Naturfag 1 og 2

Fagplan for allmennlærerutdanningen

Naturfag 1 og 2
60 studiepoeng

(30 + 30 studiepoeng)


Høgskolen i Nesna

Godkjent av Utdanningsstyret
07.02.06


Innholdsfortegnelse

Naturfag 1 og 2
1.1 Innledning
1.2 Mål
1.3 Organisering og arbeidsformer
1.4 Obligatorisk deltaking
Naturfag 1
1.5 Innhold
1.6 Arbeidskrav
1.7 Praksis
1.8 Vurdering
Naturfag 2
1.9 Innhold
1.10 Arbeidskrav
1.12 Vurdering

Naturfag 1 og 2

1.1 Innledning
Naturfag er et svært bredt fag med mange fagdisipliner. I skolen er det også både et teorifag og et praktisk fag. Dette gjør faget krevende å undervise, men samtidig er det et fag som åpner for spennende undervisning og varierte arbeidsformer som kan gi elevene verdifulle opplevelser og varige interesser og engasjement. En vesentlig forutsetning for dette er faglig og fagdidaktisk kompetanse og engasjement hos læreren. Studentene vil også bli orientert om og trekt inn i den fagdidaktiske og faglige forskningen lærerne ved naturfagseksjonen deltar i. Naturfag 1 og 2 vil bidra til å utvikle den engasjerte og kompetente læreren i naturfag.

1.2 Mål
Naturfag 1 og 2 skal kvalifisere lærere til undervisning i natur- og miljøfag i grunnskolen og naturfag i 1. klasse videregående skole. Det skal legges særlig vekt på den praktiske siden av faget, og å stimulere til undervisning som fremmer undring, nysgjerrighet og interesse for fagets mange ulike temaer og områder.

1.3 Organisering og arbeidsformer
Naturfag 60 studiepoeng består av Naturfag 1 og 2, og er et samlingsbasert studium over ett år. Studiet kan også tas som to enheter på 30 studiepoeng (1+2). Begge halvårsenhetene er bygget opp med følgende fem målområder: didaktikk, biologi, kjemi, fysikk og geofag.

I Naturfag 1 er metodikk og praktisk naturfag spesielt vektlagt. Dette gjelder i all undervisning: i felt, i forsøk og i aktiviteter på skolen. Studentene vil møte varierte arbeidsformer som forelesninger, gruppearbeid, rollespill, IKT, laboratoriearbeid og feltarbeid. Studentene skal også bli fortrolige med utstyr som brukes i felt- og laboratoriearbeidet. Dette arbeidet vil være konsentrert til 6-7 ukesamlinger. Ved feltarbeid skal utgifter til reise og opphold dekkes av den enkelte student med inntil kr 5000.

Naturfag 2 skal utdype den faglige bredden i kompetansen. Denne er nødvendig for å dekke det brede fagtilfanget naturfaget har i skolen. Studentene skal også få erfaring med hjelpemidler som IKT i naturfaget både i høgskolen og i grunnskolen. Studentene vil bli gjort kjent med ny forskning på naturfag som skolefag og vil også få mulighet til å delta i forskningsbaserte undervisningsopplegg i grunnskolen. Naturfag 2 er samlingsbasert med 5-6 ukesamlinger på Nesna. Ved feltarbeid/ekskursjoner skal utgifter til reise og opphold dekkes av den enkelte student med inntil kr 5000.

1.4 Obligatorisk deltaking
På grunn av at kursene er lagt opp med stor grad av praktiske aktiviteter, vil store deler av samlingene være obligatoriske. Alt feltarbeid, laboratoriearbeid og gruppearbeid er obligatorisk, dette utgjør ca 60 % av undervisningen. Det som er obligatorisk vil framgå av semesterplanene. Fravær fra obligatorisk undervisning, uansett årsak, skal erstattes med et tilsvarende arbeid etter avtale med faglærer.

