisning
Formålet med temaundervisning er at temaer blir gjort til gjenstand for flerfaglig belysning. Det er en viktig del av utdanningen at studentene får innsikt i hvordan en del sentrale emner i utdanningen er av flerfaglig og tverrfaglig karakter. Ved å temaorganisere utdanningen, vil helheten og yrkesrettingen komme tydeligere fram. De temaene som er foreslått under hvert studieår betinger at studentene i hovedsak konsentrerer seg om det aktuelle temaet i den avsatte perioden.

Selvstudium
Den faglige virksomheten i undervisningstimene vil ikke i noe fag dekke hele pensum i faget. Studentene må tilegne seg en del av stoffet på egenhånd. Det må påregnes 75% studiebelastning, noe som tilsvarer gjennomsnittlig ca. 28 timers arbeidsuke.

Praksis
Praksisopplæring er helt sentral i lærerutdanningene. Det skal være sammenheng mellom fag og praksis de aktuelle studieår samtidig som praksisopplæringen skal ha en progresjon gjennom studiet. Praksis skal være profesjonsrettet og utdanne til de utfordringene og kravene som førskolelæreren møter.

Plan for praksis er forpliktende for studenter, praksislærere og fagpersonale ved Høgskolen i Nesna, og andre som har en rolle i gjennomføringen av praksisopplæringen. Forarbeid, gjennomføring og etterarbeid i praksis er obligatorisk. Utdanningsleder skal informeres om fravær.

Aktuelle kompetanseområder i henhold til Rammeplan for førskolelærerutdanningen Kpt 1.2 og 2.3 vil være:

Faglig kompetanse:
Kunnskap om barn, teorier og arbeidsformer.

Didaktisk kompetanse:
Evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere tilpasset opplæring for barn.

Sosial kompetanse:
Evne til omsorg, kommunikasjon, samarbeid og ledelse.

Endrings og utviklingskompetanse:
Evne til å kunne påvirke organisasjonsutviklingen i barnehagen.
Se barns utvikling, læring og danning i sammenheng med endringer i samfunnet

Yrkesetisk kompetanse:
Evne til refleksjon over eget pedagogisk grunnsyn i forhold til erkjente grunnverdier, barns rett til likeverdig behandling og lovverk.

1.3 Deltids førskolelærerutdanning
Deltids førskolelærerutdanning er tuftet på tre læringsarenaer:

Samlinger
Det er lagt opp til ca 5 uker med samlinger i hvert semester. Disse inneholder i hovedsak undervisning i fag samt obligatoriske fagdager.

Kontaktbarnehage
Den enkelte student blir knyttet opp mot en kontaktbarnehage, fortrinnsvis i sitt nærmiljø / sin region. Studenten er knyttet til samme kontaktbarnehage gjennom et studieår. Kontaktbarnehagen vil og være praksisbarnehage med unntak for de studenter som har egen arbeidsplass(barnehage) som kontaktbarnehage. Det forventes at studentene skal bruke sin kontaktbarnehage aktivt gjennom hele studieåret.

Klasserom på nett
Klasserom på nett er en viktig læringsarena som brukes jevnlig gjennom studiet til undervisning, selvstudium, veiledning og informasjon. Det legges og vekt på nettbasert studentsamarbeid i periodene mellom samlingene.

Studentene skal også tildeles basisgruppe.

1.4 Studieorganisering med studiemodell
Studiet i førskolelærerutdanningen er temaorganisert. Fagenes plassering på år er avgjørende for hvilke temaer som ligger i det enkelte år.

1.5 Fagplaner for valgfri del av studiet
Fagplaner for valgfrie fag gis ut særskilt.

1.6 Fag- og timefordelingsplan
Ved begynnelsen av hvert studieår får studentene plan over studieåret, med tema- og semesterplaner, eksamensoversikt, plan for praksis og oversikt over samlingene med timefordeling.
Nøyaktig tid for eksamen legges i god tid på forhånd på eksamensoversikten på høgskolens nettside.

1.7 Bruk av internett/fjernundervisning
Studentene må ha tilgang til internett, da mye av arbeidet mellom høgskolen og studentene vil foregå digitalt. Dette gir også store muligheter for studentene til å holde kontakt med hverandre over nettet.

1.8 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
Det vil i studiet bli benyttet ulike arbeidsformer som i seg selv er en viktig del av forberedelsen til læreryrket, og der kompetansen studenten utvikler ikke kan prøves til eksamen. I slike sammenhenger gjøres undervisning/studentaktiviteter obligatorisk. Enkelte kurs med et innhold som ikke blir prøvd til eksamen er også obligatorisk. Tilstedeværelse registreres ved signering på frammøtelister. Det er krav om 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Praksisopplæring er obligatorisk og det er krav om 90 % tilstedeværelse. For og etterarbeid er også en del av praksis.
Videre stilles det en del arbeidskrav til studentene i løpet av studieåret som må være oppfylt før studenten kan bli oppmeldt til eksamen. Det vises for øvrig til Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Nesna (se Håndboka).
De konkrete kravene til obligatorisk deltaking og til arbeidskrav er beskrevet i de enkelte tema - og fagplanene. Det vises for øvrig til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se Håndboka).
Kravene til praksis er beskrevet i oversikten over det enkelte studieår. I praksis er det krav om 90 % tilstedeværelse.

