Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, 2012-2016

Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, 2012-2016.

INNLEDNING

Grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20.januar 2010, og Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning, fastsatt 1.mars 2010.

Fireårig grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning for barnetrinnet som kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Studieprogrammet har som formål å bygge opp en grunnleggende kunnskap om og forståelse for det sammensatte læreryrket, og for lærerens ansvarsfulle rolle i et komplekst og omskiftende skolesamfunn. I programmet vektlegges kreative læringsformer for kunnskapstilegnelse.

Studieprogrammets innretning er helhetlig integrert; dette innebærer at fag, didaktikk og praksis er organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig sammenkoblet gjennom hele studieprogrammet. Intensjonen er at utdanningen skal gi relevant pedagogisk kompetanse og solid fagkompetanse for å kunne beherske krevende undervisningsoppgaver, og samtidig gi et grunnlag for profesjonell videreutvikling gjennom hele karrieren i skolen.

Studieløp
Høgskolen i Nesna har som intensjon å tilby en region- og campusbasert grunnskolelærerutdanning.  Det tilbys 3 campusuker på Nesna, 6 regionsuker og 3 uker praksis i semesteret, totalt 9 samlingsuker i semesteret.

Det vil veksle mellom videoforelesninger, mellomperiodearbeid, undervisning, didaktisk arbeid med praksislærer, praksis og selvstudie.

Målgruppe

Målgruppen er søkere som vil bli lærere med grunnleggende fagkompetanse samtidig med evnen til å se den enkelte elev og velge riktige virkemidler tidlig, og som ønsker å undervise i grunnskolens barnetrinn fra årstrinn 1-7.

Opptakskrav

For å være kvalifisert for opptak til ny grunnskolelærerutdanning kreves generell studiekompetanse. Dessuten stilles det følgende karakterkrav: 
Minimum 35 skolepoeng (karakterpoeng og eventuelle realfagspoeng). Minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk og matematikk

Skikkethetsvurdering

I følge § 4-9 i Lov om universiteter og høgskoler (2005) skal studenter som er tatt opp til lærerutdanning legge fram politiattest. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen etter Forskrift for skikkethetsvurdering (2006) som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å utøve yrket som lærer.

 

FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED FULLFØRT STUDIUM

Målet for programmet er å gi det teoretiske, praktiske og dannelsesmessige grunnlaget som er nødvendig for læreryrket. Utdanningen skal bringe fram bredt kompetente lærere som skal kunne ta ansvar for grunnskoleopplæring i et helhetsperspektiv. Samtidig skal utdanningen gi kandidatene grunnlag for livslang læring, spesialisering og forskning.
 
Studiet skal sikre samfunnet kandidater som besitter den kompetansen som trengs for bevisst utøvelse av læreryrket. Dette tilsier at undervisningen som gis i størst mulig grad er forskningsbasert, faglig oppdatert og tilpasset grunnskolens behov for ulike typer lærere.
 
Kunnskaper og forståelse:                               

Kandidaten skal ha

• grunnleggende faglige og fagdidaktiske kunnskaper i norsk, matematikk og øvrige fag som inngår i utdanningen
• solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
• kunnskap om barns og unges oppvekstvilkår og muligheter for læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• bred kunnskap om læringsledelse, læreplanarbeid og undervisningsorganisering og om overgangene i barns opplæringsløp
• kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forskningsarbeid med relevans til lærerprofesjonen
• et kritisk perspektiv til teknologi- og medieutvikling, og forståelse for etiske spørsmål knyttet til digitale arenaer

Ferdigheter:                                       

Kandidaten skal kunne

• tilrettelegge for og vurdere elevenes progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever i 1.-7.trinn
• tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer, der estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse har fokus
• selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• identifisere behov hos elevene og iverksette tiltak i samarbeid med foresatte og faglige instanser
• mestre grunnleggende språkferdigheter i norsk og bruke et kvalifisert profesjonsspråk
• mestre bruk av digitale systemer gjennom produksjon, presentasjon, søking og utveksling av digital informasjon

Generell kompetanse:

Kandidaten skal kunne    

• vurdere og utvikle egen profesjonsforståelse og yrkesutøvelse, samt kritisk reflektere over skolens praksis i arbeidet med profesjonsetiske spørsmål
• bidra til profesjonelt lærerfellesskap og til utvikling av skolens yrkesetiske plattform og praksis
• stimulere til demokratiske prosesser og evne til kritisk refleksjon tilknyttet 1.-7. trinn
• bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid
• møte framtidens skole med evne og vilje til utvikling og endring

INNHOLD OG UNDERVISNING

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er et overordnet profesjonsfag som skal legge grunnlag for en samlet lærerfaglig plattform i utdanningen. Faget skal gi studentene kunnskap om lærerens rolle og skolens samfunnsmandat og om barns utvikling og læringsprogresjon. Videre skal faget utvikle en flerspektret kompetanse til å kunne utøve undervisning og håndtere kompleksiteten som kjennetegner skolens virksomhet.

