Høgskolen i Nesna
8700 Nesna
Tlf: 75057800
Faks: 75057900
postmottak@hinesna.no
veiledning
Mentoropplæring – pedagogisk veiledning, del 2
Even Næss
Mentorutdanning del 2 - 20 studiepoeng, er en påbygging til Mentorutdanning del 1, (10 studiepoeng).
Forkunnskapskrav:
Målgruppe for Mentorutdanning 2 er førskolelærere og lærere som har påbegynt videreutdanning som mentor eller veileder, eller som ønsker å ivareta en støttefunksjon som mentor for nyutdannede lærere, jf. St.meld. 11 - 2008/09 og St.meld. 41- 2008/09
Læringsutbytte
Etter fullført utdanning har studenten oppnådd:
- Kunnskap om profesjonell utvikling og utfordringer knyttet til overgang fra utdanning til yrke.
- Kunnskap om veiledning, kommunikasjon og samspill.
- Kunnskap om læring og innovasjon.
- Ferdigheter i å planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser.
- Ferdigheter i å støtte og utfordre de nyutdannede lærerne på de sakene, temaene eller utfordringene de nyutdannede ber om veiledning på
- Generell kompetanse i å kunne kritisk reflektere over veiledningens bidrag til nyutdannede læreres profesjonelle utvikling
- Generell kompetanse i å kunne kritisk reflektere over veiledning som bidrag til innovasjon og fornyelse av barnehagen og skolens virksomhet
- Generell kompetanse i å vurdere og bruke relevante forskningsresultater som grunnlag for kvalifisert veiledning
Faglig innhold
Formålet med mentorutdanningen er å kvalifisere til veiledning, for videre å ivareta oppgaven med å gi en tettere oppfølging av den nyutdannede læreren. I rollen som mentor skal veilederen bidra til å lette overgangen fra utdanning til yrke. Samtidig skal mentoren være en likeverdig kollega som yter støtte til den nyutdannedes videre profesjonsutvikling, gjennom samtaler og praktisk handling. Påbyggingsstudiet er tenkt som en videre utvikling av en veiledningskompetanse med fokus på den nyutdannedes progresjon i lærer/førskolelæreryrket.
Utvikling av ferdigheter i veiledning forutsetter at studentene gis anledning til å planlegge og selv prøve seg ut i veiledningssituasjoner for å kunne analysere egen virksomhet og fungere godt i veiledersamtalen. Veileders rolle og funksjon vektlegges. Ferdighet til refleksjon og handling i ulike veiledningssituasjoner bidrar til at studenten får erfaringer med nye sider av veilederrollen. Studentene vil få veiledning i forbindelse med sitt faglige utviklingsarbeid på egen skole eller barnehage.
Studieemne 1: Etikk og veiledning
- Observasjon og vurdering
- Etiske dilemmaer i veiledningen og veiledning på etiske dilemmaer
- Verdisyn og handling i etiske problemstillinger
- Motprosesser, konflikter og konflikthåndtering
Studieemne 2: Veiledningsmetodikk og selvevaluering
- Kritisk tenkning, analyse og refleksjon i forbindelse med veiledning
- Refleksjon over egen yrkesutøvelse
- Videre om veiledningsteorier, ulike veiledningstradisjoner og metoder
- Konstruktivistisk veiledning. Teori og metode.
- Veiledning i et aksjonsforsknings- og aksjonslæringsperspektiv.
Studieemne 3: Læring, lærerarbeid, profesjonskunnskap og dannelse
- Barnehage og skole som system og organisasjon
- Refleksjon og veiledning i lærerutdanningen
- Profesjonsutvikling
- Dannelse, rolleforståelse og endringsprosesser
- FOU-arbeid
- Samarbeid med hjemmet
Arbeidsformer
Studiet er organisert i 3 studieemner på til sammen 20 studiepoeng. De tre studieemnene vil kjøres parallelt, dvs. at temaer fra hvert studieemne vil bli gjennomgått på hver samling. Arbeidsmåtene veksler mellom veiledningsøvelser, samtaleundervisning, gruppearbeid og teoriformidling.
Høgskolen bruker læringsplattformen Moodle som arbeidsområde for støtte i mellomperiodene. Klassen vil få sin egen side på Moodle, hvor det legges ut relevant informasjon og innlevering av arbeidsoppgaver skjer.
Mellom samlingene arbeider studentene med gruppeoppgaver tilknyttet undervisningstema. Dessuten skal hver studentgruppe gjøre et utviklingsarbeid knyttet til veiledning på egen arbeidsplass. Det forventes at studentene i tillegg arbeider systematisk med oppgaver og pensum mellom hver samling.
Hvordan skrive litteraturliste
Denne veiledninga viser hvordan du refererer til ulike kilder fortløpende i en tekst og hvordan du henviser til ulike typer kilder i litteraturlista. Veiledninga bygger på 6. utgave av APA (American Psychological Association, 2010). Stilen er tilpasset norske rettskrivningsregler.
Hvordan referere til kilder i teksten?
Referansestilen APA er en forfatter-år stil. Forfatters (evt. forfatteres) etternavn og årstall for utgivelsen skal oppgis når du henviser til kilder underveis i oppgaven din.
Innenfor APA-systemet er det to måter å henvise til en referanse på i den løpende teksten.
Veiledning i bruk av ISI Web of Knowlegde
Søkefelt:
Topic
Det søkes etter ord i titler, emneord og abstract. Eks. fisheries eller fish*. Bruk av stjerne gir treff på alle ord som begynner med fish.
Author
Forfatternavn skrives med etternavn (mellomrom) initial(er). Eks. Olsen AI eller Olsen A*. Bruk av stjerne gir treff på alle initialer som begynner med A.
Publication name
I dette feltet kan du søke på tidsskriftnavn. Du kan søke på hele eller deler av tidsskriftnavnet.
Klikk på Add another field for å søke i andre felt som Title, Group author, Year published, Adress, Language og Document type. »Les mer