Oppgaver som studenter skal gjøre i praksisfeltet er samlet i boka "Praksis som læringsarena". Denne deles ut til studenten ved studiestart hver høst. Den er ment som en hjelp til å holde oversikt over oppgaver gjennom det enkelte studieåret knyttet til praksisfeltet som læringsarena. Studentene plikter selv å ta vare på boken samt skaffe seg underskrifter fra rette vedkommende når oppgaver er gjennomført.


1.9 Fritak og innpassing
Dersom studenten har fullført eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for førskolelærerutdanning, kan det søkes formelt til høgskolen om fritak fra deler av utdanningen. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak og som skal innpasses, må i hovedtrekk samsvare med kravene innenfor rammeplan for førskolelærerutdanningen. Studenten må kunne dokumentere fagdidaktisk kunnskap i faget det søkes innpassing for.
Studieenheter tatt i utlandet skal også kunne omsøkes/ innpasses som del av utdanningen.
Minoritetsspråklige studenter og studenter som har hatt fritak fra en av målformene i videregående opplæring, kan søke om fritak fra prøve i en av målformene i norsk, jfr. § 7 i Forskrift til Rammeplan for førskolelærerutdanningen. Fritaket føres på vitnemålet.

1.10 Konsekvenser når deler av studiet ikke er godkjent
Når oppgaver ikke er levert i samsvar med frist/avtale, må studenten ta initiativ til å få fullført oppgavene, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen.
Når studenten ikke har deltatt ved obligatorisk undervisning eller står igjen med oppgaver/aktiviteter som ikke kan gjennomføres som en individuell hjemmeoppgave, må studenten gjennomføre dette sammen med annen studentgruppe senere, og må eventuelt melde seg opp til senere eksamen. Det vises til Retningslinjer i forbindelse med obligatorisk arbeid/undervisning ved lærerutdanningene (se håndboka).
I fag som går over flere år, kan det settes krav om at arbeidskrav for det første året må være godkjent for å kunne fortsette i faget det neste året.
Ved underkjenning av 2. gangs gjennomføring av en praksisperiode vil studenten ikke kunne fortsette i utdanningen. Det vises for øvrig til eksamensforskriftene i håndboka.

1.11 Studentenes medvirkning i utvikling av studiet
Rammeplanen viser til at "arbeidsformene legges opp slik at studentene deltar aktivt i planlegging, gjennomføringen og vurderingen av utdanningen". Vurdering av eget studium vil således også være en del av lærerutdanningen.

Fagutvalgsarbeid
Fagutvalgene har som sentral oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes arbeid best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser. Det skal skrives referat fra møtene som gjøres tilgjengelig via Moodle.

Samarbeidsteam
Samarbeidsteamet består av lærerne for den enkelte klassen + de studenttillitsvalgte. I samarbeidsteamet tas blant annet opp spørsmål som angår planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av studiet som helhet.

Annet evalueringsarbeid
Det skal foretas vurdering av alle tverrfaglige/flerfaglige perioder og praksis i forhold til målene som er satt for disse periodene. Høgskolen har utarbeidet et eget kvalitetssikringssystem der studentevaluering er en viktig faktor. I systemet legges det vekt på at saker finner sin løsning på et lavest mulig nivå.

Evaluering av fag og studier:
Studentens ansvar:
Studentenes fagutvalgsrepresentanter og tillitsvalgte bringer saker fra klassen til henholdsvis fagutvalg og samarbeidsteam. Disse er klassens talspersoner og skal rapportere tilbake til klassen i klassens time eller tilsvarende. Utarbeide rapport / referat fra halvårs- og sluttevaluering i fagene i samarbeid med faglærer.
Utdanningsleders ansvar:
Uløste saker fra fagutvalg og samarbeidsteam bringes til studieleder som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak. Utarbeider rapport for evaluering av studiet på bakgrunn av skriftlig evalueringsskjema ved avslutning av studieåret.
Dekanens ansvar:
Uløste saker fra utdanningsleder bringes til dekan som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.
Høgskolestyrets ansvar:
Uløste saker fra dekan bringes til høgskolestyret som vurderer og behandler sakene, og foreslår endringer / tiltak.

1.12 Veiledning
Løpende veiledning skal derfor inngå som en integrert del av læringsprosessen og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student.
De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.
Det vises til de enkelte fagplaner for tverrfaglige arbeidsformer, fagstudier i enkeltfag og praksis.
Studenter med minoritetsspråklig bakgrunn må få dekket behov for tiltak og veiledning gjennom studiet (jfr. UH-loven, § 4-3 pkt. 5)

1.13 Skikkethet
Høgskolen har ansvar for å vurdere om studentene i førskolelærerutdanningen er skikket for førskolelæreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
Departementet fastsetter kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering. Høgskolestyret har også vedtatt Retningslinjer for skikkethetsvurderingen ved Høgskolen i Nesna.

1.14 Internasjonalisering
Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er med i nettverk (Nordplus og Erasmus/Sokrates) som kan gi studenter mulighet til å ta deler av utdanningen utenfor Norge. Studenter kan søke på eventuelle stipender som utdanningen disponerer. Det gjøres særskilte avtaler med studenter som får innvilget utenlandsopphold med stipend.

1.15 Revisjon av samlet plan / fagplaner
Den til enhver tid gjeldende fagplan ligger på høgskolens hjemmeside på www.hinesna.no