Fagstudiene skal gi studentene solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring. Sammen med profesjonsfaget skal fagstudiene fremme studentenes evne til analytisk tenkning og kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, og utvikle selvstendig ferdigheter.

Fagdidaktikken bygger bro mellom vitenskapsfag og skolefag, mellom fagkunnskap og pedagogiske utfordringer knyttet til læringsledelse og barns muligheter for utvikling og læring.

Praksisopplæring skal være møtested mellom teoretisk kunnskap, praktisk utøvelse, yrkeserfaring,og faglig/profesjonsfaglig refleksjon.

Integrering av teori- og praksisundervisning

Programmet er bygd opp slik at undervisningen i alle fag integreres gjennom en felles profesjonsfaglig progresjon fra 1.- 4. studieår. Fokus for det enkelte studieår er følgende:

1. studieår: Innføring i lærerarbeidet – lærerrollen og lærerens tilrettelegging av for elevenes læring og utvikling 
2. studieår: Elevmangfoldet – utfordringer og konsekvenser for lærerarbeidet
3. og 4. studieår: Skolen som organisasjon; det profesjonelle fellesskapet, samarbeid og samhandling, profesjonsforsknings- og utviklingsarbeid; videreføring av fokus i 1.- 2. studieår.

 
Emnenes plassering i programmet - studiemodell og emneplaner

* Valgtilbudet forutsetter tilstrekkelig antall søkere og kan derfor variere fra år til år

** Ved overgang til masterutdanning ved Universitetet i Tromsø

*** Skolerelevant fag

Obligatoriske og valgfrie emner

Pedagogikk er et gjennomgående obligatorisk fag i utdanningen, fordelt over de tre første årene i studieløpet. 
Ved Høgskolen i Nesna er Norsk 1, Matematikk 1 og Engelsk 1 undervisningsfag i 1. og 2. studieår. I løpet av det første året velger studentene fagene som skal inngå i utdanningen etter 2. studieår. Igangsetting av de ulike valgfagene vil være avhengig av søkertall. Studentene må derfor være forberedt eventuelle omprioriteringer av egne fagvalg.

I det 4. studieåret gis muligheten til å velge mellom et undervisningsfag og et skolerelevant fag som halvårsstudier. Skolerelevante fag kan eksempelvis være IKT og læring, Drama, Spesialpedagogikk, Sosialpedagogikk, Internasjonalt semester eller Idrett. Etter vurdering godkjennes eventuelle innpassinger av fag fra andre høgskoler.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Forsknings- og utviklingsforankring er til stede gjennom hele utdanningen, gjennom formidling av forskningsbasert kunnskap og tilrettelegging av vitenskapelige arbeidsformer. Formålet er å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-arbeidet skal konkret ha fokus på lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene.

Bacheloroppgaven: Studentens arbeid med FoU skal konkret omfatte gjennomføring av en selvstendig og vitenskapelig skriftlig oppgave med omfang 15 studiepoeng i 3. studieår. Studenten velger et profesjonsfaglig relevant tema, der hensikten er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen.

Grunnleggende ferdigheter

I fire ulike læringsarenaer - campus, regionsamlinger, praksisskoler og læringsplattform - skal undervisningen tilrettelegges slik at studentenes egne grunnleggende lese-, skrive-, regne- og muntlige ferdigheter ivaretas og videreutvikles. Her skal de møte varierte arbeidsformer og metoder som bygger opp kompetanse til å kommunisere skriftlig og muntlig og til å framstille vitenskapelig arbeid.
Samtidig skal studiene utvikle forståelse for hvordan de som lærere kan arbeide med elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter.
Videre skal undervisningen bidra til å utvikle digitale ferdigheter hos studentene, for at de som lærere skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte, og for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet forøvrig.

GENERELT OM ORGANISERING

Studiet er bygd opp med fire ulike læringsarenaer:

Undervisningssamlinger (felles profesjons- og fagutvikling, læringsstøtte og veiledning)

På samlingene organiseres studiene som plenumsundervisning, fellesaktiviteter, arbeid i basisgrupper, praksisforberedelse/oppsummering og møter. Den organiserte undervisninga er ment å støtte tilegnelsen av stoffet, som for en stor del skjer i mellomperiodene. Faglærers og praksislærersrolle i samlingene vil være å fungere som faglig formidler, inspirator og veileder.
 