Naturfag 1

1.5 Innhold

Naturfagdidaktikk

• Naturfag som skolefag
• Forskerspiren
• Læring i naturfag
• Tilpassa opplæring
• Planlegging av undervisning
• Vurdering

Biologi

• Generell økologi
• Økosystemer:

• Fjell
• Ferskvann
• Sjø/fjære
• Vinterøkologi
• Biologisk mangfold/ Systematikk

• Bakterier
• Encellede organismer
• Sopp
• Planter
• Virvelløse dyr
• Virveldyr
• Fisk
• Amfibier
• Krypdyr
• Fugl
• Pattedyr

Geofag

• Grunnleggende geologiske prosesser
• Istid og isbre

Kjemi

• Fenomener og stoffer
• Grunnleggende kjemi i stoffer, deres oppbygning, egenskaper og hvordan de kan reagere med hverandre. Begrepene stoffer; naturlig, kunstig osv.
• Sikkerhet i kjemilaboratoriet
• Kjøkkenkjemi
• Matkjemi
• Stoffer, deres oppbygning, egenskaper og hvordan de kan reagere med hverandre
• Enkle kjemiske beregninger

Fysikk
Newtons lover. Kraft, arbeid og energi
Partikkelmodell til å forklare viktige begreper som for eksempel temperatur, trykk og faseoverganger
"Roteloft" fysikk
Teknologi

1.6 Arbeidskrav
Følgende må være levert til rett tid og gjennomført med godkjent resultat for å kunne framstille seg til eksamen:

• Obligatoriske aktiviteter på samlingene
• Journaler, rapporter og feltdagbok
• Praksis og praksisrapport

1.7 Praksis

Her skal studentene ha ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av et tema i naturfag. Dette bør minimum ha et omfang på 8 undervisningstimer. Tema velges i samråd mellom studenter og øvingsskole. Studentene kan gjennomføre denne praksisen som et gruppeprosjekt. Dette skal dokumenteres med en skriftlig rapport hvor mål, pedagogiske og didaktiske valg gjøres rede for. Videre skal rapporten inneholde en beskrivelse av opplegget og gjennomføringen, samt en egenevaluering. Øvingslærer skriver også en kortfattet evaluering av studentenes opplegg. Rapporten skal fremlegges på første samling etter gjennomført praksis. Den bør ikke overskride 10 siders trykt tekst. Rapporten er et arbeidskrav, og vil bli vurdert til godkjent/ikke godkjent.

1.8 Vurdering

• Artsprøve

Studentene skal etter endt feltkurs kunne identifisere et utvalg karakteristiske dyr og planter. Artsprøven utgjør 20% av vurderingsgrunnlaget

• Eksamen

I tillegg til artsprøven skjer vurderingen gjennom en individuell, skriftlig eksamen på 6 timer. Eksamen utgjør 80 % av vurderingsgrunnlaget.


Naturfag 2

1.9 Innhold

Naturfagdidaktikk
Naturvitenskaplig arbeids- og tenkemåter.
Fagets situasjon i skolen og hvordan videreutvikle faget
Vurdering av lærebøker og læremidler
Jenter og gutters holdning til og interesse for naturfag
Tema- og prosjektarbeid i naturfag

Biologi
Cellen
Genetikk

• DNA-molekylet
• Den genetiske koden
• Genteknologi

Evolusjon
Havet og ressursene
Oseanografi

• Fisk og fiskerier
• Akvakultur

Kropp og helse

• Menneskekroppens bygning og funksjon
• Sanseorganer
• Fordøyelse
• Skjelett, ledd og muskler
• Nervesystemet
• Transport og regulering

• Menneskets forplantning
• Fosterutvikling
• Pubertet
• Kjønnssykdommer
• Prevensjon, abort

• Helse og sykdommer
• Ytre- og indre forsvar mot sykdommer
• Kosthold
• Rusmiddelbruk

• Førstehjelp

Geofag
Planetene og solsystemet
Vær og klima
Grotter

Kjemi
Hva er olje; hva lager vi av olje?
Konsentrasjonsangivelser som er vanlige i yrkeshygieniske forskrifter, miljørapporter og dagligliv
Syrer og baser
Antioksidanter og korrosjon; reduksjon og oksidasjon
Kjemisk likevekt
Formelbruk i grunnskoleundervisning

