2012

Emnet består av tre område som ein må sjå i samanheng. Felles for emnet er at ein nærmar seg desse områda i eit vekselspel mellom fagteori, didaktisk refleksjon og praktisk arbeid med språk og tekst.

Litteratur og lesing
I dette området arbeider studentane med litterær teori, med lesing og tolking av skjønnlitteratur og sakprosa med vekt på nyare litteratur for born og unge. Studentane skal arbeide med analyse av samansette tekstar i bøker og i multimedium. Tekstlesing dannar grunnlaget for den litterære samtalen og for refleksjon kring ulike tilnærmingar til tekstarbeid i skulen.
 

Språk og kommunikasjon
Dette fagområdet handlar mellom anna om grammatikk, språkleg variasjon og utvikling, om kvifor og kvifor ikkje språk kommuniserer. Ein arbeider med ulike typar språk og den identitetsskapande funksjonen som språket har, men undersøker òg korleis språket kan verke utstøytande.

Lesing og skriving
Studentane arbeider med å utvikle eigen skrivekompetanse i ulike sjangrar, med leseforståing, lesestrategiar, lesemotivasjon, sjangrar og sjangerundervisning.

Emnet består av tre område som ein må sjå i samanheng. Felles for emnet er at ein nærmar seg desse områda i eit vekselspel mellom fagteori, didaktisk refleksjon og praktisk arbeid med språk og tekst.

Litteratur og lesing
I dette området arbeider studentane med lit terær teori, med lesing og tolking av skjønnlitteratur og sakprosa med vekt på nyare litteratur for born og unge. Tekstlesing dannar grunnlaget for den litterære samtalen og for refleksjon kring ulike tilnærmingar til tekstarbeid i skulen.

Språk og kommunikasjon
Dette fagområdet handlar mellom anna om grammatikk, språkleg variasjon og utvikling, om kvifor og kvifor ikkje språk kommuniserer. Ein arbeider med ulike typar språk og den identitetsskapande funksjonen som språket har, men undersøker òg korleis språket kan verke utstøytande.

Lesing og skriving
Studentane arbeider med å utvikle eigen skrivekompetanse i ulike sjangrar, med leseforståing, lesestrategiar, lesemotivasjon, sjangrar og sjangerundervisning.

Hovedvekt i studiet vil være på setningsoppbygning og forholdet mellom mening og form. Dette synliggjører et tydelig forhold mellom teori og praksis som finnes i språkstudiet. Varianter av engelsk blir også et tema. Engelsk språkhistorie vil utdypes for å skape bedre forståelse for moderne engelsk. Det kreves en del selvstudium i forhold til grunnleggende grammatikkbegrep og -øvelser.

Organisering
Studiet gjennomføres i tre ukessamlinger med nettstøtte i vårsemesteret. Det er obligatorisk frammøte på samlingene.

Dersom du ønsker å søke opptak på enkeltemner gjøres dette via høgskolens søknadsweb.

Sentrale tema i emnet

• Kommunikasjonsteori og utvikling av kommunikasjonsferdigheter
• Veiledningsformer og faser
• Veiledningsmetodikk
• Ulike sider ved yrkesfaglig veiledning
• Grunnleggende innføring i veiledning av nyutdannede
• Yrkesetiske avveininger

Organisering

Studiet er samlingsbasert og nettstøttet. Deltakerne vil bli organisert i basisgrupper.

Arbeidsformer

Det viktigste innholdet i studiet ligger i sammenkoplingen mellom teori og praksis og i refleksjon over veiledningssituasjoner. Arbeidsmåtene veksler mellom veiledningsøvelser, samtaleundervisning, gruppearbeid og teoriformidling. Eksamen vil bli en større, skriftlig oppgave knyttet til studentenes eget veiledningsarbeid.

Studiet er delt i to emner:

Emne 1: Utdannings- og yrkesutdanning 15 stp. Høsten 2013

Emne 2: Rådgivning og innovasjon 15 stp. Våren 2014

Det første emnet kan tas separat.
 

