Masterutdanning Profesjonsrettet naturfag - heltidsutdanning 2 år

Tittel: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag – heltid 2 år

Omfang: 120 studiepoeng

Varighet: 4 semestre

Type studium: Påbyggingsstudium

Opptakskapskrav

Lærerutdanning eller tilsvarende utdanning på bachelornivå, med 60 studiepoengs fordypning i naturfag. 

Studenter i Grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna har fortrinnsrett til å bli tatt opp på studiet etter sitt 3. år hvis de er kvalifiserte, jamfør over.

Anbefalte forkunnskaper

Faglig og didaktisk innsikt knyttet til naturfagene.

Generell beskrivelse av studiet

Masterstudiet i profesjonsretta naturfag er et framtidsrettet studium som er utviklet med tanke på utfordringene man vil møte framover både innenfor høyere utdanning, i grunnskole, videregående skole og ellers i samfunnet.

Det blir i dag utdannet få lærere med master i realfagene, og det vil derfor være etterspørsel etter denne kompetansen i skolen. Masterstudiet representerer et tilbud innen kompetanseheving og videreutdanning for de som skal arbeide med naturfag i skolen.

Studiet tar sikte på å utdanne kandidater som kan fungere som ressurspersoner generelt innen opplæring i naturfagene, primært i grunnskolen og videregående skole, men også innen voksenopplæring, etterutdanning og andre former for opplæring og formidling.

Målgruppe

Studiet er spesielt rettet mot grunnskolelærerstudenter som ønsker å bygge på grunnutdanningen etter det 3. studieåret med en 2-årig masterutdanning. Det passer også for andre lærerstudenter, førskolelærere og lærere i grunnskolen som ønsker å utvide sin faglige og didaktiske innsikt og formelle kompetanse i naturfagene til en mastergrad.

Studiets oppbygging

Studiets oppbygging, obligatoriske emner:

Fordypningsemner

Studenten skal velge fordypningsemner tilsvarende 20 studiepoeng innen et fagområde. Cellenes biologi, kjemi og genetikk (10 stp, obligatorisk) kan inngå både i kjemi og i biologifordypning. Fordypningsemnene er nærmere presenterte nedenfor.

Høgskolens studieprogram viser hvilke valgemner som tilbys i det enkelte studieår.

Tilsvarende naturfaglige emner fra andre høgskoler eller universitet kan godkjennes basert på enkeltvis vurdering av faglig innhold og innpassing i forhold til masterprogrammet.

Progresjon i studiet
Studiet består av både faglig og didaktisk fordypning. I de to første semestrene er hovedfokuset på de naturfaglige emnene for å gi studentene det nødvendige faglige grunnlaget i studiet, mens de to siste semestrene har større fokus på vitenskapsteori, naturfagdidaktikk og masteroppgaven. Naturfagdidaktikk i første og andre semester gir nødvendig grunnlag for planlegging og forberedelse av masteroppgaven. Vitenskapelig metodikk i tredje semester skal gi studentene kunnskap om metoder og redskap for arbeid med oppgaven. Spesialpensum i naturfagdidaktikk skal både være knyttet til problemstillingen i oppgaven, og til nyere forskningslitteratur, og vil bli arbeidet med parallelt med oppgaven. Aktuelle masteroppgaver blir presentert for studentene mot slutten av 2. semester og de skal da velge oppgave og kan begynne med innsamling av relevant litteratur.

Om særskilte forhold taler for det, kan det etter søknad fra studenten gjøres individuelle tilpassinger. Her vises det til retningslinjer i høgskolens studiehåndbok for studenter.

Læringsmål

Masterstudiet i profesjonsretta naturfag skal være en fordypning i fagdidaktikk i naturfag og spesialisering innenfor vitenskapsområdene fysikk, kjemi og biologi. Det er et mål for studiet å ivareta hele bredden i naturfaget.

Kompetansen til studentene etter fullført studium

Studentene skal ha en faglig kompetanse som dekker hele naturfaget, og ei spissing innenfor et av fagområdene fysikk, kjemi eller biologi. De skal også ha en solid fagdidaktisk kompetanse og ha innsikt i nyere, sentral forsking på feltet. Gjennom et selvstendig arbeid med masteroppgaven skal de få kunnskaper, erfaringer og kompetanse til å lede forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, samt at de skal ha grunnlaget for studere videre til doktorgrad (PhD).

De valgfrie fordypningemnene (samt NAT 431 Cellenes biologi, kjemi og genetikk), skal både gi studentene en større total bredde enn det de får gjennom 10 stp emnene i fysikk, kjemi og biologi, og en mer spesialisert kunnskap innenfor temaene for hvert enkelt emne. De valgfrie fordypningsemnene skal være med å bygge opp den totale kompetanse til studenten med hensyn på faglig innhold, metoder og didaktisk tenkning, og læringsmålene under er derfor også retningsgivende på enkeltemnenivå.