Fysikk
Lys og syn
Lyd og hørsel
Elektrisitet
Teknologi
Elektronikk i dagliglivet
Atom- og kjernefysikk
Fysikk i universet
Kosmologi


1. 10 Praksis

Studentene skal, så sant det er mulig, relatere praksis til en av mappeoppgavene som inngår i vurderingsgrunnlaget på enheten. Disse er individuelle oppgaver, slik at studentene vil måtte jobbe mer individuelt under praksisen på denne studieenheten. Oppgaven skal reflektere en undersøkende eller utviklende side av lærerrollen. Derfor er det aktuelt å benytte metoder som observasjon, intervju eller spørreskjemaer for å besvare definerte problemstillinger som studenten selv har valgt. Studenten skal tidlig redegjøre for sin problemstilling, og hvordan han eller hun tenker seg å gå fram for å kunne besvare den. Her vil studentene bli veiledet av faglærere ved høgskolen. Praksisen på denne enheten trenger ikke være å undervise i klasse, men kan være alternativ praksis (utvida praksisbegrep) som f.eks.

• intervjue elever og/eller voksne om forståelse av naturfaglige begrep (hverdgsforestillinger)
• lage pedagogisk opplegg til et besøk i en bedrift for en klasse og prøve ut opplegget
• lage et pedagogisk opplegg for en feltundersøkelse for en klasse og prøve ut opplegget

Studenten bør tidlig på høstsemesteret bestemme seg for hvilken type praksis han/hun ønsker slik at praksisapparatet kan hjelpe til med å skaffe klasse dersom det trengs.

1.11 Arbeidskrav

Følgende må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen:

• Deltaking på obligatoriske aktiviteter på samlingene
• obligatoriske oppgaver
• praksis

framlegging av mapper for resten av klassen der medstudentar skal være opponenter


1.12 Vurdering

Mappevurdering
En del av vurderingen vil skje gjennom mappevurdering. Hver student skal lage en egen mappe som skal inneholde 6 emner som er gitt på forhånd. 4 av emnene skal være fagdidaktiske og være innafor biologi, fysikk, kjemi og geofag. De to siste emnene kan være faglige eller fagdidaktiske, disse emnene settes opp i starten av studiet i samråd med studentene.

Alle studentene må ha laget en presentasjon av hvert av de seks emnene for å få framstille seg til eksamen. Studentene gis stor frihet i hvordan de vil presentere det enkelte emnet, men disse faktorene vil bli vurdert:

Faglighet: At det som presenteres i emnet er faglig korrekt og relevant og har en naturfaglig forankring.
Egen aktivitet: Det skal inngå resultater av egen aktivitet. Dette kan skje gjennom egne observasjoner, innsamling av materiale og utvikling av samlinger eller produkter.
Presentasjon: For hvert emne skal det klargjøres hvilken målgruppe emnet er tilrettelagt for, og det vil bli vurdert ut fra i hvilken grad man når denne målgruppa. Hvert emne kan presenteres skriftlig med et omfang på 6-8 maskinskrevne sider. Man står også fritt til å velge andre presentasjonsformer som samlinger/utstillinger, produkter, bilder, video, hjemmesider. Kreativitet vil bli tillagt vekt i vurderingen.

Den ferdige mappa skal leveres inn til fastsatt tid før eksamen. To av mappetemaene trekkes ut for formell vurdering. Dette utgjør 40% av vurderingsgrunnlaget.

Eksamen
Eksamen er en muntlig, individuell, avsluttende eksamen. Her vil studenten bli eksaminert i emner innen pensum og ett av emnene fra mappearbeidet. Eksaminasjonen vil ta utgangspunkt i ett av mappetemaene som ikke ble trukket ut til formell vurdering (se over). Eksamen utgjør 60% av vurderingsgrunnlaget.