Sosialpedagogikk 2

Studieplan

Sosialpedagogikk 2

30 studiepoeng

Høgskolen i Nesna

Godkjent av Dekan
15.september 2006

Innhold

1               Innledning
1.1            Målgruppe
1.2            Opptakskrav
2               Mål
3               Praksis
4               Innhold
5               Organisering og arbeidsformer
6               Obligatorisk deltaking og arbeidskrav
6.1            Deltaking
6.2            Arbeidskrav
7               Vurdering og eksamen


1 Innledning

Studieplan i sosialpedagogikk 2 er en videreføring av studieplan i sosialpedagogikk 1 ved Høgskolen i Nesna.

Sosialpedagogisk kompetanse er nyttig på områder som oppdragelse, omsorg, opplæring, ledelse, veiledning m.m. Studiet søker å belyse menneskelige utfordringer og arbeid med mennesker ut fra en helhetlig forståelse som omfatter kulturelle og samfunnsmessige betingelser, politiske og administrative beslutninger og sosialpedagogisk praksis. Studiet vektlegger personlig utvikling og utvikling av sosial kompetanse.
Evne til samarbeid, nettverksarbeid, kommunikasjon og konflikthåndtering er sentralt i mange yrker. Utdanningen vil derfor være nyttig i mange samfunns- og yrkesfunksjoner.

1.1 Målgruppe
Lærere, førskolelærere og andre yrkesgrupper som arbeider med ledelse, læring og menneskelig utvikling. Yrkesgrupper innen sosialt arbeid og omsorgsarbeid vil være aktuelle, likedan yrkesutøvere som driver personalarbeid, miljøarbeid ol..

1.2 Opptakskrav
For opptak på studiet kreves eksamen i sosialpedagogikk 1, dvs. 30 studiepoeng sosialpedagogikk. Søkere med annen relevant utdanning/videreutdanning kan bli tatt opp etter særskilt vurdering.

2 Mål

Studiets profil
Studiet legger vekt på å øke studentenes kyndighet innen sosialt samspill generelt og konfliktarbeid spesielt, samt oppøve deres innsikt i profesjonsrollen og egen rolleutforming. Kjennskap til flerkulturelle problemstillinger inngår som en del av denne kompetansen. Studiet vektlegger videre at studentene skal få innsikt i makt- og konfliktdimensjoner på ulike samfunnsnivåer, og at de skal kunne se praksisfeltets tradisjoner og utfordringer i et samfunnsmessig, kritisk perspektiv.

Teoretisk innsikt søkes konkretisert gjennom praktiske øvelser og drøfting av praksiserfaringer. Studentene vil gjennom undervisning og eget pedagogisk utviklingsarbeid få trening i forbyggende, problemløsende og systemorienterte tilnærminger.

Gjennom studiet skal studentene:

• videreutvikle profesjonell samtale- og relasjonskompetanse
• trenes i konflikthåndtering
• få teoretiske redskaper til å forstå konflikt på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
• utvikle innsikt i ulike aspekter ved den profesjonelle hjelper-, leder- og veilederrollen
• utvikle bevissthet om egen utforming av profesjonsrollen
• utvikle evne til etisk refleksjon over profesjonsutøvelse
• få økt innsikt i sosialpedagogiske temaer knyttet til eget praksisområde
• få økt innsikt i og økt handlingskompetanse i møte med sosial og kulturell ulikhet
• få kunnskap om og erfaring med faglig utviklingsarbeid
• få kjennskap til ulike profesjoner og omsorgspolitiske tradisjoner i velferdssamfunnet
• utvikle bevissthet om egen rolle som samfunnsaktør
• utvikle evne til kritisk analyse av samfunnsmessige rammebetingelser og utvikle handlingskompetanse for endringsarbeid
• utvide kjennskapet til sosialpedagogikk som arbeidsfelt og de utfordringene faget møter i et postmoderne, flerkulturelt velferdssamfunn
• få kjennskap til nyere og pågående forskning på det sosialpedagogiske fagområdet
• få trening i å analysere gruppeprosesser, egen samspillkompetanse og egen studiesituasjon

3 Praksis

Studiet krever praksis. Studenter som ikke er i relevant arbeid, må gjennomføre ca. 3 ukers praksis ved egnet praksissted i tilknytning til det pedagogiske utviklingsarbeidet. Praksissted og praksisopplegg skal godkjennes av faglærer.

4 Innhold

Samspill og konflikt

• kommunikasjon, samhandling og konflikt
• følelsenes betydning i samspill
• samtalen som arbeidsredskap
• ulike teorier om konflikt
• praktisk konfliktarbeid - forebygging og håndtering av konflikter
• mekling, meklerrollen
• samspill og konflikthåndtering i et interkulturelt perspektiv

Profesjonsrollen

• hjelper-, leder- og veilederrollen
• danning som profesjonell kompetanse
• betydningen av egen bakgrunn og personlighet i yrkesutøvelsen
• profesjon og makt
• yrkesetiske utfordringer, omsorgs- og nærhetsetikk
• profesjonsutøveren i møte med sosial og kulturell ulikhet

Samfunnsmessige og kulturelle perspektiver

a) Samfunn og profesjon

• profesjoner i det moderne velferdssamfunnet
• det moderne menneskets utfordringer - hva er sosialpedagogikkens rolle?
• omsorgspolitiske tradisjoner: normalisering og "empowerment"
• ulike profesjoner - samarbeid og konflikt
• profesjonsutøveren som samfunnsaktør: endringsarbeid på systemnivå
• organer for konflikthåndtering på samfunnsnivå
• profesjonelle utfordringer i et flerkulturelt samfunn

b) Organisasjon, makt og politikk

• organisasjon og organisasjonskultur
• utviklingstrekk i den skandinaviske velferdsmodellen
• ideologi, politikk, makt og medier i velferdssamfunnet
• kultur, klasse, kjønn; makt- og konfliktdimensjoner
• menneskerettigheter
• globale utfordringer i et moderne demokrati

Pedagogisk utviklingsarbeid / fordyping i valgte sosialpedagogiske arbeidsfelt

• metoder i forskning og faglig utviklingsarbeid
• temaer tilknyttet aktuelle sosialpedagogiske fordypningsområder

Studiet har obligatorisk pensum knyttet til hver av temabolkene. I tillegg skal studentene legge opp et visst antall sider selvvalgt litteratur. Selvvalgt pensum skal godkjennes av faglærer.