Samlingene er obligatoriske. Ved fravær fra samlinger kreves dokumentasjon i samsvar med høgskolens retningslinjer for obligatorisk undervisning. Ved frafall av faglærer pga sykdom i samlinger tilrettelegges undervisningsopplegg som erstatning for timeplanangitt undervisning.

Praksisopplæring (erfaringslæring)

I løpet av studiet skal studentene gjennomføre opplæring i praksisfeltet. Praksisopplæring foregår i grunnskolen på småskole- og mellomtrinnet. I praksisperiodene skal studentene få erfaring med de faglige og sosiale utfordringene stilles til dem i yrkesutøvelsen. Høgskolen og praksisskolen skal samarbeide om å følge opp studentenes utvikling av yrkesfaglig kompetanse, og gi veiledning slik at forventet progresjon oppnås. De praktiske erfaringene skal oppøve ferdigheter til å mestre lærerarbeidet, og samtidig danne et grunnlag for refleksjon over egen yrkespraksis.

I praksisperiodene skal faglærere og praksislærer hjelpe studentene til gradvis å bli fortrolige med yrket og få erfaringer med de arbeidsområdene en lærer har i grunnskolen. Studentene skal prøve ut sin egen teoretiske og praktiske forståelse, ved å utføre læreroppgaver i reelle læringssituasjoner.

I praksisperiodene organiseres studiene som observasjon, oppgaver i basisgrupper, undervisningsforberedelse/aktiviteter/vurdering, FoU-prosjekt og møter. Praksislærers rolle vil være å fungere som inspirator og veileder i det praktiske arbeidet. Faglærers rolle vil være gjennom praksisbesøk å følge opp studentenes erfaringer og veilede i arbeidet med praksisoppgavene.
All praksisopplæring er obligatorisk. Ved fravær i praksisperioder kreves dokumentasjon i samsvar med høgskolens retningslinjer ved fravær fra praksisopplæring.

Plan for praksis gir en nærmere beskrivelse av innholdet i praksisopplæringen.

Nettstøttet undervisning i mellomperioder (selvstudium, egenutvikling og samarbeid)

Mellom samlinger og praksisperioder foregår undervisning og veiledning gjennom Klasserom på nett (Moodle) og andre IKT-verktøy i tilknytning til denne læringsplattformen (eks Skype, web-konferanseverktøy, podcast).
Sammen med andre studieaktiviteter skal undervisningstiden i nettklasserommet utfylle kravet til full studentinnsats i mellomperiodene. Tiden brukes til systematisk arbeid med teori, verktøy og tekst. Undervisninga er ment å støtte tilegnelsen av stoffet, som for en stor del skjer gjennom studentenes eget arbeid med faglige/tverrfaglige oppgaver og selvstudier. Undervisnings-/årsplaner, fagstoff, oppgaver, timeplaner og informasjon legges i nettklasserommet. Bruk av nettklasserommet til diskusjonsrom, spørsmål til faglærere som kan være av interesse for flere, ideer til løsning på oppgaver, drøfting av faglige spørsmål (kontinuerlig i studieåret) vil være obligatorisk.
Aktuelle arbeidsmetoder på nett vil være webforelesninger, skrivesnakking (chatting), diskusjonsgrupper og nettseminar. Faglærers rolle vil være å fungere som faglig formidler, inspirator og veileder.
Studentene må ha tilgang til pc med rask Internett-tilgang og webkamera (ev hodesett og mikrofon).

Veiledning

Løpende veiledning skal inngå som en integrert del av læringsprosessen i det enkelte fag og skal ha en informerende og utviklende funksjon. Studentene må derfor få tilbud om veiledning i tilknytning til alle undervisnings- og studieaktiviteter. Veiledningstilbudet må omfatte så vel individuell som gruppevis veiledning.
De fleste studentene vil møte nye arbeidsformer i lærerutdanningen. Derfor er det nødvendig spesielt det første studieåret å legge vekt på forpliktende veiledning. Gradvis legges mer av ansvaret for å få veiledning over på den enkelte student. De veiledningsstrategiene som brukes må bygge på og aktivisere studentenes selvstendighet og ansvar slik at de kan utvikle et reflektert forhold til lærerrollen og egen atferd, og utvikle evne til egenvurdering og til fornyelse.