Kunnskap

Studenten skal:

• ha avansert faglig kunnskap samt økt breddekunnskap innenfor alle naturfagets disipliner (biologi, fysikk og kjemi) samt innenfor naturfagdidaktikk
• ha inngående kunnskap om naturvitenskaplig arbeidsmetoder og naturvitenskap i samfunnet
• ha spesialisert innsikt innenfor valgt fordypning innen biologi, fysikk og/eller kjemi

Ferdigheter

Studenten skal

• kunne anvende naturvitenskaplig kunnskap til å analysere naturvitenskaplige kontroverser i samfunnet
• kunne bruke relevant forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte i egen undervisning
• kunne arbeide selvstendig med utvikling av naturfaget i skolen, og ha inngående forståelse av varierte undervisningsmetoder i naturfag.
• kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsarbeid i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og anerkjente forskningsmetoder

Generell kompetanse

Studenten skal

• kunne analysere naturfaglige problemstillinger i forhold til bærekraftig utvikling, miljø og HMS (helse, miljø og sikkerhet).
• kunne lede arbeid med utvikling av de forskjellige delene og helheten i faget i skolen, og være en ressursperson for de øvrige lærere på skolen.
• ha inngående fagdidaktisk kompetanse og ha innsikt i nyere, sentral forskning på feltet, og kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter i skolen.

Arbeidsformer

Studiet er organisert som et løp over to år (totalt 120 poeng). Studiet er bygd opp av fire hoveddeler:

-      obligatoriske naturfaglige fordypningsemner (40 stp)

-      valgbare naturfaglige fordypningsemner (20 stp)

-      naturfagdidaktiske emner og metode (20 stp)

-      masteroppgave innenfor naturfag­didak­tikk med litteratur (40 stp)

Det er lagt opp til at de teoretiske emnene blir gitt som en kombinasjon av samlingsbasert- og nettbasert undervisning og veiledning, med separate eksamener i hvert emne. Deltagelse på samlinger er obligatorisk. Arbeidsformene vil variere etter hva som er hensiktsmessig i de ulike emnene, med aktivitetsbasert læring, arbeid individuelt og i grupper, selvstudium, forelesinger, framlegg og seminar som hovedelement. Veiledning fra faglærer blir gitt på individuelle og gruppebaserte oppgaver innenfor de enkelte emnene, og omfanget av veiledning er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

Vurderingsformer

De ulike studieemnene gjør greie for vurdering og eksamensform. Studentens kunnskaper og kompetanse skal vurderes i samsvar med beskrivelsen av forventa progresjon og læringsutbytte i emneplaner og programplan. Ved karakterfastsetting til eksamen benyttes en normal gradert skala med karakterene A - E som uttrykk for bestått, mens F betyr ikke bestått. Det vises for øvrig til høgskolens forskrift og retningslinjer for vurdering og eksamen.

Masteroppgaven

Det kreves at hoveddelen av de emnene (minst 50 stp) er gjennomført før studenten kan begynne på selve masteroppgaven. Det vises for øvrig til egen emneplan for oppgaven (NAT 490) og Retningslinjene for masteroppgaven i profesjonsretta naturfag.

Masteroppgaver med karakter A-C publiseres i Brage, høgskolens elektroniske arkiv. Se mer informasjon: http://www.hinesna.no/node/3960

Kvalitetssikring av studiet

Mastergradsstudiet vil bli kontinuerlig evaluert. Alle enkeltemnene skal ha studentevaluering etter at undervisninga i emnet er gjennomført. Evalueringen vil i hovedsak skje gjennom skriftlig tilbakemelding fra studentene. Det skal lages en evalueringsrapport for kvart emne etter at de er gjennomført. I tillegg til evaluering av enkeltemnene vil hver student bli bedt om å gi en sluttevaluering av masterstudiet.

Studentene velger årlig en tillitsvalgt for masterstudiet som har ansvar for å bringe videre innspill og kritikk fra studentene til høgskolen. Det skal også hvert år velges studenter til et fagutvalg som skal evaluere gjennomføring av emnene og komme med fremlegg til endringer i studieplanen. Alle lærere som har hovedansvar for undervisningen eller har veiledningsansvar skal møte i fagutvalget. Endringer i studieplanen skal legges frem for dekan som fatter endelig vedtak om endringer i planen.

Vilkår for gjennomføring av studiet

Opptak til studiet gir studenten studierett basert på en utdanningsplan fra høgskolen. Utdanningsplanen regulerer vilkåra for studierett og tap av studierett.

Fører til grad

Master

Ansvarlig avdeling

Avdeling for pedagogikk og sykepleie

Godkjent

17.11.2011, Even Næss dekan APS