5 Organisering og arbeidsformer

Studiet er samlingsbasert og nettstøttet. Mellom samlingene foregår kommunikasjon på nett.  Det forventes av den enkelte student at hun arbeider med oppgaver og faglig fordyping mellom samlingene. Den enkelte student må ha egen e-postadresse og tilgang til internett og kunne kommunisere med lærere og studenter via "klasserom på nett". Ved behov gis en innføring i dette arbeidsredskapet på første samling.

En del oppgaver og skriftlige arbeidskrav skal utføres i faste seminargrupper. Studiet krever aktiv deltakelse i egen seminargruppe.
Undervisningen er fordelt over 6 samlinger à 3 dager. Under samlingene brukes arbeidsformer som forelesninger, plenums- og gruppediskusjoner, muntlige studentframlegg, gruppeundervisning/gruppeveiledning, arbeid med utgangspunkt i video-opptak oa.. Ca. 1/4 av den samlede undervisningen er gruppeundervisning eller gruppebasert arbeid med lærerveiledning. I løpet av studiet skal studentene ha en individuell veiledningssamtale knyttet til egen rolle i det sosiale samspillet på studiet.

6 Obligatorisk deltaking og arbeidskrav

6.1 Deltaking
Sosialpedogogikk er et sterkt prosessrettet studium. Undervisningen er derfor obligatorisk, og det kreves minst 80 % deltakelse i undervisningen for å få studiet godkjent.

6.2 Arbeidskrav

• Gruppeprosesslogg etter fastsatt mal. På bakgrunn av denne loggen skriver seminargruppene en oppsummerende refleksjon på slutten av studiet
• Individuelt refleksjonsnotat tilknyttet emneområdet "Samspill og konflikt", omfang 3-5 s.
• Todelt gruppeoppgave: Muntlig presentasjon for klassen av selvvalgt faglig tema innen emneområdet "Profesjonsrollen". Det skrives et gruppevis refleksjonsnotat basert på den faglige presentasjonen og diskusjon i klassen (5-7 s.)
• Skriftlig grupperefleksjon tilknyttet emneområdet "Samfunnsmessige og kulturelle perspektiver" (5-7s.)
• Pedagogisk utviklingsarbeid: Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid/ innovasjonsarbeid over selvvalgt tema og levere en skriftlig rapport i tilknytning til dette. Temaet må ha utgangspunkt i studentenes arbeidsområde/praksisområde. Det pedagogiske utviklingsarbeidet skal normalt gjennomføres i grupper på 2-4 studenter. Det kan i særskilte tilfeller etter søknad gis anledning til å gjøre arbeidet individuelt. Problemstilling, metode og grovskisse skal godkjennes av faglærer. Det er 2 obligatoriske veiledninger, 1 tilknyttet problemstilling og 1 tilknyttet metode og grovskisse. Rapporten skal ha et omfang på 15-25 s., og avsluttes med en grupperefleksjon over samarbeidet .

Hver enkelt student må bidra ved gruppeoppgavene. Alle arbeidskrav må være gjennomført og bestått før en kan framstille seg til muntlig eksamen. Det settes innleveringsfrister for alle skriftlige arbeidskrav. Refleksjonsnotater som leveres innen fastsatt frist, får faglige vurderinger og kommentarer. Det gis veiledning på gruppeoppgaver.
De godkjente skriftlige arbeidskravene, med unntak av det pedagogiske utviklingsarbeidet, samles i ei mappe som leveres inn til fastsatt frist mot slutten av studiet. Studentene har anledning til å bearbeide og videreutvikle mappearbeidene helt fram til mappeinnleveringen.


7 Vurdering og eksamen

Mappevurdering
Mappearbeidene vurderes til bestått/ikke bestått.

Individuell muntlig eksamen
For å gå opp til avsluttende eksamen i faget må følgende være bestått:

• Mappearbeidene
• Det pedagogiske utviklingsarbeidet - bokstavkarakter, intern sensur

Muntlig eksamen er en faglig samtale mellom student, faglærer og ekstern sensor. Samtalen tar utgangspunkt i 2 refleksjonsnotater som studenten selv har valgt ut og laget stikkordsmessig sammendrag av. Sammendraget skal være på ca. 1 side og leveres inn i 2 eksemplarer til fastsatt frist. Under eksamen stiller faglærer og sensor spørsmål med utgangspunkt i de utvalgte mapperefleksjonene. En vil dessuten forsøke å fange studentens helhetlige forståelse innen det sosialpedagogiske fagfeltet.

Ved vurdering benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. Det pedagogiske utviklingsarbeidet og muntlig eksamen teller 50 % hver ved karaktersetting. Karakter på muntlig eksamen er utslagsgivende for endelig karakter. For øvrig vises til retningslinjer for eksamen ved Høgskolen i Nesna.
Det gis èn karakter i faget


Ved vurdering av muntlig eksamen og det pedagogiske utviklingsarbeidet benyttes bokstavkarakterene A til E for bestått, F for ikke bestått. Forøvrig vises til retningslinjer for eksamen ved Høgskolen i Nesna.