Norsk 2

Fagplan

Norsk 2

30 studiepoeng

Høgskolen i Nesna

Godkjent av Dekan
12.05.2006


Norsk 2

30 studiepoeng
Høgskolen i Nesna

Innhald

1         Innleiing
2         Mål
3         Innhald
4         Organisering og arbeidsformer
5         Deltaking og arbeidskrav
6         Vurdering

1 Innleiing
Norskstudiet i allmennlærarutdanninga kvalifiserer, saman med andre fag og praksis, for lærararbeid i grunnskolen, samstundes som det skal gi grunnlag for vidare studium i norsk. Som morsmålsfag står norskfaget sentralt i opplæringssystemet. Språket legg grunnlaget for kommunikasjon, tenking og læring, og arbeidet med språk og tekstar formidlar kulturarv og danningsgrunnlag i samfunnet vårt. Denne fagplanen byggjer på Rammeplan for allmennlærarutdanning (2003).
Studieeininga Norsk 2 byggjer på Norsk 1 og skal gi djupare innsikt i arbeidet med språk, tekst og litteratur. Perspektivet blir utvida ved at studiet gir eit historisk oversyn som gir grunnlag for å reflektere over samspelet mellom tekst, tid og omgivnader.

2 Mål
Studiet er sett saman av tre målområde som utfyller og grip inn i kvarandre:

• Kunnskap om språk og tekst
• Språk og tekst i undervisningsperspektiv
• Arbeid med språk og tekst

Studentane skal ved å arbeide med desse tre målområda få eit grunnlag for å bli gode norsklærarar: Dei skal få utvikle seg som språkbrukarar, dei skal tileigne seg allsidig kunnskap om språk og tekst, og dei skal utvikle fagdidaktisk innsikt ut frå teoretisk kunnskap og praktisk erfaring med norskundervisning.

3 Innhald

3.1 Kunnskap om språk og tekst

Norrønt språk

• Studentar skal kunne lese og omsetje 5 sider norrønt språk i original og kunne gjere greie for grammatiske ting i tekstane

Språkhistorie

• Studentane skal lære hovudlinene i norsk språkhistorie frå urnordisk og fram til 1830

Talemål

• Studenten skal kjenne sentrale heimfestingskriterium og hovuddrag i norsk målføregeografi og lære seg å beskrive eit talemål

Dei nordiske språka

• Kjennskap til likskapar og skilnader mellom dei nordiske språka

Litteratur og litteraturhistorie

• Litteraturteori
• Lesing og tolking av litteratur i historisk perspektiv
• Litteraturhistoriske periodar

Pensumliste for litteraturstudiet skal diskuterast med studentane.

3.2 Språk og tekst i et undervisningsperspektiv

• Vurdering og formidling av litteratur
• Nordnorsk litteratur /regionallitteratur
• Arbeid med elevteksten på mellom- og ungdomstrinnet

3.3 Arbeid med språk og tekst
Dette området gjeld studenten sitt eige behov for trening i munnleg og skriftleg tekstproduksjon.
Innføring i praktisk språkbruk
Utvikling av eigen tekstkompetanse gjennom skriving i begge målformer. Det vil bli gitt to oppgåver mellom samlingane, knytt til fagstoffet, og desse oppgåvene er obligatoriske.
Gjennomføring og vurdering av eit sjølvstendig fagleg utviklingsarbeid (heimeeksamen).

4 Organisering og arbeidsformer
Norskfaget er eit omfattande fag, og ikkje alle emna kan dekkjast gjennom den timeplanfesta undervisninga. Denne undervisninga er hovudsakleg organisert som forelesing og seminar. Ein legg stor vekt på samspelet mellom teoretisk kunnskap, refleksjon og eigne erfaringar med å uttrykkje seg i ulike medium og sjangrar. Difor må studentane rekne med å delta aktivt i seminartimane med praktiske tekstoppgåver, framlegg og drøfting. Studentane vil få høve til individuell rettleiing i samband med ulike former for innlevert arbeid.
Praksis:
Studentar som tar dette studiet som eit av sine skolefag (minimum 60 studiepoeng skolefag), valfri del av allmennlærarutdanninga etter Rammeplan av 2003, skal ha 2 veker rettleia praksis pr 30 studiepoeng i faget. Praksis skal gjennomførast i grupper på inntil 4 studentar.  I utgangspunktet vil høgskolen prøve å få studentgrupper der alle har same fag, men gruppesamansetjing med studentar frå ulike studium kan skje. Eit av arbeidskrava i studiet skal vere knytt opp til praksis.
Praksis utgjør 20 t pr veke med elevane og 10 - 13 timar rettleiing.

5 Deltaking og arbeidskrav

 Det er eit obligatorisk krav at:

• studenten held eit individuelt munnleg framlegg knytt til nordnorsk litteratur
• leverer to skriftlege innleveringar i løpet av året til godkjent vurdering
• skriv eit utviklingsarbeid som inngår i sluttvurderinga (heimeeksamen)

Dei som må ha praksis (jfr. pkt. 4) må gjennomføre denne. Kva som er obligatorisk undervisning vil elles gå fram av semesterplanen.
Rammer for og krav til heimeeksamen vil bli gitt i eige skriv.

6 Vurdering
Den avsluttande vurderinga i norsk 2 byggjer på:

• Ein individuell skriftleg eksamen på 8 timar (ekstern sensor)
• Eit individuelt fagleg utviklingsarbeid / heimeeksamen (intern sensor)

Studentane skal bruke nynorsk på den eine eksamensoppgåva og bokmål på den andre. Kva for målform som skal nyttast ved den første eksamenen, bestemmer studenten sjølv.
Dei to skriftlege eksamenskomponentane tel kvar 50 % av den endelege eksamenskarakteren. Kvar komponent må vere vurdert til bestått karakter for at eksamen skal bli godkjend.