Utdanningsleder koordinerer studiet og har veilederansvar for studentenes studiesituasjon. Utdanningsleder skal ha minst ett møte med hver basisgruppe hvert semester.

Pensumlitteratur

Pensumtilvalg i alle fag skal tilpasses profesjonsfaglig fokus og forventet progresjonsnivå i det enkelte studieår. Pensumoversikt til hvert studieår finnes som lenke i emneplanene.

SAMARBEID OG MOBILITET

Samarbeid mellom institusjonene

Høgskolen i Nesna samarbeider med utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge som tilbyr lærerutdanning (Høgskolen i Finnmark, UIN og Universitetet i Tromsø). Samarbeidet omfatter flere ulike områder, blant annet studentmobilitet, fagområder og internasjonalisering.

Studentmobilitet

Overgang mellom lærerutdanninger
Høgskolen i Nesna legger til rette for at studentene skal kunne søke overgang til andre grunnskolelærerutdanninger i Nord-Norge. I løpet av det første semesteret i utdanningen vil studentene vil ha mulighet til å søke om overgang til grunnskolelærerutdanning for 5.-10. årstrinn.


Internasjonalisering
De nordnorske institusjonene samarbeider om å utvikle et internasjonaliseringsprogram for lærerstudenter. I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise gjennom utvekslingsprogram i det 4. studieåret. I tillegg har Høgskolen i Nesna tilbud om et internasjonalt semester (30 studiepoeng) som kan innpasses som skolerelevant fag i det 4. studieåret.

ARBEIDSKRAV OG VURDERINGSFORMER

Krav til studieinnsats og progresjon
Hvert studieår består normalt av 40 undervisningsuker, der hver uke tilsvarer ca. 40 timers studieinnsats. I dette beregnes tid til arbeid med ulike teori- og praksisoppgaver, selvstudium, studentsamarbeid, veiledning og prøving. De ulike emneplaner og undervisningsplaner angir krav til arbeidsmengde i det enkelte fag.

I grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna organiseres undervisningen i forhold til en campus og regionbasert modell; med ukessamlinger på campus og i region med nettstøttet studium i mellomperioder.

For at studenten skal få starte i 3. studieår i programmet må alle obligatoriske krav til praksisopplæring være oppfylt og eksamener til 1.- 2. studieår være bestått. Tilpassing av kravene til studentinnsats og forventet progresjon gis kun etter særskilt vurdering og ved begrunnet søknad.
Nærmere beskrivelse gis i undervisningsplanen.

Vurdering og eksamen

Studenten avlegger eksamen for 60 studiepoeng hvert studieår. Hvert årstrinn måles gjennom emneplanregulerte aktiviteter med avsluttende vurderinger. De ulike emneplaner og undervisningsplaner angir krav til arbeidsmengde og beskrivelse av vurderingsordninger i det enkelte fag.

Studentens kunnskaper og ferdigheter skal vurderes i samsvar med beskrivelsen av forventet progresjon og læringsutbytte i emneplaner og programplan. Ved karakterfastsettelse til eksamen benyttes normalt en gradert skala med karakterene A - E som uttrykk for bestått, mens F betyr ikke bestått. Det vises for øvrig til høgskolens forskrift og retningslinjer for vurdering og eksamen.

STUDIEKVALITET

For å ivareta kvalitet i studiet arbeider Høgskolen i Nesna med individuelle studieplaner, veiledning, årlig emne- og programevaluering, fagutvalgsarbeid og ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert 5. år.

Rettigheter og plikter

Studenten kan forvente at høgskolen

• gir informasjon om lærestoffet og om faglige forventninger
• gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med program- og emneplaner
• legger til rette for varierte arbeids- og vurderingsformer
• gir objektiv og rettferdig bedømming av studieinnsats
• ivaretar studentenes rett til oppfølging og medbestemmelse

Høgskolen forventer at studenten

• organiserer egen tidsbruk/arbeidstid og møter forberedt til samlinger og praksis
• skaffer seg nødvendige forkunnskaper og leser faglitteratur
• gjennomfører arbeidskrav og leverer oppgaver etter gjeldende frister og kriterier
• samarbeider med andre aktører i læringsarbeidet
• deltar i alle obligatoriske aktiviteter i de ulike læringsarenaer
• overholder taushetsplikt og ivaretar høgskolens, praksisskolens og medstudenters interesser

Ansvarlig avdeling

Avdeling for Pedagogikk og sykepleie.

Godkjent

24.03.2012, Even Næss, dekan APS