Matematikk 1B

Emnekode: MAT112

Emnetype: Vurdering

Omfang: 15 studiepoeng

Antall semester: 1

Startsemester: Vår

Studium

Matematikk 1B er ett av to emner som til sammen utgjør halvårsenheten Matematikk 1 (30 stp)

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved gjennomført studium skal studenten:

• Undervisningskunnskap i geometri og måling, funksjoner, statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk.
• Kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget.
• Kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangen mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole.
• Kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn.
• Innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler.
• Kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av funksjons- og sannsynlighetsbegrepet.

Ferdigheter

Ved gjennomført studium skal studenten:

• Kunne vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene.
• Kunne kommunisere med elever, enkeltvis og u ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap.
• Kunne analysere og vurdere tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring.
• Kunne forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker.

Generell kompetanse

Ved gjennomført studium skal studenten:

• Forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling.
• Innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• Innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn.

Faglig innhold

Funksjoner:

• Modellering
• grundig arbeid med funksjonsbegrepet

Geometri og måling

• transformasjoner, konstruksjoner, enkle bevis og resonnement
• oppbygging av aktuelle måleenheter, måling som verktøy og måleusikkerhet

Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk

• arbeid med sannsynlighetsbegrepet gjennom studium av kombinatorikk, modeller og konkretisering av sammensatte forsøk
• ulike diagrammer, sentralmål, spredningsmål og kritisk holdning til statistikk

Til alle temaene ovenfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at temaene tilknyttes mellom- og ungdomstrinnets matematikk. Studentene skal bli kjent med elevenes tenkemåter og bidra til elevers undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk.

Innenfor didaktikk

• Innsikt i forskningsbasert kunnskap om hvordan elever utvikler, bruker og kommuniserer matematisk kunnskap.
• Kunnskap om kjente problemer knyttet til elevenes matematiske tenking generelt og spesielt knyttet til, funksjonslære, sannsynlighetsbegrepet og standard algoritmer
• Kunnskap om sentrale trinn i elevenes kunnskapsutvikling innen geometri og måling
• Kjennskap til hvordan elever resonnerer
• Kjennskap til språket og kulturens betydning for læring av matematikk
• Forskningsbasert innsikt i ulike måter å organisere og tilpasse matematikkundervisningen
• Kunnskap om ulike måter å uttrykke funksjoner på (formel, tabell, graf, praksis) og betydningen dette har for undervisningen av funksjonslære
• Kunnskap om hvordan man kan evaluere underveis og kjennskap til aktuelle kartleggingsmateriell og tolkning av disse basert på en matematikkdidaktisk struktur
• Kjennskap til hvordan IKT kan brukes i undervisningen av geometri, funksjoner og statistikk og sannsynlighet
• Kjennskap til etnomatematikk

Praksis

Nei.

Arbeidsformer

Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som forelesninger, oppgaveregning og diskusjoner. IKT skal inngå som en sentral del i arbeidet med matematikkstudiet. På samlingene vil didaktiske oppgaver bli høyest prioritert.

Målet er å oppnå en dyp og detaljert forståelse av hva som skal til for å lære matematikken på mellom- og ungdomstrinnet. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt.

Mellom samlinger vil det være obligatorisk nettstøttet undervisning.

Krav til arbeidsinnsats

Fordeling av forventet arbeidsmengde:

Undervisning                                                                            75 timer

Praksisoppgaver                                                                      35 timer

Obligatoriske innleveringer, øvingsoppgaver inkl.          200 timer

Pensumlitteratur                                                                    130 timer

Vilkår for å gå opp til eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

• En godkjent mappe med ca. 4 obligatoriske oppgaver, der hver oppgave er på 1200 ord +/- 20 %. Oppgavene knyttes til teori og praktiske aktiviteter innenfor matematikk.

Eksamen

Muntlig, individuell eksamen på 45 minutter. Vekting: 100 %

Kandidaten vil i forkant av muntlig eksamen få utlevert oppgave/tema. Kandidaten legger fram en 20 minutts presentasjon av sitt arbeid med oppgave/tema. Resten av eksamenstiden brukes til faglige spørsmål til presentasjon og pensum for øvrig.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter

Tilbys som enkeltemne

Ja

Åpent for privatister

Nei

Studiepoengsreduksjoner

Dersom studenten har Matematikk 1, 30 stp i allmennlærerutdanningen, Matematikk 1 for GLU 1-7, Matematikk 1 for GLU 5-10, eller Matematikk 1 fra tidligere, eller tar emnet parallelt med dette emnet vil studenten få 15 studiepoengs fratrekk fra dette emnet.

Ansvarlig avdeling

Avdeling for Pedagogikk og sykepleie

Godkjent

23.05.2012, Even Næss dekan APS