Organisering og arbeidsformer
Rådgivning 2 har 6 studiesamlinger a 4 dager. Under samlingene benyttes undervisningsformer som forelesninger, plenums- og gruppediskusjoner, øvelser, demonstrasjoner, gruppeveiledning, muntlige studentframlegg o.a. Mellom samlingene benyttes Klasserom på nett og andre nettverktøy som arbeids- og kommunikasjonsmiddel. Det kreves aktiv deltakelse i samarbeidsgrupper og gjennomføring av refleksjonsoppgaver tilknyttet ulike delemner.

Studiet følges via videokonferanse fra lokale studiesentre og er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nesna og studiesenteret.no. Se fylkesvis oversikt over lokale studiesentre på www.studiesenteret.no. I tillegg kan studiet følges via videokonferanse fra Høgskolen Nesna og avdeling Mo i Rana.

Oppstartsamling og ev. en samling i vårsemesteret legges til Campus Nesna

Studiemodell:

Oppgave
I løpet av studiet skal studentene skrive en individuell, veiledet bacheloroppgave/ fordypningsoppgave med et omfang på ca 20 - 25 sider. Oppgaven skal ha et innovasjonsperspektiv i forhold til praksis. Den skal være relatert til både praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor den valgte fagfordypningsdelen, og er således knyttet til denne. Oppgaven kan omfatte en undersøkelse, et evalueringsarbeid eller gjennomføring av et innovasjonsarbeid i forhold til spesialpedagogisk praksis.

Feltarbeid
I løpet av studiet skal studentene gjennomføre et feltarbeid med et omfang på til sammen 3 uker. Feltarbeidet kan gjennomføres sammenhengene eller fordeles over hele studieåret. Feltarbeidet skal ha et innovativt perspektiv i praksisfeltet, og kan være en undersøkelse, et evalueringsarbeid eller gjennomføring av et innovasjonsarbeid. Organisering og arbeidsmåter Studieåret organiseres gjennom seks studiesamlinger - tre samlinger i høstsemesteret og tre samlinger i vårsemesteret à fem dager der en av dagene på hver samling er avsatt til faglig veiledning. Studieorganiseringen veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, demonstrasjoner, studentframlegg og case-drøftinger Det vil også foregå studieaktivitet på nett. Det stilles krav om at studentene har tilgang på Internett.

• Pedagogisk grunnlagsforståelse
• Lærings- og utviklingsteorier.
• Barns utvikling
• Kommunikasjon og gruppeprosesser
• Sosialpedagogikk og spesialpedagogikk som arbeidsfelt
• Sosialisering
• Funksjonsvansker, lærevansker og utviklingshemming
• Didaktikk, læreplaner og tilpasset opplæring
• Yrkesetikk, likeverd og inkludering

Studiet legger vekt på forskningsbasert kunnskap om ledelse av barnehagen, og inneholder fire hovedområder:
• Barnehagen som en lærende organisasjon
• Pedagogisk lederskap
• Personalfaglig lederskap
• Arbeidsmiljø, tilrettelegging og oppfølging

Læringsformer
Lærings- og arbeidsformer som fremmer selvstendig refleksjon og arbeid med problembaserte utfordringer i forhold til praksis vektlegges gjennom: Forelesninger, veiledning individuelt og i gruppe, selvstudium, gruppearbeid, praksis og egenutvikling.

Organisering
Studiet er organisert i samlinger med nettstøtte.

Hovudfaget er sjukepleie. Andre fag er anatomi, fysiologi, biokjemi, sjukdomslære og patologi, mikrobiologi, hygiene, førebyggjande helsearbeid, psykologi, sosiologi, sosialantropologi, lovgiving, filosofi, vitskapsteori, forsking og forskingsmetode. Det er ein føresetnad at delar av pensumet blir tileigna ved sjølvstudium. I sjukepleiarutdanninga vert det lagt vekt på aktiv deltaking frå studentane gjennom alternative pedagogiske opplegg og samhandlingsprosessar som drama, musikk, dans/rørsler og forteljingar. Den einskilde student si evne til etisk refleksjon, livserfaring og eiga utvikling er vesentleg i danninga til sjukepleiar.